torsdag 12. juli 2012

Lov om løsgjengeri


§ 11.

«Den som tigger, eller den som gjentatte ganger tigger på et alminnelig beferdet eller for alminnelig ferdsel bestemt sted straffes med fengsel i 2 måneder, hvis han ikke felles etter §4. På samme måte straffes den som anvender andre til en slik form for tiggeri for seg eller noen som han har omsorg for.

§4.

Den som hengir seg til ørkesløshet eller driver omkring under sånne forhold at det er grunn til å anta at han helt eller delvis skaffer seg penger til sin livsførsel ved straffbare handlinger straffes for løsgjengeri i 3 måneder. Det samme gjelder den som hengir seg til ørkesløshet eller driver omkring, herunder ved voldsom, truende eller påtrengende oppførsel forulemper eller volder fare for andre».

Bla bla bla bla bla bla.....

Nå er det tydelig nok agurktid. På Nrk messer de igjen på Dagsnytt18 om et folk som de kaller romfolket. Altså disse som vi alltid har kalt sigøynere. Det er bare det at sigøynere lever ikke på den måten som disse tiggerne gjør. I alle fall ikke normalt sett. De er liksom mer sofistikerte, om man kan si det sånn. Programleder sitter der med sine kilder og diskuterer i fullt alvor hva som må gjøres med disse menneskene som er fra Romania. Men det er bare det at folk fra Romania er ikke verken sigøynere eller såkalt romfolk.

I fullt alvor sitter de der på nasjonalt tv og snakker om noen; uten å sjekke sannhetsgehalten. Og personer i regjeringen, eks vis Mariann Aas Hansen er der sammen med en representant fra SV; dette folket som ligger langt under sperre-grensen, der sitter de og diskuterer omreisende tiggere som de altså ikke er i stand til å identifisere i første omgang. I neste omgang prates det rundt grøten som holdes varm. I dagevis skal det handle om sigøynere/romfolk, rumenere (fra Romania) - stryk det som ikke passer.

Disse er en pest og en plage. Og de nyttige idiotene bl a fra SV holder liv i myten om den såkalte nestekjærligheten, som disse definerer som en rett til å bryte alle siviliserte lover. Det være seg, løsgjengeri, tyveri, ran og annen kriminalitet. Loven har vi hatt siden 31. mai 1900. Politiet og ordensmakten skal håndheve loven; denne loven som idiotene i denne røde regjeringen for noen år siden valgte å skippe.

Man toer sine hender og vet altså ikke hva man skal gjøre med de omreisende, som ingen juridiske rettigheter har. De er kriminelle per se og ingenting burde være enklere enn å sende dem på hue og rævva ut av landet. Men nei, djevelen har mange advokater i sin stall. Disse som vanligivs tjener lomme-rusk har nå funnet seg en ny inntekts-kilde: rumenere (fra Romania, sigøynere, romfolk) – stryk det som ikke passer. For i Bergen har disse som bryter løsgjenger-loven nå anmeldt – ja, hvem egentlig?

Okke som: de har funnet seg en nyttig idiot som krever å føre deres kriminelle sak for norsk rett. Penger har de ikke, så det er oss skatte-betalere atter en gang som får unngjelde. Det er oss djevelens advokater vender seg til for å få betalt for tjenester som de ved huller i loven utnytter. I hvem sin interesse? En SV'er? For deg og meg er det i alle fall ikke. Det kan jeg banne på! Det er iflg gallup kun 18% som synes tigging er greit.

Les denne:"Spyttende tiggere på Aker Brygge" fra 2010.

«Telenor-sjefen til Gjøvik»


Ja, da sitter i alle fall en av deres bøllete ansatte der oppe i bygda; og er forhåpentlig snart uten jobb eller anmerkning på CV'en sin. Jeg er ikke overrasket. Hvor den bølla sitter som bedriver sin trakassering av undertegnede skulle jeg gjerne vite. Men etter som vi nå som kunder eller x-kunder nå kan konstatere at drittsekkene – eller som psykolog Lisbeth Brudal hevder; er et blitt en voldsomt stort samfunnsproblem; nemlig psykopatene; de er det vel like greit å nevne for det de er.

Jeg har skrevet et essay om hva jeg oppfatter som en bøllete opptreden. Og siden jeg antar at Telenor ved en av sine psykopater ikke får innfridd sitt ønske om å få en inkasso-inndriver med på laget - fordi jeg har sagt at Telenors krav er «omstridt», så sitter det en drittsekk og morer seg over å bedrive en form for utpressing. Sånn ca en gang hver 14 dag kan jeg hente i min postkasse et krav som varierer i størrelse. Bunken blir bare større og større. Og jeg samler altså opp for et eventuelt krav om å møte i forliksrådet. Ser frem til den dagen!

Som jeg sier i nedenstående essay, så er saken avgjort i klagenemnda for denne type saker, så jeg har mitt på det rene. Men truslene eller purringene detter altså ned i min postkasse med jevne mellomrom. Det gjenstår å se om Jon Fredrik Baksaas er mann for å rydde opp i galskapen som tydeligvis råder i Telenor.

*******

Telenor – en bedriten og umoralsk bedrift

Har sittet å tellt på knappene. Skal jeg bruke energi på å skrive min historie? Om denne bedriften som er noe av det mest arrogante jeg kan tenke meg!

Som de fleste så skifter jeg mobil-abonnement etter som tilbudene endrer seg. Så også hva gjelder Telenor som sjelden har noen tilbud å snakke om. De kopierer de mindre tilbyderne men det fremstår som regel patetisk og flaut.

Vel, jeg har vært tilknyttet Telenor en stund og jeg som ikke bruker verken Teletorg eller andre tjenester enn de jeg har bruk for; sende sms eller ringe med mobilen – har ikke vært en kunde Telenor har gjort seg rik på sånn sett; de siste årene da familien ble mindre. Dette firmaet som mange nå forbanner. Det er ikke lenge siden Forbrukerrådet kunne melde om mye frustrasjon over det faktum at mange plutselig får en faktura der det hevdes at du har bestilt en av deres s k «innholdstjenester».

Som sagt, dette er totalt uinteressant for meg som for de fleste andre, voksne nordmenn. At du allikevel kan ende opp i denne fella forstår jeg i ettertid, bunner i det faktum at reklameringen er manipulerende og henger ikke på greip. For min egen del ser jeg i ettertid at da jeg i min naivitet bestilte en ringetone til min mobil samtidig visstnok inngikk en avtale/kontrakt om et abonnement som ville gi meg nye ringetoner flere ganger i uken. Som om dette skulle være interessant.

I mange ukeblader reklameres dette, og jeg ber deg ta en titt nederst på den fargerike siden der betingelsene står med så liten skrift at du antagelig trenger mikroskop. Så da fakturaen fra Telenor kom to måneder senere stirrer jeg på flere poster; og deriblant en ukentlig innbetaling til noen som kaller seg sms-king. Har aldri hørt om disse og ei heller fremdeles forøvrig ikke mottatt noen ringetoner.

Da jeg oppdaget dette ble jeg gjort oppmerksom på at jeg kunne avbestille dette, og det etter 2 uker. Med andre ord skylder jeg allerede 100 kroner innen jeg blir oppmerksom på hva som skjer bak min rygg. Jeg avbestiller resolutt men blir spurt om jeg virkelig vil det? Og siden de tydeligvis tviler på min avgjørelse så fortsetter abb å gjelde. Jeg får ikke avbestilt noe som helst. Og dermed starter en sak med Telenor.

Jeg ber dem ta tak i dette og ordne opp. Til svar kommer det – og dette er et standardsvar som skal komme til å gjenta seg hver eneste gang jeg ber dem ta tak i dette fenomenet som jeg aldri har gjort noen avtale om.

«Dette skal vi hjelpe deg med». Eller noe lignende. Den første gangen tar du dette svaret seriøst. Men når du mottar denne mailen hver eneste gang du tar kontakt (denne saken drar etterhvert ut i det uendelige) så forstår at du blir holdt for narr.

Via Internett-aviser blir jeg gjort oppmerksom på at det finnes en brukervennlig portal som kaller seg Brukerklagenemnda. Der starter min sak.

Det tar selvsagt lang tid innen Telenor gidder svare på deres henvendelse. Og antagelig har de så mange saker over det samme temaet at sakene har hopet seg opp. Omsider gir Telenor lyd fra seg. Og dialogen starter mellom Brukerklagenemnda og dem. Innimellom blir jeg bedt om å kommentere.

Så omsider; for å gjøre historien kort må Telenor innse at de kommer til kort. De trekker et beløp stort noe under 500 kroner tilbake. Jeg ber dem sende en oppdatert faktura som bekreftelse på dette og det jeg skal betale etter at vi – tilsynelatende har kommet til en løsning. Men alas – tiltross for dette der retorikken burde være klar å forholde seg til – setter de igang PÅ NYTT.
For nå bare få dager etter denne løsningen som Brukerklagenemnda har bidratt til – ligger det i min postkasse på nytt et INNKASSOKRAV.

Tar man tiden mellom dette kravet og den dagen da «vi ble enige» er den så påfallende kort – at det er innlysende at Telenors dialog med oss, les: Brukerklagenemnda kun har vært ET SPILL FOR GALLERIET.

Så nå er jeg/vi igang igjen. Jeg starter på nytt og ny sak må nå bli behandlet av Brukerklagenemnda.
Snakk om bedritne døgenikter!

23.3.2012