Mennesker fra land som aldri vil kunne
bidra vesentlig til velferds-kassa. Men tvertimot vil ha sugerøret
nedi helt fra de setter sine ben på norsk jord, får avslag på sin
søknad om opphold i landet. Høyesterett har behandlet en hel haug
med saker og bestemt at tidligere rett har dømt riktig og at UD som
har avgjort sakene for lengst; ikke har gjort noe galt. Men tiltross
for dette gis de samme som har oppholdt seg ulovlig i mange
år, født en skokk med unger osv osv - mulighet til å anke og føre
sin sak for domstolene. Er det noe jeg ikke har fått med meg her?
Høyesterett har avgjort sakene. Basta! Å hvem er det som betaler
for disse ankesakene? Ja, hva tror du?
I VG får vi servert en historie om en
familie fra Etiopia, en kriminell familie som har holdt det gående
her i landet; utnyttet vår naivitet; mottatt stønader - ja til og
med trygder. De har kunnet benytte seg av vårt helsevesen. Når
sønnen som i retten er iført en heil-norsk strikket genser ble født
fikk moren et gratis opphold på sykehus og hjelp til å føde.
Gudene vet hvor mye de har jukset til seg de årene de har blitt
boende her i «skjul».
At journalisten har brukt denne
historien godt er bra. For hør bare hva morens argument for at de
skal få bli her i landet er; med referanse til guttungen på 7 år:
«Han har alltid følt seg norsk», forteller hun retten, og legger
til «at sønnen ikke liker etiopisk mat»! He he, det er så en ikke
tror det er sant det en leser. Det er så jeg får et snev av
epileptisk anfall, og ler så krampa er i ferd med å ta meg. Ja, jeg
håper da inderlig at retten lyttet. Til denne patetiske familiens
sutrete krav om å få lov til å være her i landet - på lovlig
vis. Et erkeeksempel.
Ingen barn har vondt av et nytt miljø.
De er svært tilpasningsdyktige. Og folk har til alle tider flyttet
på seg. Barn av foreldre som jobber i utlandet har ingen problemer
med å falle til ro. De lærer språk lettere enn voksne. Min datter
fulgt med meg til utlandet da hun var ni år. Hun fikk gå i landets
egen offentlige skole og lærte seg språket på null komma niks.
Selv hadde jeg ingen større kunnskaper
i språket annet enn at jeg hadde pugget litt grammatikk innen vi
reiste hjemmefra. Det første vi gjorde hver ettermiddag var å gå
igjennom leksene fra bøker på landets språk. Vi satt med
grammatikkboka og ordboka oppslått. Jeg laget et resyme av det hun
skulle lese til neste dag. Etter 3-4 måneder kom hun hjem stolt og
forkynte at mamma, nå trenger du ikke hjelpe meg mer.
Jenta lærte seg språket. Og som en
kommentar flyttet hun tilbake til dette landet som voksen. Det var
greit å vite at grunnlaget for språkforståelsen ble lagt noen år
tilbake. Og ikke kan jeg se at min datter tok noen skade av å flytte
på seg. Hun fremstår idag - som voksen og godt gift men nå tilbake
i Skandinavia, som noe av det mest veltilpassede jeg kan tenke meg.
Og maten? Ja, ikke var den etiopisk; og
gudene vet hva de forer ungene med der nede i Afrika-land. Men såååå
ille er det vel ikke!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar