Statsministervervet: Siv, Jens eller Erna?

Antar at det må sitte mange yrkesaktive psykologer der ute; å tenke sitt om kandidatene som leder de enkelte partiene.

Jeg har selv forsøkt meg her på å karakterisere tre av dem. Også Erna Solberg. Jeg har forsøkt å danne meg et bilde av ei ung, trinn jentunge som hadde få venner i barneskolen. Og om hun hadde en nær venninne vil jeg tro at hun så ut som Erna. Ei trulte som ble stadig større og rundere. I den alderen der man regnes som barn er det ikke så viktig å være populær. Det er viktigere å ikke være ensom. Er du ensom skiller du deg ut i mengden. Jeg tror Erna som barn skilte seg ut i mengden. Etter som hun gradvis ble eldre skilte mange av hennes barneskole-venninner lag med henne. Og de fleste - som idag; ble mer og mer opptatt av utseende. Og et forhold. Det å ha en kjæreste i ungdomsårene er viktig. Men mest av alt for å vise sine medsøstre at de er aktraktive. Det samme med unge gutter. Den taktikken de er kjent for å bruke er å skryte på seg at de har hatt sex med flere enn hva om er tilfelle. I den alderen gjør de som fuglene; de bruser med «fjærene».

Jeg tror ikke den unge Erna hadde så mye å bruse med. I den alderen er de opptatt av å se best mulig ut og Erna fikk etterhvert store problemer med å bli kvitt hvalpefettet. Og i en ensom oppvekst tyr du gjerne til trøstespising. Og dermed er du inne i en problematisk spiral. Der hennes medsøstre fikk kjærester hadde ikke Erna mange valg. De unge menn sto ikke i kø, for unge menn som eldre menn er opptatt av å vise seg frem med en vakker kvinne. Og selv om Erna er søt; ja fremdeles ser hun ut som en søt fjortis, så bar hun på for mye kroppsfett. I den situasjonen uten kjæreste og venninner er det normalt å føle seg isolert. Erna som alltid har vært ei jente med høye ambisjoner, fikk nok gode karakterer på barneskolen. Ikke fullt så gode på videregående? Ensomheten tæret på selvsikkerheten. Hun oppdaget at hun måtte kjempe mer enn sine skolevenninner. Forstyrrende tanker kom i veien. Veien ble kort til ungdomspartiet der hun traff andre ensomme sjeler.

I den situasjonen er det naturlig at man ikke forventer så mye av omgivelsene. Man tenker at man kanskje skal ta til takke med det som byr seg. Og ut av det blå traff hun ham som senere ble mannen hennes. Ikke fra øverste hylle iflg Erna, men bra nok. Han virker snill, men han fremstår som en nerd. Ingen store ambisjoner og han ble gjerne hjemme med barna når Erna fikk fremgang. Dette tyder ikke normalt sett på en mann med baller. En som vil opp og frem. Han er fornøyd med å stille i skyggen av Erna. Hans patetiske uttalelse nylig om en programleder, plasserte ham der jeg mener han hører hjemme.

Nå var det ikke en selvfølge at Erna fikk den stillingen i Høyre som hun etterhvert fikk. Og Carl I Hagen sier i en av sine bøker at han mener det var rene skjære tilfeldigheter som førte til at Erna ble partiets leder. Han mener endog at Erna ikke er den type kandidat verken Høyre eller noe annet parti burde sette i en så viktig stilling som den han gladelig ga Siv. Sånn jeg forstår ham.

Jeg tror Erna fremdeles ikke har forstått hva det er hun har begitt seg ut på. Hun har aldri tatt noe for gitt og når hun var barn og senere ungdom var hun glad om noe gikk hennes vei. Jeg tror ikke den holdningen har endret seg. Hun ble tilbakelent og avventende. Er det mulig liksom, at jeg er populær? Og grunnen til at jeg plasserer henne som en out-sider er hennes lavmælte måte å kunngjøre Høyres politikk. Så fort hun hever stemmen vil den sprekke. Dette er noe hun har levet med hele livet. Holde en lav profil; og kanskje bare kanskje vil venninnene forstå hva de har gått glipp av. For Erna er en lun person. Og hun har lært leksene sine: partiets program er spikret fast. Men får hun nye utfordringer gjør hun som hun alltid har gjort: feier dem under teppet inntil de forhåpentlig forsvinner.

Med Siv Jensen på lag vet hun at utfordringene vil stå i kø. Ikke minst spørsmålet om handlingsregelen. Hun nekter å svare velgerne om hun vil bryte denne. Gjør hun det vet hun at hun vil måtte anstrenge seg. Noe som passer henne dårlig. Som sagt: tilbakelent. Derfor gjør hun som hun alltid har gjort: lærer seg frasene utenat og gjentar dette i et håp om at venninnene, les: journalistene ikke gidder plage henne mer. Samtidig som hun drar leppene litt tilbake i et håp om at hun allikevel skal se snill ut, ikke avsløre usikkerheten som herjer i hver eneste nerve, tror hun at spørsmålene hun nå plutselig konfronteres med og bør besvare - skal løse seg opp og ut i intet.

Dette er en kvinne som ikke har så mye å fare med. Hun er villig til å gjøre jobben sin. Og hun er villig til å la seg styre av gutta i partiet. Homsene ble hun pukka nødt til å akseptere. Men jeg tror ikke hun er så glad for å måtte identifisere seg med dem. Til det er hun altfor streit. Men hun er som sagt vant til å gå på akkord med seg selv.

At Erna nå konkurerer med Jensemann er et tankekors. For dette er to personer som er like konfliktsky. Forskjellen er at Jens har et bedre tv-tekke enn Erna. Han er slank og ser ut til å være i god form. Og ikke minst de middelaldrende kvinnene der ute som alltid har stemt som sosialdemokrat, de synes at han er kjekk. Og når disse to personlighetene som begge er elendige ledere skal konkurrere - så faller Erna naturlig nok igjennom med sitt utseende.

At mediene setter disse to opp mot hverandre er god taktikk. Men velgerne gjennomskuer dette som manipulering. For idag ligger Høyre an til å få 25% oppslutning, mens Frp ligger an til å få 20%. Det er derfor god grunn til så spørre seg om mediene ikke snart bør gjøre det som vi forventer at de skal gjøre nå: nemlig ta et oppgjør med det faktum at det er 3 – tre – aktuelle kandidater til Statsministervervet: Siv, Jens og Erna. I den rekkefølgen vil jeg mene. Selv om dette vil bidra til å få sannheten på bordet og selv gjøre dem arbeidsløse etter høstens valg. Det fordi de da må endre kurs fra å være venstre-vridde journalister til å bli høyre-vridde. I alle fall i dagens medie-verden.

De håper at Jens vinner og at de selv kan fortsette i det samme sporet. Føre det norske folk bak lyset med sine halv-sannheter - om stoda i landet.

Selv tipper jeg at Erna&co vil rote det til i år også.

Ps. Erna innrømmet omsider lørdag at hun ikke vil bryte handlingsregelen. Med andre ord vil Høyre ikke kunne finne dekning for de investeringene Frp har lovet. Det vil ikke engang være nok å endre skattenivået. Og må de det vil vi se at toll og avgifter går opp. Maten vil bli dyrere, det blir dyrere å eie bil. Bomstasjonene vil bli stående. Veier vil bli bygget med lånte penger i utlandet der vi må betale på rentene etter at veien er betalt ned. Som i Sande i Vestfold. Alt vil bli dyrere og pensjonene vil definitivt kuttes.

Dermed kan vi konstatere det jeg har sagt her om at Erna er konfliktsky og har ført Siv og Frp bak lyset - ved å gi inntrykk av at de skal kunne samarbeide. For med denne bløffen har hun faktisk bløffet hele Norge. Også Høyres velgere som har trodd at de med Siv i teamet vil landet få en ny borgerlig regjering.

Erna har ikke planer om å fire en tomme. Hun har en feig personlighet. Og nå vet vi at mannen hennes vil gå rett i baret hver gang Erna får pes fra velgerne. Da heller en «jens» som lar skyllebøttene prelle av som vann på gåsa. Enn en statsminister hvis ektefelle vil skjelle ut velgerne hver gang Erna avslører sin tafatthet. Dette lover ikke bra for Frp-velgere. Høyre vil gå ytterligere tilbake. Og Erna er lost cause allerede innen vi går til valgurnene om få dager. Endelig fikk vi sannheten på bordet!

Jeg spår at vi vil få en regjering med Høyre, Venstre og Krf. Med andre ord en regjering som ikke kommer til å endre på noe!