Ja, tydeligvis. Spørsmålet kom opp i
en debatt der 4 menn, godt voksne kom sammen; ja ,og var det ikke
Aarebrot som satt der og dro seg i skjegget? Programlederen gikk
forsiktig frem og tok en pause etter sånn cirka 2 minutter. For å
gi seerne en sjans? Det skulle bli spennende, og den første hevdet
at han var gammel nok til å være berørt av Franco og hans
diktatur. Og iflg denne mannens definisjon var venstre ensbetydende
med demokrati og høyre med diktatur. Du verden!
Deretter fikk seerne si sitt og ringte
inn. Den første, en eldre kvinne var nok litt for høyreorientert.
Hun ble kuttet av ganske fort. Og en av de alvorlige politisk
korrekte herrene ristet på hodet.
Deretter ble det nok en pause. Neste
spørsmål vi fikk tid til å tenke på var; hva er en fascist. Hva
vil det si å være fascist? Nå burde man kunne ane at stemningen
var blitt urovekkende og på vei mot taket. Men nei, nå startet
fleipingen. Alle kviet seg for å svare. Men han som hadde vokst opp
med Franco tok allikevel straks ordet og sa at det å være en
fascist var det samme som å være «en Mussolini». Programlederen
vandret rundt og gikk så langt at han stilte spørsmålet til en ung
fotograf, som tydelivis ble helt satt ut. Han skal jo ikke sees. Men
litt moro skulle man vel kunne ha en sådan stund.
En fascist, sa en, er en person som er
intolerant.
Ordet fasciste kommer av ordet fasce,
som er italiensk, sa en annen.
Etterhvert ble stemningen svært hissig
som det ofte blir i en spansk debatt fordi alle deltagerne, absolutt
alle snakker i munnen på hveranrde. At de snakker dialekt i tillegg
gjør det ikke lettere å få med seg alt. Men at temaet kom opp var
etter sigende noe nytt i spansk tv-sammenheng. Ingen røyk i tottene
på hverandre, men de var slett ikke komfortable heller.
Det som slår meg er hvordan den første
debattanten definerte venstre og høyre. Han mente at venstre
representerte demokrati. Men hvorfor da karakterisere vår nye blå
regjering som høyreorientert? For et styre under sosialdemokratenes
stadige overkjøring av folket er ikke demokratisk - det er
diktatorisk. Hvis landets tidligere regjering var demokratisk fundert
hadde det fremdeles vært i alles interesse å la dem fortsette. Det
var det ikke og mindre enn 35% av oss ønsket Jens & co.
Vi hadde endog en statsminister som
ligner veldig på Spanias statsminister, Rajoy. Tiltross for
avsløringen om korrupsjon sier han, som Jens sa det; «jeg tar
ansvar og blir sittende». La det gå sport idet! Partiet til Rajoy,
Partido Popular, er høyreorientert. Og folk generelt forstår ikke
at han ikke blir kastet. Akkurat som vår venstre-orienterte
statsminister Jens ble sittende etter 22/7 han også.
Med andre ord ligner Rajoy og Jens' sin
holdning veldig på hverandre. Arroganse satt i system. Og begge
tilhører venstre respektive høyre-siden i politisk sammenheng.
Det blir dermed ikke riktig å kalle venstre-siden demokratisk. For
begge sider er like diktatorisk. Det er ikke uten grunn at
høyre-orienterte partier vokser frem som paddehatter over hele
europa. Dette er «folkets» protest mot diktaturet som har overtatt
for demokratiet. Vi kjenner Nord-Koreas diktatur. Hva med Cubas
diktatur? De overkjører folket og sørger for at folk ikke kan velge
«side» eller leder. Sånt starter borgerkrig som deretter vil bli
verdensomspennende.
Hvis lokket på de høyre-orientertes
kjeler skrus enda mer til, får man en trykkoker. Den vil tilslutt
eksplodere. Legg også merke til at høyre og «rett» på det
spanske språk er det samme: derecha. Med andre ord er høyre-siden å
sammenligne med en «rett» vi har. En rett vi får i flg lov. Og
skal respekteres. Det er dette høyrepartiene i snart alle europiske
land nå krever. Men iflg venstresiden er det altså diktatorisk å
«hevde sin rett»? Madre mia!
Vi lever i en globalisert verden. Men
den er blitt lovløs. Våre respektive retter blir ikke respektert.
Demokratiet eksisterer ikke lenger. Vi stemmer frem høyre-partiene
fordi vi vil bli hørt i et samfunn som går opp i limingen. En
usikkerhet ingen setter pris på. Spanske nyheter kunne melde at det
var overraskende at det xenofobe høyre-orienterte partiet i Norge
nå kom til makten. Og det for første gang i historien. Og de kalte
ikke engang vår blå regjering for høyre-orienterte - men
høyre-ekstrem.
Hvorfor så ikke kalle en spade en
spade og innrømme at utenlandske medier trekker en riktig slutning?
Norge er idag et svært høyre-orienterte land. Breivik satte
agendaen på kartet. To år etter konstaterer verden at det norske
folk ville det samme som Breivik og dem han ser opp til: Høyresiden,
som forlanger «sin rett». Den 9. september 2013 ble venstre-siden
plassert i forlegenhet. Venstre-siden er nå en saga blott. Den kan
aldri mer eksistere i Norge. Det fordi alle vestlige siviliserte land
nå følger etter. Et land som Norge, kjent for sin meglervirksomhet
- og ikke å forglemme sin naivitet, er altså ikke så forbannet
naive tross alt!
Frankrikes mann, Hollande vil gå av
ved neste korsvei og inn på podiet kommer Marie Le Pen. Hun med sitt
høyre-orienterte parti får stadig større oppslutning. Idag så mye
som 24%. Franskmenn krever landet sitt tilbake. De føler seg mildt
sagt overkjørt av alle muslimene som slår seg ned der. Eller
tiggende rumenere. Noen kaller dem sigøynere og dermed slår man to
fluer i en smekk. Atter engang blir sigøynere marginalisert, som de
var under krigen. I England er man drittlei av å være medlem i EU.
I Hellas frykter man at høyre-siden vil bli en eneste trykkoker hvis
partiet Gyldent Daggry blir arrestert som et ekstremt parti.
Men Siv Jensens velgere vil komme til å
føle seg snurt. Løfter om fjerning av bomstasjoner og fjerning av
NRK-lisens kommer ikke til å se dagens lys - men begraves vil andre
løfter også bli - en etter en. Det partiet derimot vil få
gjennomslag for er det temaet som rører ved partiets velgere aller
aller mest, og det er å få en slutt på innvandringen til Norge. Så
kan utenlandske medier gjerne kalle oss xenofobe ekstreme, noe vi
iflg norsk leksikon jo er - nemlig fiendtlige overfor visse
fremmmede. Ikke generelt, vi lever da side om side med høyrøstede
og bråkete spanjoler flere og flere av oss. I utlandet. Men mot
muslimer generelt, og negre likeså. Vi reiser gjerne på safari til
Afrika men å bosette negre i Norge henger ikke på greip. Det var
som min venn sa når vi for n'te gang ble forstyrret av en kølsvart
neger under lunsjen, der han for n'te gang skulle selge oss ulovlige
kopier av klokker og vesker. Som han har forpliktet seg til å plage
oss med, etter å ha benyttet seg av afrikansk mafia for å kunne
komme til europa. Han sa: de gir seg ikke før du slenger dritt etter
dem.
De er a f.... pain in the ass! Jeg kan
allikevel ikke la være å undre meg over deres skjebne; som rase.
Men høyre-ekstremt? Ikke annet enn at
vi er lei av kalle en spade for et greip. Og det fikk Norge uttelling
for den 9.september 2013. Noe oppnådde vi ved dette valget.