tirsdag 3. juli 2012

Er påstanden om at kvinner blir trakassert – usann?


I nyhetene idag kan vi lese at kvinner blir mer skandalisert. Ja, tenker jeg – ikke noe nytt, det.
Men er påstanden sann? Det står å lese at når kvinnelige politikere er hovedpersoner i skandalene skrives det dobbelt så mange artikler, og medie-dekningen pågår lengre enn når mannlige politikere er i søkelyset. Ja, det kan jo i alle fall virke sånn.

Men en påstand vi ikke lenger tviler på er at kvinner i samme yrker tjener mindre enn menn. Og den påstanden er det ingen som hittil har stilt seg tvilende til. Den er vedtatt. Ergo må vi kunne slutte at den påstanden er sann. Desto flere sanne påstander og man kan konkludere med at det ikke er grunn til å tvile.

En enslig kvinne vil være mer utsatt for trakassering desto flere psykopater. En sann påstand? Psykopater og trakassering er relatert til hverandre. En trakasserende mann er per se høyst sannsynlig en person med psykopatiske trekk. Og en psykopat velger seg som oftest ut et offer som ikke er under beskyttende vinger. Med andre ord er en enslig kvinne et lettere offer enn om hun eks vis har en samboer. Det er alltid lettere å mobbe en person som fremstår ubeskyttet. Og der er ikke kvinner mindre trakasserende, forresten.

Jeg har selv opplevd å være utsatt for trakassering i politiske sammenheng. Og dengang var jeg ikke engang «enslig kvinne». Vi var tre kvinner som ble utsatt for utfrysing. Vi var tre sterke og intelligente kvinner som stakk seg ut. Og er du i tillegg til å være ressurssterk – enslig; da fremstår du truende. Menn spesielt blir helt satt ut av sterke, intelligente kvinner. De vil demonstrere sin makt om de har noen. F eks en lederposisjon i gruppa si, og han vil bruke sin makt og da spesielt overfor enslige kvinner og da helst i det skjulte. Det koster å få fakta på bordet om du som enslig kvinne blir trakassert i det skjulte. Så han står som regel sterkt og blir det snakket om, kan du regne med at denne personen fremstiller saken løgnaktig.

Han er patetisk i så henseende at han sjelden velger å trakasserer en av samme kjønn. I alle fall ikke åpenlyst. Det fordi han da vil avsløre sin ubehjelpelighet. Han vil derfor først alliere seg og det gjør han gjerne med en annen mann i et parforhold. Hva er det homsene signaliserer? De forteller kvinner at de ikke trenger oss. De trenger ikke vår vagina. De vender seg da heller til ukjente vaginaer og på den måten legger de penger på bordet for å skaffe seg barn. Disse er ikke engang deres eget avkom. Denne form for forakt er enestående. De demonstrerer ikke bare sin uavhengighet men også sin forakt for kvinnen.

At verden ikke hadde eksistert uten kvinnen, det hopper de arrogant over. Og jeg tør den påstand at de aldri hadde utholdt den smerten det er å føde barn, og at dette oppleves som et maktnederlag. På det viktigste området i livet er de ikke fysisk i stand til å demonstrere sin makt overhode. Og kanskje er det her det omtalte dyret er begravet?

Menn oppfører seg ofte ufint og tankeløst overfor kvinner. At de er notoriske utro er ikke noe alle menn identifiserer seg med. Men er du som kvinne gift med en sånn person skal du regne med at han på den måten demonstrerer sin forakt for henne. Og ofte har en sånn mann mange ekteskap bak seg. Og da tviler du kanskje på om mannen har psykopatiske trekk? Det hevder jeg imidlertid at han har. I disse politisk korrekte dialog-tider finner jeg det forøvrig komisk når en mann tar initiativet til å ville megle. Spesielt hvis offeret er en kvinne. Og i deres øyne per se; en svak person. Og kvinner er per se i Norge svake, skal vi tro de mannsdominerte foraene. Og de finner vi oftest i mediene der redaktørene rår. Derfor lar det seg ikke stikke under en stol at påstanden jeg åpnet med er sann.

Påstandene om mannens forakt og makt-demonstrasjon er ikke tatt ut av luften. Det er edruelige og sanne påstander!

Burde vi ta debatten? Og hvem skal i så fall lede denne? En mann?