Bispemøtet lyver

Kirkens menn har bare forakt til overs for den allmektige Gud!

Ja annerledes kan det vel ikke forstås. Men siden jeg ikke lenger henger med så burde jo kirken og deres såkalte Kirkemøte nå benytte anledningen til å endre det staten har bidratt til av politiske forandringer opp gjennom tidene. Det siden jeg forstår at kirke og stat har skilt lag. Ja, betyr ikke dette i realiteten at staten ikke lenger kan bestemme hvordan guds ord skal forstås?

Ut fra tilgjengelig og troverdig informasjon vet jeg at de som skal forkynne evangeliet om Kristus ikke gjør det. De gjør det som det advares mot; de legger til og trekker fra Bibelen dens sannhet. Dommen over disse er alvorlig skal man tro Guds ord. Og vi vet at dette ikke er bare en sannhet med modifikasjoner. Ekteskapsloven av nyere tid ble endret med presteskapets velsignelse. Ja, at de tør! Sannheten er vel at de ikke bryr seg. Ikke engang med det faktum at de en dag skal stå til rette for denne kriminaliteten på dommens dag. Ja, de tror vel egentlig ikke på den heller.

I de fleste yrker forventes det at man legger frem vitnesbyrd på at man har gjennomgått eksamen. Men hvem har sett et vitnesbyrd fra teologisk fakultet som bevitner at denne presten vi lytter til på en søndags formiddag virkelig har den nødvendige kompetanse? Vi tar hans eller hennes kunnskaper for god fisk. En sjarlatan? Og jeg vet med sikkerhet at det pensumet som har gitt dem tilgang til prekestolene rundt om i landet, det er så som så. For en med solid bibelkunnskap, ja langt mindre enn det; burde ikke ha noen problemer med å utfordre presten. Hva med spørsmålet om døden? Blir du noe klokere av å gå i en begravelse? Vil presten gi deg trøst i den stund du trenger det mest? Han gir deg svada, min venn. Skriv det bak øret.

Det minste man burde kunne forlange er at presten kan svare på hva som skjer når et menneske dør. Ja, de forstår jo ikke engang bønnen Fadervår! Ta setningen: «komme ditt rike, i himmelen og på jorden». På jorden – hva innebærer det? Ja, nei svarer presten «vi forstår at dette er et bilde på noe annet». Bildet på hva? Bibelen er full av forklaringer. Og noen vil vel sukke og si at det gjør den vitterlig, men hvis jeg tar meg til rette og taler om det som står i Bibelen, så vil jeg miste jobben.

Ja, ta f eks det faktum at Bispemøtet og dets flertall i «samlivsutvalget» vil at personer av samme kjønn (homofile; de som ligger med menn samt lesbiske) skal få gifte seg i kirken. Ja, vi har jo forstått at homse-lobbyen bare blir sterkere og sterkere. Men at Guds stedfortredere her på jorden tør å legge seg flate for alskens faenskap (Satans fristelser) er så skammelig at det finnes ikke ord.

Hva sier de samme løgnere? Jo, som i samboerskap mener de at det viktigste er at mennesker får leve sammen med alt hva det evt innebærer av omsorg etc. Og merk deg dette: «For det er ikke godt for mennesket å være alene». Hentet bra Bibelen.

Som han måtte innrømme presten jeg samtalte med her forleden. Muslimenes gud er Satan selv. Ja, sa han og kunne vel legge til at Satan har langt flere tilhengere enn muslimer. For som han sa: «Satan har alltid lagt seg kloss opp til sannheten». Selv Eva dengang lot seg friste. Fordi Satans påstand var jo delvis sann. Han gjorde narr av Gud som hadde frarådet Eva og Adam og spise av det spesielle treet i Eden. Fordi – de da ville få kjennskap til «det onde» og ergo ville de dø.

Med andre ord, Satan la seg dengang også «nær opp til sannheten», det kunne ikke benektes. Men når presteskapet går Satans ærend da er noe fundamentalt galt. De ikke bare fører den blinde i grøfta. De lefler med andre religioner og hevder at det ikke spiller noen rolle hvilken av gudene til tilber. Men de skal dømmes av (den sanne) Gud og hans sønn Jesus Kristus, og ikke bare for den synd de begår mot seg selv og sin egen samvittighet. Men enda verre: mot evangeliet som forkynnes for de kunnskapsløse.

De eldste kirkemedlemmene vet at de blir forsøkt ført bak lyset. De har for mye kunnskap tross alt. De sitter der på benkeradene i kirken og gremmes av alt presten ikke formår å meddele. De sier at det er skammelig. Hvorfor, sier de, kan de ikke fortelle oss sannheten? Det er Guds ord som sier at homofilt samliv er avskyelig. Dette vet vi, men disse like avskyelige prestene tror visst vi er dumme. Eller de er forført av Satan. - Ja, han har stor makt om dagen!

Rasistiske nordmenn?

Nei, nå får de sanneligen gi seg! Påstår svensker seg å vær en egen rase? Leser at svenske arbeidstagere i Norge opplever nordmenn som rasistiske. Noen slenger med leppa sies det. Ja, mon det. Det kan jo bli idet meste laget å møte svensker i en hver situasjon. Hva enten det er på ICA eller Meny. Eller på en kafe eller restaurant. Noen ganger kan det bli litt for mye. For med svensker er det som med all annen importert arbeidskraft. De tar jobber som nordmenn ikke lenger får adgang til. At en norsk student ikke får seg sommerjobb på en restaurant er ikke utenkelig. Og da handler det faktisk om at svenske ungdommer som ikke har utdannelse tar fra oss jobbene. Man kan ikke komme utenom det. Dette er fakta som nok etterhvert vil sette temaet på agendaen. Og da blir det ikke hyggelig å være svensk ungdom i Norge. Vi kan nok drives ganske langt ut på viddene. En stund. Men når vi ser at vi mister grepet om horisonten, er vi nok kjent for vår ikke så langmodige tålmodighet.

Det er derfor bare trist hvis en eller et par personer får spalteplass i norske aviser for å fortelle oss at vi er rasistiske overfor dem. I så fall gjør de seg selv en j.... stor bjørnetjeneste. For de av oss som følger med i det svenske samfunn og ser hvor skakkjørt det er blitt på grunn av misforstått politisk vilje, vi ser jo mer enn den dumme svenske selv oppfatter. I Sverige skal man holde kjeft. Ytrings­fri­heten er under stort press. Alle skal være snille mot hverandre og ikke snakke stygt om innvandring generelt. Og da sier det seg selv at om du forteller svenskevitser som vi alltid har gjort så vil vitsen om hvor mange svensker som trengs til å skru i en lyspære ikke falle i god jord. Ja, for svaret har du vel fått med deg. Vitsen er gammel som alle hauger: «en til å holde lyspæra og en til å skru!»

Så hvis Sverige og deres manipulerte ungdommer nå ser seg selv som ofre for nordmenns morsomheter, så tør jeg påstå at da er det ikke lenge innen de mister vår sympati. Den vi har vært villig til å vise dem lenge. Ja, for selv har jeg ikke vært borte når jeg for n'te gang har kommentert at «ja, nå er dere visst representert overalt». Ja, med et smil på lur da, selvsagt. Men dette smilet kan snart bli til noe muggent. Og er det sånn at svensker i Norge fester mer enn norske, så kan jeg ikke fatte og begripe at dette skulle provosere. I så fall må det ligge noe annet bak. Kan det kanskje være at de svartmuskete innvandrere vi selv ønsker ditt peppern gror står bak hetsingen?

Hvem er denne rapper-duoen det skrives om som laget en sang om «party-svensker». Svartmuskete degoser? Nordmenn skal de jo alle kalles nå for tida. Uansett hudfarge. Og kanskje er dette utspillet fra en svenske et rop om hjelp? De ser jo selv hvor håpløst det er blitt å være svensk i Sverige. Men det får de sannelig ta opp med sine politikere. Eller melde seg inn i partiet Sverigedemokraterna, f eks?

Plagsomme tiggere; her også

Her på Costa Blanca har spanjoler nå sett seg lei på at de ikke «kan vandre fritt omkring». Jo, selvsagt kan de det. Men underforstått ikke uten at de møter gate-selgende rumenere, tiggende rumenere, aggressive tiggende rumenere, gate-prostituerte – you name it. Ja, som i Norge og da spesielt i Oslo. Lovens håndhevere har nå fått nok og med loven i hånd vil disse heretter bli arrestert. Folk skal ha frihet til – å kunne vandre fritt omkring. En ny lov er på trappene.

Nå er det jo mange nordmenn her nede. Og som ved mange området i livet ellers kan man få en mistanke om at nordmenn også står bak dette nye forbudet. Som vi i Norge i mange år håndhevet via Løsgjengerloven. Som noen representanter fra venstre-siden fikk kneblet. At politiet selv så at den ble gjeldende er det ingen av de ansvarlige som bryr seg om. At folket ikke blir hørt, det vet vi. Og med et null som Jens Stoltenberg ved roret vil det neppe bli noen endring.

Mens vi i Norge ikke kommer noen vei med forbud og påbud, blir man visstnok i Oslo fremdeles plaget av aggressive rumenere. Som driter og pisser i parker og streder. Og som her på Costa Blanca snart kanskje blir en saga blott. Men ikke i Norge?

En annen gruppe plagånder er senegalesere som vandrer i sneglefart mellom kafe-bordene med vesker og briller av ymse kvalitet. Opp og ned går de. Og velger du å se til siden eller ned når de nærmer seg bordet ditt, skal du regne med at de vil bli stående til du er nødt til å rette blikket mot plagånden som i alle fall ikke har tenkt å gi seg så lett. Men får de solgt noe? Jeg tør hevde et rungende NEI. Her bor det oppdaterte nordmenn og er det noen de helst vil slippe å bli plaget av så er det folk med annen hudfarge. Det sies at de to-tre senegaleserne som vandrer opp og ned ad gatene her i Albir er fordrevet fra Benidorm. Det ble så mange av dem at politiet fikk nok å gjøre med å holde styr på dem. De ble forvist i fjor sommer. Men siden loven dengang ikke kunne håndheves, dro de samme bare videre langs kysten. De selger altså ikke en lort. Men det tiltross sprader de fremdeles ned og oppad gatene i denne lille byen.

Det er et surrealistisk syn, come to think of it – her med bare hvite mennesker, gamle og enda eldre. Uføre og handicappede, her sprader to svarte personer rundt som om de akkurat har landet fra en annen planet. Befolkningen er blenda-hvite bortsett fra to til tre kølsvarte skapninger. Surrealistisk!

Etiopisk asylsøker: «sønnen min liker ikke etiopisk mat»

Mennesker fra land som aldri vil kunne bidra vesentlig til velferds-kassa. Men tvertimot vil ha sugerøret nedi helt fra de setter sine ben på norsk jord, får avslag på sin søknad om opphold i landet. Høyesterett har behandlet en hel haug med saker og bestemt at tidligere rett har dømt riktig og at UD som har avgjort sakene for lengst; ikke har gjort noe galt. Men tiltross for dette gis de samme som har oppholdt seg ulovlig i mange år, født en skokk med unger osv osv - mulighet til å anke og føre sin sak for domstolene. Er det noe jeg ikke har fått med meg her? Høyesterett har avgjort sakene. Basta! Å hvem er det som betaler for disse ankesakene? Ja, hva tror du?

I VG får vi servert en historie om en familie fra Etiopia, en kriminell familie som har holdt det gående her i landet; utnyttet vår naivitet; mottatt stønader - ja til og med trygder. De har kunnet benytte seg av vårt helsevesen. Når sønnen som i retten er iført en heil-norsk strikket genser ble født fikk moren et gratis opphold på sykehus og hjelp til å føde. Gudene vet hvor mye de har jukset til seg de årene de har blitt boende her i «skjul».

At journalisten har brukt denne historien godt er bra. For hør bare hva morens argument for at de skal få bli her i landet er; med referanse til guttungen på 7 år: «Han har alltid følt seg norsk», forteller hun retten, og legger til «at sønnen ikke liker etiopisk mat»! He he, det er så en ikke tror det er sant det en leser. Det er så jeg får et snev av epileptisk anfall, og ler så krampa er i ferd med å ta meg. Ja, jeg håper da inderlig at retten lyttet. Til denne patetiske familiens sutrete krav om å få lov til å være her i landet - på lovlig vis. Et erkeeksempel.

Ingen barn har vondt av et nytt miljø. De er svært tilpasningsdyktige. Og folk har til alle tider flyttet på seg. Barn av foreldre som jobber i utlandet har ingen problemer med å falle til ro. De lærer språk lettere enn voksne. Min datter fulgt med meg til utlandet da hun var ni år. Hun fikk gå i landets egen offentlige skole og lærte seg språket på null komma niks.

Selv hadde jeg ingen større kunnskaper i språket annet enn at jeg hadde pugget litt grammatikk innen vi reiste hjemmefra. Det første vi gjorde hver ettermiddag var å gå igjennom leksene fra bøker på landets språk. Vi satt med grammatikkboka og ordboka oppslått. Jeg laget et resyme av det hun skulle lese til neste dag. Etter 3-4 måneder kom hun hjem stolt og forkynte at mamma, nå trenger du ikke hjelpe meg mer.

Jenta lærte seg språket. Og som en kommentar flyttet hun tilbake til dette landet som voksen. Det var greit å vite at grunnlaget for språkforståelsen ble lagt noen år tilbake. Og ikke kan jeg se at min datter tok noen skade av å flytte på seg. Hun fremstår idag - som voksen og godt gift men nå tilbake i Skandinavia, som noe av det mest veltilpassede jeg kan tenke meg.

Og maten? Ja, ikke var den etiopisk; og gudene vet hva de forer ungene med der nede i Afrika-land. Men såååå ille er det vel ikke!

Knut Hamsun: Hvilken stor mann

«Erobreren», en biografi om Knut Hamsun er en sterk historie. Ikke bare om en stor dikter, men en stor mann og menneske. Snakk om å være «større enn sin skjebne». Et uttrykk Hamsun selv står inne for. Hvilken innsikt i menneskenes sjeleliv. Denne mannen fikk mange år på å analysere sitt eget liv. Han ble over 90 år. Om sin siste bok som Gyldendal ved Harald Grieg dengang ikke ønsket utgi, sier han selv: «Det er ufolkomment som en olding kunne skirve det, men jeg har fingret ved alt som skal fingres». Han var så klar i hodet sitt inn i det siste. Tiltross for at han nesten ikke verken kunne se eller var på det tidspunktet døv.

Han var så forbannet over sin skjebne. Han levde og åndet fordi og tiltross for sin skjebne som rammet ham som barn og ti-åring da han måtte flytte fra sine foreldre. En kan vanskelig tenke seg en verre skjebne for noe barn. Og den som har lest hans aller første roman «Sult» kan ikke inngå å se hvilken viljeesterk mann og menneske Hamsun var. Han lever fremdeles gjennom sine skrifter.

Han var proppet full av propaganda i sin ungdom om engelskmenn; og latterliggjorde dette folket helt til sin død. På det grunnlaget støttet han Hitler og Tyskland i deres streben om å tilrane seg europa. Og som vi vet tapte Hitler dette slaget og idag har full kontroll. Hitler skal ha sagt: «Ja, neste gang tar vi europa ad diplomatisk vei». Som sagt så gjort. Hvem styrer EU? Svar: Tyskland.

Hamsun derimot fikk etterhvert kalde føtter når han innså at den mannen som skulle gi Norge en stor plass i det germanske riket; Josef Terboven i Norge, var en sadist. Da takket Hamsun nei, og forlangte et møte med sjefen selv; Hitler på Berghof; Ørneredet. Der Hitler snakket ham rundt og i full sinne forlot møtet fordi Hamsun avbrøt den store diktator; der han satt og manipulerte den gamle «norweger» som nærmest var på gråten fordi Hitler ikke ville høre på ham. - Han måtte fjerne Terboven; mannen var jo gal!

At Hamsun slapp å sone i fengsel var vel heller et nederlag for den store dikter. Han innrømmet alt. At han sympatiserte med Quislings parti; det var nå så. Men juridisk fikk retten problemer med å bevise at han hadde vært medlem av NS. At han ikke hadde betalt kontingent i disse krigsårene brydde man seg ikke om. Hamsun sto på sitt og skrev endog et nytt forsvarsskrift «På gjengrodde stier»; og forlangte at Gyldendal ved Grieg skulle gi ut romanen. Men som han sa: «Manuskriptet skal ikke fingres med»!

Det som gjør meg betenkt når man leser en biografi som «Erobreren» er at forfatteren unnlater seg å analysere mannens personlighet. Dette kunne man gjøre om man hadde innblikk i menneskets innerste sjel og hvordan det utvikler seg med bakgrunn i ens oppvekst. Hamsun var dysfunksjonell og led under den urettferdigheten han var blitt en el av. Men han var større enn sin skjebne.

At han skulle mentalundersøkes på Vinderen psykiatriske var et hån mot en dikter som i alle sine bøker hadde utlevert alt han selv kunne stå inne for. Det var fra hans eget indre han forklarte alle sine romanfigurer. Det var fra hans eget liv han fikk ut sin frustrasjon. Og at Hamsun så sent som i sitt 90.ende år var så klar i hjernen, var nok mye en viljessak. Han skulle ha seg frabedt det inntrykket at han skulle være et offer. Han var et geni, men kanskje burde han bli beskyttet mot seg selv. - Men hvilken viljestyrke!