Jeg blir trakassert på Gardermoen

Jeg har forsøkt å legge lokk på dette lenge. Jeg reiser sånn ca 2-3 ganger i året sydover. Jeg reiser kun for å oppleve noen dager med sol og varme. Jeg reiser ikke langt fordi jeg finner det tåpelig å sitte på et fly i timesvis. Jeg reiser ikke til land der jeg kan få servert hund eller katt. Jeg reiser egentlig helst ikke med fly.

Jeg blir nesten uten unntak «plukket» ut for å statuere ett eksempel hver gang jeg reiser fra Gardermoen. Jeg blir aldri sjekket når jeg skal fly hjem fra Hellas og har nesten uten unntak ingen problemer. Jeg kan endog ta med meg en flaske vann gjennom sikkerhetskontrollen. Har gjort det tre ganger og etter den første da jeg tilfeldigvis hadde oppdaget at jeg hadde glemt å la den stå igjen; så har jeg bevisst latt den ligge i sekken gjennom røntgenkontrollen for alle til å se. Dette fordi jeg er som alle andre passasjerer som flyr avhengig av å drikke mye vann under flyturen.

På Torp i våres sto jeg å drakk opp vannet fra flasken jeg også dengang hadde glemt at jeg hadde i sekken. Kontrolløren der var imidlertid hyggelig og vi lo sammen pga denne tåpelige reglen. Hun fylte endog opp flasken etterpå. Det samme har skjedd på en flyplass i Danmark. Jeg spurte om det var greit at jeg tok en slurk av flasken innen de konfiskerte den. Men jeg må presisere at jeg ikke på Gardermoen tillater meg å være så distre.

Men jeg blir allikevel trakassert på Gardermoen der jeg altså de siste årene uten unntak blir sjekket. Av menn og kvinner med annen hudfarve og annet språk. De bruker ikke annet enn hendene og da jeg sist i sommer ble kontrollert av en utenlandsk kvinne så lot hun hendene sine gli helt opp i skambenet mitt.

Hun ba meg snu meg rundt tre ganger. Undersøkte meg med andre ord foran 2 ganger. Hun tok tak i brystholderen min og lot fingrene gli under. Med andre ord hun tok meg på brystene. Hun ba meg strekke ut armene og bena. Hun ba meg ta av meg skoene som hadde en tynn såle uten hæl. Og den dagen hadde jeg heller ikke verken strømper eller sokker på meg. Denne psykopaten ba meg endog åpne munnen! Det var like før jeg ba henne dra til helvete.

Men jeg så altså frem til en uke i sol og varme og siden jeg har fått med meg at disse psykopatene som er ansatt på Gardermoen ikke er til å spøke med; holdt jeg munn. Jeg skal innrømme at jeg når jeg sto der skolerett foran denne utenlandske psykopaten fikk jeg en ubeskrivelig lyst til å spytte henne midt i det overlegne trynet. Det gikk stadig flere andre tanker gjennom hjernen min også. Men som sagt; jeg tok ikke sjansen på å miste flyet.

Hva var så grunnen til denne trakasseringen kan man jo spørre. Jo det pep. På meg hadde jeg følgende plagg: ett par sko uten hæler; som sagt. Ett par hvite bukser som ble holdt oppe med et belte. En bomulls-topp uten ermer. Og som sagt en brystholder og truse. Det var alt.

Alt annet så som klokke og annet digitalt var lagt i en kurv og gikk gjennom på båndet sammen med en koffert tillat for å ta med inn i fly-kupeen. Men det pep!

Du er bare plukket ut helt tilfeldig sa denne rævva av et kvinnfolk som tillot seg denne trakasseringen. Hun var ikke engang norsk; hun snakket med aksent og jeg tipper hun var øst-europeer. Sa altså denne psykopaten av en kvinne som tillot seg å berøre skambenet mitt.

Jeg gjorde ingen motstand men da hun igjen startet på tredje runde og gjentok meldingen om at det var helt tilfeldig at jeg ble plukket ut sa jeg med sammenbitte tenner: «be my guest»!

Som denne bloggen nok har avslørt har jeg store betenkeligheter med den perverse innvandringen til Norge. Og da snakker jeg IKKE om alle de svenske ungdommene som jobber på restaurantene rundt om i Oslo. At jeg forakter disse menneskene er altså ikke en sannhet med modifikasjoner. Jeg AVSKYR dem. Hatet ligger med andre ord og lurer.

Jeg kommer fremdeles til å reise. Men da jeg i kveld igjen ble påminnet om den trakasseringen jeg alltid blir utsatt for på Gardermoen; via filmen: «Mitt navn er Khan» (forøvrig en indisk propagandafilm) kom jeg til å tenke på den siste hilsenen jeg fikk fra den etniske nordmannen som ba meg åpne kofferten min. I den hadde jeg sørget for å føre all fluidum over på 1 deciliters flakonger etter alle kunstens regler. Men – jeg hadde glemt å legge den frem.

Jeg åpnet kofferten og fikk kjeft fordi jeg ikke hadde gjort dette. Jeg sa: «du må da ha en helvetes jobb»! Jeg var drit-engstelig gad vite; for hvordan han ville reagere. Men da hadde jeg fått nok av denne trakasseringen. Han svarte: «hvis du ikke liker dette, så burde du ta bussen»!

Og vet du hva? Heretter kommer jeg ikke lenger til å dra helt til Hellas og de greske øyene. Nå kan de ha det så godt; disse grekerne - men det skal de vite at det er ikke pga deres trakasseringer jeg heretter velger en biltur til Frankrike eller Spania. Med bil. Ja, for heretter kommer jeg til å velge min egen private transport; bilen. Jeg har nemlig fått nok av den j.... trakasseringen på Gardermoen!

Staten krever å se deg – hele tiden!

Har du tenkt over hvor svakt personvernet er?

Stadig oftere blir vi oppfordret til å oppgi stadig flere opplysninger om oss selv. Om hvor vi befinner oss til enhver tid. Om hvor vi blir å treffe på ferie. Om hvor mye penger vi bruker i ferien.

Ta f eks telefonen. I tilfeller der det foreligger noe straffbart, kan det være greit for almenheten å få oppklart at du faktisk befant deg i den leiligheten der den grusomme gruppevoldtekten ble utført. Jeg husker spesielt en rettssak for Lagmannsretten der fem kurdere satt på tiltalebenken. De var tiltalt for to gruppevoldtekter. Den ene bl a på ei ung jente under 18 år. Ei jente hvis oppvekst ingen burde misunne. Med foreldre uten kapasitet til å ta seg av barna. Og ei jente som var lett å lure ut på galeien. Hun tok i sin desperasjon og ensomhet kontakt med disse innvandrede irakerne mellom 20 og 30 år, som pumpet henne full av heroin.

Deretter voldtok de henne en etter en. Og hun som var paralysert av heroin var ikke istand til å fremsi engang en lyd. De nektet alle skyld; der de satt med noen av de mest populære advokater i strafferett. Og med det mener jeg disse advokatene som fremstår som djevelens advokater og tjener grovt på å få overgriperne frikjent.

Aktoratet kunne slå i bordet med lange lister over bermens bevegelser. De fant indisier på at vedkommende og hele gruppa hadde vært i den angjeldende leiligheten ved å forholde seg til base-stasjoner i nærheten. Med andre ord var det større sannsynlighet for at de var involvert som hevdet; enn det motsatte. I dette tilfelle vil samfunnet kunne hevde at det er er god ting at man kan oppspores.

Når jeg logger meg opp på min hotmail blir jeg rett som det er oppfordret til å oppgi telefonnummeret mitt. Hvorfor? Jo, sies det for at det skal være lettere å gjenopprette mailen min skulle noe bryte sammen. Bull-shit!

Folk twittrer og skriver om seg selv som om de skulle være drevet av dumheten i egen person. Har aldri twittret og lar meg heller ikke friste til å hengi meg til venner jeg ikke kjenner. Men blir stadig oppfordret til å anerkjenne folk via Facebook; folk som følger meg på bloggen. Og via twitter sitter endog selveste sørlands-prinsessen og forteller folk hva hun skal i neste uke. Statministeren også og dette er vel for å fremstå som et eksempel til etterfølgelse. På at også vi burde være «åpne» om hva vi foretar oss i det daglige liv.

Så har du det faktum at du når du skal kjøpe valuta; må du vise legitimasjon. Tidligere skrev jeg f eks Kari Karlsen med adresse Storgaten 1. Dette går ikke lenger; nå må du levere fra deg bankkortet. Kjørekortet er ikke gyldig. De samme opplysningene står der; så hva ligger i det argumentet?

Selv tar jeg ut kontanter når jeg skal kjøpe valuta. Og selv lar jeg telefonen ligge igjen hjemme. Det siste er det noen som ikke kan forstå. For hvorfor vil jeg ikke være tilgjengelig hele dagen? Husker du hvordan det var innen vi fikk mobilen? Svar: da ringte folk tilbake når du ikke svarte. Nå forventer man at du skal ringe tilbake å si: jeg ser at du har ringt. Ikke nok med det men noen er så stupide at de forteller på automatisk svarer at de er på ferie! Hallo! - «Ja, jeg er altså ikke hjemme akkurat nå, men vil du inn så ligger nøkkelen under matta»!

Idag på nyhetene leser jeg at Utenriksdepartementet oppfordrer nordmenn som skal ut å reise utenfor Europa og USA, til å registrere seg på nett. Årsaken er visst at det skal bli lettere å komme i kontakt dersom det blir en katastrofe. Dette kan du gjøre på Reiseregistrerings-siden. Der vil de at vi skal legge inn «informasjon» om reisen vi skal ut på. I tillegg «detaljer». Bull-shit!

Det finnes i dag nok av måter å oppspore oss på. Og selv jeg tar med telefonen når jeg er ute og reiser. Og nettet inneholder idag nok informasjon om deg og meg til å vite hvor vi er til enhver tid.

Storebror ser deg hele tiden. Og Orwell's fremtidsvisjon var ikke til å kimse av. Men er det grunn til å være så naive? At vi hver gang vi blir oppfordret til å legge inn ytterligere info om oss selv; så gjør de fleste dette uten å mukke!? Er vi blitt som roboter?