Er folk totalt bevisstløse?

Hadde en diskusjon med tre eldre herrer om innvandring generelt. Og arbeidsinnvandring spesielt, som var deres poeng. I løpet av få ti-år har Norges befolkning økt med 1/2 million innbyggere. Innvandring fra Sverige er foreløpig ikke et problem. Vi er svært lik svensker kultur-messig. Vi snakker dessuten deres språk og omvendt. Det samme med danskene, som ennå ikke i samme utstrekning har gjort inntog på det norske arbeidsmarkedet. Der de finnes i serviceyrker og i helse-sektoren.

Å analysere invandringens problemer har flere sider. Og siden jeg ikke skriver for eliten men for mora og faren din og tanta di; så burde retorikken være enkel å fatte. Hva gjelder noe så enkelt som det faktum at innvandrere medfører store utgifter for Norge; så finnes blant annet Brochmann-rapporten, som forøvrig ble dysset ned fortere enn folket fikk tid til å reagere. Den var nemlig ikke politisk korrekt. Akkurat som 22. juli-rapporten vil dagens regjering hevde at «de hadde bedt om den, så hvorfor skal vi da anklage dem for ikke å ta ansvar for den?» Denne formen for retorikk kalles herske-teknikk. Den undergraver folks intellektuelle evner. Og den setter en rask stopper for ytterligere debatt. «Vi ba om rapporten». Underforstått; hvorfor skulle vi være redd for å lese den?

En av motdebattantene hevdet at Norge som oljenasjon ikke hadde overlevet om ikke vi hadde akseptert innvandring med kunnskap innfenfor dette feltet. Helt enig! Men hvor mange av 1/2 million innvandrere er dette snakk om? I byggebransjen importerte vi polakker. De omtales som snekkere. Trenger vi disse? Jo er svaret, men dette er ikke hele sannheten. Det bygges idag for alle. Men knapphet på boliger ser vi i takt med stadig flere innvandrere. Det ene medfører altså det andre. Ergo: vi trenger ikke polakker til å bygge boliger så lenge ikke behovet er til stede. Dette er jo enkel logikk. Selv tanta di burde forstå det resonnementet.

Og som om ikke dette argumentet holder, så må vi selvsagt se i øynene at med innvandring følger gjenforening. Ta f eks somaliere. Ikke bare har de sørget for å få norsk statsborgerskap og alt hva dette medfører av forpliktelser for Ola og Kari, nei, de er så frekke at de inviterer hele slekta hit. Og som ikke det er nok så føder de unger som kaniner. Så ergo: vi må bygge enda flere boliger. I Oslo spesielt er denne problematikken nå så stor - at etnisk norske studenter ikke makter å få seg tak over hodet. Dette regnestykket burde være enkel nok. Men det tiltross velger mange å dra nisse-lua ytterligere ned over pannebrasken.

Vi var i mange år en nasjon med 4,5 millioner innbyggere. Folk dør i takt med at det fødes barn. Antallet innbyggere vokser ikke nevneverdig i løpet av et par ti-år. Ergo har vi heller ikke hatt problemer med å få oss tak over hodet i Oslo; innen ytter-grensene ble åpnet for alle som kunne krype og gå. Og verre blir det unektelig. Etniske norske familier med barn burde nå ikke lenger tenke på å slå seg ned i Oslo. Ever!

Kriminaliteten øker i takt med innvandringen; og igjen dette gjelder ikke svensker og dansker; våre brødre og søstre. Dette gjelder mennesker vi overhode ikke har noe til felles med. Det kan heller ikke benektes at rasismen er markant stor i minoritets-miljøene. Vi vet at blant muslimer ligger hatet mot kristne og jøder latent. Svært latent. Jøder ser helst at jøder gifter seg med jøder. Og innen kristne miljøer ser man helst at man finner seg en make innenfor miljøet.

Dette er ikke noe oppsiktsvekkende, det fordi det kristne fellesskapet har sine egne særheter. Dette skaper imidlertid ikke problemer i et norsk samfunn. Vi tror tross alt på den sanne Gud hva enten man kaller ham Jahve/Jehova eller Herre. Det må ha vært en grunn til at menneskene ble spredt for alle vinder etter at de prøvde seg på å bygge Babels tårn. Gud grep inn; og de snakket plutselig forskjellig språk. Israelerne fikk på den tiden streng beskjed om ikke å menge seg med landets befolkning undertiden de var på vandring.

Mellom kristne medfører ikke dette et hat innenfor samme nasjon. Islam derimot er et problem i de landene som dyrker Muhammed og det fordi de tilhører ymse utskudd; shia, sunni, shit eller hva de nå kaller seg. Og innad i Irak kriger de seg imellom pga det faktum. Så hvordan skal vi kunne leve i fordragelighet i Norge med så mange trosretninger? Og som sagt med ytterligere innvandring og bosetting – dessto flere boliger, skoler, barnehager, sykehjemsplasser, større sykehus (hvor skal vi få personalet fra, forresten; fra Afrika?) Minoritetskvinner vil vi aldri få i arbeid. Dette strider mot ideologien deres.

Denne sosialistiske røde regjeringen; som ikke evner å holde hodet over vannet, evnet heller ikke å forutse hvilke problemer denne perverse innvandringen ville medføre. Ergo lager de nå regler for hvordan vi skal forholde oss til denne problematikken som stadig vokser oss over hodet. Eksemplet med at folk nå presses til å lage barn på bestemte tider av året; for at det ikke skal skapes kaos for barnehagene. - Æhh... er det mulig?

Politiet gjør så godt de kan

Dette blir jeg mer og mer overbevist om. Når 22/7-rapporten lå på bordet, så vi at bordet selv fanget. De frekke politikerne som idag sitter i regjering manipulerte med ett motiv; og det var å fremstå som underlegen og uskyldig. Idag svarer de samme: «Vi ba jo om rapporten selv, så hvordan skal dette kunne brukes mot oss?» Min oppfatning av denslags manipulering er at det grenser til psykopati. Les Grethe Nordhelles bok: «Manipulasjon». Hun hevder forøvrig der at grensen mellom manipulasjon og psykopati er utydelig. Jeg vil hevde at det er manipulasjon som gjør en person til en psykopat. De er som man sier: villig til å gå over lik.

Slutt og hets politiet; de gjør så godt de kan. Den mannen som burde stå skolerett er tidligere justisminister Knut Storberget. Han neglisjerte ethvert utspill fra politiet om å få mer penger. Penger er kluet her og ikke minst; kluet i 22/7-saken. Det ble ikke brukt penger der man burde sette inn støtet; i de årene som Jens Stoltenberg har ledet dette landet. Dette er og må bli konklusjonen av den slendrian som vi nå ser avsløres i all sin gru. Utøya kan stå som ett skrekkeksempel på konsekvensen av ett lederskap som endte i blodbad; der deres egne potensielle ungdomspolitikere fikk unngjelde.

Penger er kluet overalt der vi nå ser at landet forvitrer. Og det eneste partiet som kan slå seg på brystet med å ha satt dette på agendaen er Fremskrittspartiet. Ingen andre; heller ikke Høyre med sin unnvikende politikk.

I Oslo spesielt er folk plaget av utenlandske tiggere. Ikke bare tigger disse; de spytter (les min egen historie her) «spytting på Aker brygge». De plager oss og butikkeiere med plagsom støy ved bruk av trekkspillet der de maler og maler på «Gudfaren». I Lillehammer har man nå gått lei. I Oslo har man gått lei. Politiet sender ut sine folk hvis de har tilgjengelige ressurser, til å fjerne disse plagsomme elementene.

Men hva kan de gjøre? Disse gærne sosialistene nekter å gjeninnføre den loven som kunne løst de problemene vi nå har med rumenske plageånder. Disse som politiet flytter fra sted til sted. Det må være pinlig å være politimann - og for oss borgere å høre at de ikke har hjemler til å kaste dem på hue og ræva ut av landet. For få dager siden ble en høytstående tjenestemann intervjuet av venstre-sidens uærlige journalister, som lurte på hva politiet ville gjøre hvis rumenerne kom tilbake til Vaterlandsparken. Svaret var tydelig og uten omsvøp: vi vil be dem flytte seg til ett annet sted.

På Lillehammer er de like «kreative»; der ber de «musikantene» flytte seg til andre steder der folk ennå ikke har hørt «Gudfaren». Som om ikke folk på Lillehammer blir plaget uansett hvor de beveger seg; Lillehammer med en kort hovedgate og noen smågater!

Ergo: «Flytt dere til Langgata, så kan dere plage folk der for en stund!»

Politiet er en ordensmakt, men de har ikke lenger makt. Men de blir beordret av sine sjefer til å løse problemet. Og ingen skal fortelle meg at de ikke har løsningene klare. De gis bare ikke lov til å ta dem i bruk. Kontroll- og konstitusjonskomiteen må nå endelig ta tak i de ansvarlige; og stille dem for Riksrett. Noe annet er ikke akseptabelt i et demokrati!