Hva betyr det å være politisk korrekt?

Eller hva innebærer det å forherlige seg selv?

Vi lever i en manipulert verden der det ikke skal gjøres forskjell på folk. En «alle skal med» ideologi. En ideologi der ytringsfriheten står i fare. På debattsider på nettet er konsekvensen av dette nonsens at folk hisser seg opp og går til muntlig angrep på hverandre. So much for likhetstanken.

Alt fra såkalte blasfemiske utsagn til å mobbe din neste; blir nå debattert og diskutert på et nivå som for mange virker anstrengt. Vi lever med innvandrings-grupper som er blasfemiske i sitt religøse/ideologiske uttrykk. Eks vis er det blasfemisk å iføre seg klær som dekker hele kroppen. Å skjule seg bak et slør eller det muslimer kaller en hijab er blasfemisk. Håret er kvinnens pryd. Menn skal skille seg fra kvinnen ved at håret skal være kort. På Jesu tid ble prostituerte kvinner henvist til utenfor by-porten. Der kunne menn sjekke dem opp; og med et sjal som dekket hodet visste alle hvordan de tjente til sitt livsopphold.

Å mobbe sin neste er mer og mer vanlig; og mange forstår at det å kalle sin neste for homofob eller rasist, faktisk er det samme som å projisere sin frustrasjon over på en annen. Uansett hvordan man ønsker å forsvare seg. Den som blir kalt for homofob blir satt i bås. At utsagnet passer like godt på personen som uttaler det som på mottager, det er den ingen som ønsker tenke på. Og signalene blir straks plukket opp av konfliktsky personer, som heller enn å ta diskusjonen gjerne «sier seg enig».

En person som kaller deg homofob ville aldri selv følt det naturlig å vokse opp med to mødre eller to fedre. For uttrykket homofob går lenger enn å forvente aksept for at to kvinner «flatbanker» eller to menn som ja, ....fyll ut selv. For mitt eget vedkommende gir jeg f... i hva folk bedriver bak fire vegger.

Men når de samme seriøst blir fremstilt på en lisensiert tv-kanal; og jeg ikke får alternativer i form av oppbyggende programmer, da blir jeg provosert. Stadig flere politikere er homser. Det være seg i alle partier. Også i det såkalte kristelig partiet Krf. I Høyre er det kanskje flere homser enn i noe annet parti. Som kristen troende vet jeg at Jesus sier at jeg må velge side. Tier jeg om synd der Jesus kaller handlingene avskyelige, kan jeg påvente straff. Satan fører mange vill i denne verden. Det står om ham at han er denne verdens gud. Og troen på Jesus er det som gir meg et håp om frelse på dommens dag. Går jeg på akkord med min tro havner jeg der alle de andre «vil bli avskåret». Ikke i et brennede helvete; det tror jeg ikke på. Men på annet vis blir jeg ikke en del av menneskeheten som vil overleve dommen på den dagen. Jeg kan tie med mine tanker og jeg kan late som jeg ikke har noen mening om homofili, men vi kjenner vel alle uttrykket: den som tier samtykker.

Jeg ønsker ikke samtykke til synd. Og som skribent er jeg heller ikke sen om å snakke ut. Motivet ligger i dette at jeg håper å få folk til å reflektere.

Ville du som barn, når du tenker tilbake synes det er greit ikke å ha en far i oppveksten? Har vi ikke alle hørt om døtre som «forguder» sin far? Det ligger i menneskets sjel å ha et ønske om å ha en far som rollemodell.

Vil du som barn synes det er greit ikke å ha en far i oppveksten? Hva om du er en ung gutt. Ville du ikke ha et ønske om å lære av ham? En far er en rollemodell for en ung gutt som en dag ser frem til å bli far. Å vokse opp med en enslig mor gir ikke den samme erfaringen. Mange menn blir dysfunksjonelle og vet ikke helt hvordan de skal behandle en kvinne den dagen de er voksne til å ville gifte seg.

Døtre ser opp til en far. Sønner ser opp til en far. Ja, normalt da. Forhåpentlig er han ikke en drittsekk. Døtre lærer av sine mødre til selv å bli mødre. Sønner som vokser opp i hjem med både mor og far er bedre rustet til å bli far og ektemann. Likeså døtre.

Hva får et menneske til å trakassere sine medmennesker ved å kalle dem «homofobe» - som er et uttrykk som blir brukt for å såre. Eller rettere sagt forherlige seg selv. Når de i de samme tilfellene ikke kan forestille seg hvordan det ville være eller se det som utenkelig å skulle leve - ikke bare med en enslig far med savn av mor. Eller med en enslig mor med savn av en far?

Hva med deg som ikke hadde en far å se opp til som rollemodell? Eller hva med deg som ikke hadde en mor som kunne fortelle deg om pubertet og ditt første møte med en mann eller kvinne? Er du kanskje et menneske som gjerne trakasserer andre kun for å trakassere? For å såre? For å forherlige deg selv? Det kan virke sånn!