Er det sensitivt i Spania å snakke om venstre respektivt høyre?

Ja, tydeligvis. Spørsmålet kom opp i en debatt der 4 menn, godt voksne kom sammen; ja ,og var det ikke Aarebrot som satt der og dro seg i skjegget? Programlederen gikk forsiktig frem og tok en pause etter sånn cirka 2 minutter. For å gi seerne en sjans? Det skulle bli spennende, og den første hevdet at han var gammel nok til å være berørt av Franco og hans diktatur. Og iflg denne mannens definisjon var venstre ensbetydende med demokrati og høyre med diktatur. Du verden!

Deretter fikk seerne si sitt og ringte inn. Den første, en eldre kvinne var nok litt for høyreorientert. Hun ble kuttet av ganske fort. Og en av de alvorlige politisk korrekte herrene ristet på hodet.

Deretter ble det nok en pause. Neste spørsmål vi fikk tid til å tenke på var; hva er en fascist. Hva vil det si å være fascist? Nå burde man kunne ane at stemningen var blitt urovekkende og på vei mot taket. Men nei, nå startet fleipingen. Alle kviet seg for å svare. Men han som hadde vokst opp med Franco tok allikevel straks ordet og sa at det å være en fascist var det samme som å være «en Mussolini». Programlederen vandret rundt og gikk så langt at han stilte spørsmålet til en ung fotograf, som tydelivis ble helt satt ut. Han skal jo ikke sees. Men litt moro skulle man vel kunne ha en sådan stund.

En fascist, sa en, er en person som er intolerant.

Ordet fasciste kommer av ordet fasce, som er italiensk, sa en annen.

Etterhvert ble stemningen svært hissig som det ofte blir i en spansk debatt fordi alle deltagerne, absolutt alle snakker i munnen på hveranrde. At de snakker dialekt i tillegg gjør det ikke lettere å få med seg alt. Men at temaet kom opp var etter sigende noe nytt i spansk tv-sammenheng. Ingen røyk i tottene på hverandre, men de var slett ikke komfortable heller.

Det som slår meg er hvordan den første debattanten definerte venstre og høyre. Han mente at venstre representerte demokrati. Men hvorfor da karakterisere vår nye blå regjering som høyreorientert? For et styre under sosialdemokratenes stadige overkjøring av folket er ikke demo­kratisk - det er diktatorisk. Hvis landets tidligere regjering var demokratisk fundert hadde det fremdeles vært i alles interesse å la dem fortsette. Det var det ikke og mindre enn 35% av oss ønsket Jens & co.

Vi hadde endog en statsminister som ligner veldig på Spanias statsminister, Rajoy. Tiltross for avsløringen om korrupsjon sier han, som Jens sa det; «jeg tar ansvar og blir sittende». La det gå sport idet! Partiet til Rajoy, Partido Popular, er høyreorientert. Og folk generelt forstår ikke at han ikke blir kastet. Akkurat som vår venstre-orienterte statsminister Jens ble sittende etter 22/7 han også.

Med andre ord ligner Rajoy og Jens' sin holdning veldig på hverandre. Arroganse satt i system. Og begge tilhører venstre respektive høyre-siden i poli­tisk sammenheng. Det blir dermed ikke riktig å kalle venstre-siden demokratisk. For begge sider er like diktatorisk. Det er ikke uten grunn at høyre-orienterte partier vokser frem som paddehatter over hele europa. Dette er «folkets» protest mot diktaturet som har overtatt for demokratiet. Vi kjenner Nord-Koreas diktatur. Hva med Cubas diktatur? De overkjører folket og sørger for at folk ikke kan velge «side» eller leder. Sånt starter borgerkrig som deretter vil bli verdensomspennende.

Hvis lokket på de høyre-orientertes kjeler skrus enda mer til, får man en trykkoker. Den vil tilslutt eksplodere. Legg også merke til at høyre og «rett» på det spanske språk er det samme: derecha. Med andre ord er høyre-siden å sammenligne med en «rett» vi har. En rett vi får i flg lov. Og skal respekteres. Det er dette høyrepartiene i snart alle europiske land nå krever. Men iflg venstresiden er det altså diktatorisk å «hevde sin rett»? Madre mia!

Vi lever i en globalisert verden. Men den er blitt lovløs. Våre respektive retter blir ikke respektert. Demokratiet eksisterer ikke lenger. Vi stemmer frem høyre-partiene fordi vi vil bli hørt i et samfunn som går opp i limingen. En usikkerhet ingen setter pris på. Spanske nyheter kunne melde at det var overraskende at det xenofobe høyre-orienterte partiet i Norge nå kom til makten. Og det for første gang i historien. Og de kalte ikke engang vår blå regjering for høyre-orienterte - men høyre-ekstrem.

Hvorfor så ikke kalle en spade en spade og innrømme at utenlandske medier trekker en riktig slutning? Norge er idag et svært høyre-orienterte land. Breivik satte agendaen på kartet. To år etter konstaterer verden at det norske folk ville det samme som Breivik og dem han ser opp til: Høyresiden, som forlanger «sin rett». Den 9. september 2013 ble venstre-siden plassert i forlegenhet. Venstre-siden er nå en saga blott. Den kan aldri mer eksistere i Norge. Det fordi alle vestlige siviliserte land nå følger etter. Et land som Norge, kjent for sin meglervirksomhet - og ikke å forglemme sin naivitet, er altså ikke så forbannet naive tross alt!

Frankrikes mann, Hollande vil gå av ved neste korsvei og inn på podiet kommer Marie Le Pen. Hun med sitt høyre-orienterte parti får stadig større oppslutning. Idag så mye som 24%. Franskmenn krever landet sitt tilbake. De føler seg mildt sagt overkjørt av alle muslimene som slår seg ned der. Eller tiggende rumenere. Noen kaller dem sigøynere og dermed slår man to fluer i en smekk. Atter engang blir sigøynere marginalisert, som de var under krigen. I England er man drittlei av å være medlem i EU. I Hellas frykter man at høyre-siden vil bli en eneste trykkoker hvis partiet Gyldent Daggry blir arrestert som et ekstremt parti.

Men Siv Jensens velgere vil komme til å føle seg snurt. Løfter om fjerning av bomstasjoner og fjerning av NRK-lisens kommer ikke til å se dagens lys - men begraves vil andre løfter også bli - en etter en. Det partiet derimot vil få gjennomslag for er det temaet som rører ved partiets velgere aller aller mest, og det er å få en slutt på innvandringen til Norge. Så kan utenlandske medier gjerne kalle oss xenofobe ekstreme, noe vi iflg norsk leksikon jo er - nemlig fiendtlige overfor visse fremmmede. Ikke generelt, vi lever da side om side med høyrøstede og bråkete spanjoler flere og flere av oss. I utlandet. Men mot muslimer generelt, og negre likeså. Vi reiser gjerne på safari til Afrika men å bosette negre i Norge henger ikke på greip. Det var som min venn sa når vi for n'te gang ble forstyrret av en kølsvart neger under lunsjen, der han for n'te gang skulle selge oss ulovlige kopier av klokker og vesker. Som han har forpliktet seg til å plage oss med, etter å ha benyttet seg av afrikansk mafia for å kunne komme til europa. Han sa: de gir seg ikke før du slenger dritt etter dem.

De er a f.... pain in the ass! Jeg kan allikevel ikke la være å undre meg over deres skjebne; som rase.

Men høyre-ekstremt? Ikke annet enn at vi er lei av kalle en spade for et greip. Og det fikk Norge uttelling for den 9.september 2013. Noe oppnådde vi ved dette valget.