Statsministervervet: Siv, Jens eller Erna?

Antar at det må sitte mange yrkesaktive psykologer der ute; å tenke sitt om kandidatene som leder de enkelte partiene.

Jeg har selv forsøkt meg her på å karakterisere tre av dem. Også Erna Solberg. Jeg har forsøkt å danne meg et bilde av ei ung, trinn jentunge som hadde få venner i barneskolen. Og om hun hadde en nær venninne vil jeg tro at hun så ut som Erna. Ei trulte som ble stadig større og rundere. I den alderen der man regnes som barn er det ikke så viktig å være populær. Det er viktigere å ikke være ensom. Er du ensom skiller du deg ut i mengden. Jeg tror Erna som barn skilte seg ut i mengden. Etter som hun gradvis ble eldre skilte mange av hennes barneskole-venninner lag med henne. Og de fleste - som idag; ble mer og mer opptatt av utseende. Og et forhold. Det å ha en kjæreste i ungdomsårene er viktig. Men mest av alt for å vise sine medsøstre at de er aktraktive. Det samme med unge gutter. Den taktikken de er kjent for å bruke er å skryte på seg at de har hatt sex med flere enn hva om er tilfelle. I den alderen gjør de som fuglene; de bruser med «fjærene».

Jeg tror ikke den unge Erna hadde så mye å bruse med. I den alderen er de opptatt av å se best mulig ut og Erna fikk etterhvert store problemer med å bli kvitt hvalpefettet. Og i en ensom oppvekst tyr du gjerne til trøstespising. Og dermed er du inne i en problematisk spiral. Der hennes medsøstre fikk kjærester hadde ikke Erna mange valg. De unge menn sto ikke i kø, for unge menn som eldre menn er opptatt av å vise seg frem med en vakker kvinne. Og selv om Erna er søt; ja fremdeles ser hun ut som en søt fjortis, så bar hun på for mye kroppsfett. I den situasjonen uten kjæreste og venninner er det normalt å føle seg isolert. Erna som alltid har vært ei jente med høye ambisjoner, fikk nok gode karakterer på barneskolen. Ikke fullt så gode på videregående? Ensomheten tæret på selvsikkerheten. Hun oppdaget at hun måtte kjempe mer enn sine skolevenninner. Forstyrrende tanker kom i veien. Veien ble kort til ungdomspartiet der hun traff andre ensomme sjeler.

I den situasjonen er det naturlig at man ikke forventer så mye av omgivelsene. Man tenker at man kanskje skal ta til takke med det som byr seg. Og ut av det blå traff hun ham som senere ble mannen hennes. Ikke fra øverste hylle iflg Erna, men bra nok. Han virker snill, men han fremstår som en nerd. Ingen store ambisjoner og han ble gjerne hjemme med barna når Erna fikk fremgang. Dette tyder ikke normalt sett på en mann med baller. En som vil opp og frem. Han er fornøyd med å stille i skyggen av Erna. Hans patetiske uttalelse nylig om en programleder, plasserte ham der jeg mener han hører hjemme.

Nå var det ikke en selvfølge at Erna fikk den stillingen i Høyre som hun etterhvert fikk. Og Carl I Hagen sier i en av sine bøker at han mener det var rene skjære tilfeldigheter som førte til at Erna ble partiets leder. Han mener endog at Erna ikke er den type kandidat verken Høyre eller noe annet parti burde sette i en så viktig stilling som den han gladelig ga Siv. Sånn jeg forstår ham.

Jeg tror Erna fremdeles ikke har forstått hva det er hun har begitt seg ut på. Hun har aldri tatt noe for gitt og når hun var barn og senere ungdom var hun glad om noe gikk hennes vei. Jeg tror ikke den holdningen har endret seg. Hun ble tilbakelent og avventende. Er det mulig liksom, at jeg er populær? Og grunnen til at jeg plasserer henne som en out-sider er hennes lavmælte måte å kunngjøre Høyres politikk. Så fort hun hever stemmen vil den sprekke. Dette er noe hun har levet med hele livet. Holde en lav profil; og kanskje bare kanskje vil venninnene forstå hva de har gått glipp av. For Erna er en lun person. Og hun har lært leksene sine: partiets program er spikret fast. Men får hun nye utfordringer gjør hun som hun alltid har gjort: feier dem under teppet inntil de forhåpentlig forsvinner.

Med Siv Jensen på lag vet hun at utfordringene vil stå i kø. Ikke minst spørsmålet om handlingsregelen. Hun nekter å svare velgerne om hun vil bryte denne. Gjør hun det vet hun at hun vil måtte anstrenge seg. Noe som passer henne dårlig. Som sagt: tilbakelent. Derfor gjør hun som hun alltid har gjort: lærer seg frasene utenat og gjentar dette i et håp om at venninnene, les: journalistene ikke gidder plage henne mer. Samtidig som hun drar leppene litt tilbake i et håp om at hun allikevel skal se snill ut, ikke avsløre usikkerheten som herjer i hver eneste nerve, tror hun at spørsmålene hun nå plutselig konfronteres med og bør besvare - skal løse seg opp og ut i intet.

Dette er en kvinne som ikke har så mye å fare med. Hun er villig til å gjøre jobben sin. Og hun er villig til å la seg styre av gutta i partiet. Homsene ble hun pukka nødt til å akseptere. Men jeg tror ikke hun er så glad for å måtte identifisere seg med dem. Til det er hun altfor streit. Men hun er som sagt vant til å gå på akkord med seg selv.

At Erna nå konkurerer med Jensemann er et tankekors. For dette er to personer som er like konfliktsky. Forskjellen er at Jens har et bedre tv-tekke enn Erna. Han er slank og ser ut til å være i god form. Og ikke minst de middelaldrende kvinnene der ute som alltid har stemt som sosialdemokrat, de synes at han er kjekk. Og når disse to personlighetene som begge er elendige ledere skal konkurrere - så faller Erna naturlig nok igjennom med sitt utseende.

At mediene setter disse to opp mot hverandre er god taktikk. Men velgerne gjennomskuer dette som manipulering. For idag ligger Høyre an til å få 25% oppslutning, mens Frp ligger an til å få 20%. Det er derfor god grunn til så spørre seg om mediene ikke snart bør gjøre det som vi forventer at de skal gjøre nå: nemlig ta et oppgjør med det faktum at det er 3 – tre – aktuelle kandidater til Statsministervervet: Siv, Jens og Erna. I den rekkefølgen vil jeg mene. Selv om dette vil bidra til å få sannheten på bordet og selv gjøre dem arbeidsløse etter høstens valg. Det fordi de da må endre kurs fra å være venstre-vridde journalister til å bli høyre-vridde. I alle fall i dagens medie-verden.

De håper at Jens vinner og at de selv kan fortsette i det samme sporet. Føre det norske folk bak lyset med sine halv-sannheter - om stoda i landet.

Selv tipper jeg at Erna&co vil rote det til i år også.

Ps. Erna innrømmet omsider lørdag at hun ikke vil bryte handlingsregelen. Med andre ord vil Høyre ikke kunne finne dekning for de investeringene Frp har lovet. Det vil ikke engang være nok å endre skattenivået. Og må de det vil vi se at toll og avgifter går opp. Maten vil bli dyrere, det blir dyrere å eie bil. Bomstasjonene vil bli stående. Veier vil bli bygget med lånte penger i utlandet der vi må betale på rentene etter at veien er betalt ned. Som i Sande i Vestfold. Alt vil bli dyrere og pensjonene vil definitivt kuttes.

Dermed kan vi konstatere det jeg har sagt her om at Erna er konfliktsky og har ført Siv og Frp bak lyset - ved å gi inntrykk av at de skal kunne samarbeide. For med denne bløffen har hun faktisk bløffet hele Norge. Også Høyres velgere som har trodd at de med Siv i teamet vil landet få en ny borgerlig regjering.

Erna har ikke planer om å fire en tomme. Hun har en feig personlighet. Og nå vet vi at mannen hennes vil gå rett i baret hver gang Erna får pes fra velgerne. Da heller en «jens» som lar skyllebøttene prelle av som vann på gåsa. Enn en statsminister hvis ektefelle vil skjelle ut velgerne hver gang Erna avslører sin tafatthet. Dette lover ikke bra for Frp-velgere. Høyre vil gå ytterligere tilbake. Og Erna er lost cause allerede innen vi går til valgurnene om få dager. Endelig fikk vi sannheten på bordet!

Jeg spår at vi vil få en regjering med Høyre, Venstre og Krf. Med andre ord en regjering som ikke kommer til å endre på noe!

Friheten ble tatt fra oss

Politikerne har drap på samvittigheten.

Igjen sitter man tafatt tilbake og vet at i Norge har vi ikke lenger frihet til å ferdes i skog og mark uten frykt. Etter mange år på vandring vinter som sommer i fjellet eller i marka rundt Oslo har jeg nå angst for å ferdes alene på tur. Selv gjennom et lite skogholt går jeg med nervene på utsiden. Jeg går aldri langt inn i skogen; jeg foretrekker åpne plasser.

Å gå alene har aldri skremt meg. Jeg har vandret på trange stier som fører til Turistforeningens hytter. Jeg har vandret i tung skog og i tett kratt og småskog i Rondane. Med frykt for ikke å komme frem fordi de blåmalte strekene ikke lenger kunne ses. Jeg har gått meg vill i Jotunheimen en iskald vinter men med min mann. Jeg har gått meg vill i Rondane alene. Jeg har gått turer i marka med og uten hund. Jeg har aldri vært redd for mitt eget liv. Tiltross for galskapen av å gå uten kart og kompass. Jeg har brukt intuisjon og kunnskap når det viste seg at jeg har gått meg bort. Spenningen har alltid ligget der i disse situasjonene der det kunne ha gått galt. Men aldri fordi jeg var redd for å møte en vandrer på min vei.

Nå er det slutt og jeg har bare en kommentar som dekker mitt sinne: det er helt for jæææævelig!

Idag vandrer folk rundt - hva enten det er i dårlig belyste gater på natten, eller i skogen ikke langt fra Norges hovedstad - som jeg har flyttet fra; av de samme grunnene jeg ikke lenger finner glede og ro av å vandre på stier; der de befinner seg de med onde hensikter.

Rundt oss befinner folk seg ulovlig. De er kommet til Norge; verdens beste honning-krukke for å utnytte våre velferdsgoder. Når de får avslag på sin søknad om opphold slippes de løs i samfunnet. Hva enten de kommer med sine krigserfaringer på nakken. Eller har en ideologi som er hatefull overfor kvinner, kristne og jøder. Eller har et menneskesyn som er dyrisk. Som gjerne slakter sine egne på bestialsk vis.

Vi har nordmenn som burde oppbevares på galehus. Som ble låst og stengt for flere ti-år siden fordi det skulle spares. De vandrer rundt og tar seg til rette. De voldelige psykopatene blir flere og flere. Mange havner i fengsler. Mange havner ikke i fengsler fordi det ikke finnes fengselsplasser. Mange går fri etter et år eller to fordi de iflg moderne psykologi anses for å ha drept i psykose. De fikk aldri fengselsstraffer. De ble fritatt for sine bestialske ugjerninger. Straffenivået er lavt. Og mange utlendinger begår de samme forbrytelsene i Norge fordi det er bedre å bo i et norsk fengel enn å vokse opp i øst-europa eller midt-østen.

Det er for jæææævelig å bo i dette landet som fostrer politikere med andre leveregler enn de mange av oss er vokst opp med. Ikke engang ordensmakten, les: politiet, kan vi regne med. For når politiet streiker på sitt finurlige vis fordi de ikke gidder jobbe hardt for knapper og glansbilder, så sier vår døgenikt av en eks-justisminister Storberget at da får vi åpne for mange flere plasser på politiskolen. Ja, nå skulle alle med, sa han, før han med halen mellom bena selv gikk av etter 22/7. Inn skulle de få komme uansett personlighet eller manglende kunnskaper. Om de kunne skrive det norske språk var heller ikke så viktig, sa han. Og om de ikke snakker feilfritt norsk, er heller ikke så viktig.

Det står i Biblen om «lovløse tilstander». I Norge har vi idag lovløse tilstander. Og det er det våre politikere og deres statssekretærer og rådgivere som har sørget for. Politikerne har vi selv valgt på finurlig vis. Statssekretærene vet vi knapt hvem er.

Den kjente dr. Phil har skrevet en bok og hevder at alle regler om menneskelig samkvem må skrives på nytt. Gamle kristne lover og regler gjelder ikke lenger. Han mener at det må være slutt på tiden da folk ble gitt muligheten til å bli trodd i en straffesak. Det såkalte «benefit of the doubt»-prinsippet. Ingen skal lenger bli trodd på sitt ord, mener dr. Phil. Heretter kan du nemlig ikke stole på noen.

Atter en gang er vi blitt konfrontert med den bestialske verden der ute vi ikke lenger kjenner igjen. Denne gangen er det en intetanende ung kvinne på joggetur i Ålesund som er blitt et offer. Vi kjenner ikke våre nærområder. Der rumenske tiggere blir velsignet av noen døgenikter som ikke er istand til å tenke lenger enn nesa rekker. Av mennesker som heller tror på det gode i mennesket enn å tro på Jesus. På kristne verdier. For da kan de argumentere rundt menneskerettigheter og denslags som er utvannet forlengst. Der våre døtre blir gjengvoldtatt av muslimske menn i all sin gru. Av negre med hevntanker overfor hvite. Der det igjen er våre døtre som får ungjelde. Av mennesker med instinkter verre enn dyrenes. Fordi våre politikere liker å slikke hverandre oppetter ryggen.

Og husk at om du ennå ikke har bestemt deg: Erna og Høyre mener det er helt på sin plass å la mennesker uten lovlig opphold få vandre rundt i samfunnet.

Frp ønsker sperre dem inne til de skal sendes ut. Var det kanskje en eller to av ovennevnte kategori som tok livet av den unge kvinnen i Ålesund? Stem FREMSKRITTSPARTIET om du virkelig ønsker endring. Gi Siv posten som statsminister. Erna er en dust!

Hva betyr det å være politisk korrekt?

Eller hva innebærer det å forherlige seg selv?

Vi lever i en manipulert verden der det ikke skal gjøres forskjell på folk. En «alle skal med» ideologi. En ideologi der ytringsfriheten står i fare. På debattsider på nettet er konsekvensen av dette nonsens at folk hisser seg opp og går til muntlig angrep på hverandre. So much for likhetstanken.

Alt fra såkalte blasfemiske utsagn til å mobbe din neste; blir nå debattert og diskutert på et nivå som for mange virker anstrengt. Vi lever med innvandrings-grupper som er blasfemiske i sitt religøse/ideologiske uttrykk. Eks vis er det blasfemisk å iføre seg klær som dekker hele kroppen. Å skjule seg bak et slør eller det muslimer kaller en hijab er blasfemisk. Håret er kvinnens pryd. Menn skal skille seg fra kvinnen ved at håret skal være kort. På Jesu tid ble prostituerte kvinner henvist til utenfor by-porten. Der kunne menn sjekke dem opp; og med et sjal som dekket hodet visste alle hvordan de tjente til sitt livsopphold.

Å mobbe sin neste er mer og mer vanlig; og mange forstår at det å kalle sin neste for homofob eller rasist, faktisk er det samme som å projisere sin frustrasjon over på en annen. Uansett hvordan man ønsker å forsvare seg. Den som blir kalt for homofob blir satt i bås. At utsagnet passer like godt på personen som uttaler det som på mottager, det er den ingen som ønsker tenke på. Og signalene blir straks plukket opp av konfliktsky personer, som heller enn å ta diskusjonen gjerne «sier seg enig».

En person som kaller deg homofob ville aldri selv følt det naturlig å vokse opp med to mødre eller to fedre. For uttrykket homofob går lenger enn å forvente aksept for at to kvinner «flatbanker» eller to menn som ja, ....fyll ut selv. For mitt eget vedkommende gir jeg f... i hva folk bedriver bak fire vegger.

Men når de samme seriøst blir fremstilt på en lisensiert tv-kanal; og jeg ikke får alternativer i form av oppbyggende programmer, da blir jeg provosert. Stadig flere politikere er homser. Det være seg i alle partier. Også i det såkalte kristelig partiet Krf. I Høyre er det kanskje flere homser enn i noe annet parti. Som kristen troende vet jeg at Jesus sier at jeg må velge side. Tier jeg om synd der Jesus kaller handlingene avskyelige, kan jeg påvente straff. Satan fører mange vill i denne verden. Det står om ham at han er denne verdens gud. Og troen på Jesus er det som gir meg et håp om frelse på dommens dag. Går jeg på akkord med min tro havner jeg der alle de andre «vil bli avskåret». Ikke i et brennede helvete; det tror jeg ikke på. Men på annet vis blir jeg ikke en del av menneskeheten som vil overleve dommen på den dagen. Jeg kan tie med mine tanker og jeg kan late som jeg ikke har noen mening om homofili, men vi kjenner vel alle uttrykket: den som tier samtykker.

Jeg ønsker ikke samtykke til synd. Og som skribent er jeg heller ikke sen om å snakke ut. Motivet ligger i dette at jeg håper å få folk til å reflektere.

Ville du som barn, når du tenker tilbake synes det er greit ikke å ha en far i oppveksten? Har vi ikke alle hørt om døtre som «forguder» sin far? Det ligger i menneskets sjel å ha et ønske om å ha en far som rollemodell.

Vil du som barn synes det er greit ikke å ha en far i oppveksten? Hva om du er en ung gutt. Ville du ikke ha et ønske om å lære av ham? En far er en rollemodell for en ung gutt som en dag ser frem til å bli far. Å vokse opp med en enslig mor gir ikke den samme erfaringen. Mange menn blir dysfunksjonelle og vet ikke helt hvordan de skal behandle en kvinne den dagen de er voksne til å ville gifte seg.

Døtre ser opp til en far. Sønner ser opp til en far. Ja, normalt da. Forhåpentlig er han ikke en drittsekk. Døtre lærer av sine mødre til selv å bli mødre. Sønner som vokser opp i hjem med både mor og far er bedre rustet til å bli far og ektemann. Likeså døtre.

Hva får et menneske til å trakassere sine medmennesker ved å kalle dem «homofobe» - som er et uttrykk som blir brukt for å såre. Eller rettere sagt forherlige seg selv. Når de i de samme tilfellene ikke kan forestille seg hvordan det ville være eller se det som utenkelig å skulle leve - ikke bare med en enslig far med savn av mor. Eller med en enslig mor med savn av en far?

Hva med deg som ikke hadde en far å se opp til som rollemodell? Eller hva med deg som ikke hadde en mor som kunne fortelle deg om pubertet og ditt første møte med en mann eller kvinne? Er du kanskje et menneske som gjerne trakasserer andre kun for å trakassere? For å såre? For å forherlige deg selv? Det kan virke sånn!