«For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet».
Dette skriftstedet er hentet fra Bibelen; Paulus brev til Efeserne kap.6, vers 12 og 13.
«Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt».
Her skriver Paulus; en jøde som tidligere i sitt liv opererte som bøddel, til sine medkristne i håp om at de skal holde motet oppe. Mange av hans venner er blitt kastet i fengsel og har lidd for sin tro. Akkurat som kristne i muslimske land i dag. Eks vis «kopterne». I Egypt flykter de og forventer at forholdene etter revolusjonen skal bli enda verre. Det muslimske brorskap kjemper for å islamisere landet. Muslimer dreper kristne i disse landene idag. Det kan komme en dag da det samme vil skje i vestlige land.
«For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet».
Dette skriftstedet henviser til demonene; de som ble kastet ut av himmelen etter at de gjorde opprør mot Gud. Jesus omtaler disse i mange historier der han befaler dem å forlate mennesker som er «besatt». Han omtaler også Satan; «sjefs-demonen» som fortalte den aller første løgnen - som førte til at det mellom Satan Djevelen oppsto et stridsspørsmål - som gikk ut på at Satan hevdet at menneskene ikke ville tilbe Gud hvis de ble prøvet nok. Job's historie er et eksempel på det.
Så den «kampen» troende mennesker står overfor idag er ikke menneskeskapte regjeringer, men Satan og hans ånde-hær. Hær, ja! Åndskrefter! Verdens herskere i himmelrommet! I dette mørket!
Det er altså ikke Gud som fører denne kampen mot menneskene; det er det Ondskapens åndehær i himmelrommet som gjør. Det står at Satan «gjorde seg om til lysets engel». Han gjør det hele tiden. Han forfører mange. Et eksempel: Martha Louise Behn omtaler disse som skyttsengler. Tro det ikke!
I mitt eget hjem hadde jeg en periode demoner som flyttet rundt på ymse saker. Ikke noe å bli redd av, men jeg ble irritert og fikk omsider en prest til å gjennomgå en dyptgående bønn sammen med en annen prest. Ikke noe hokus pokus; kun en dyptgripende bønn a la det vi kan lese at Jesus gjør når han befaler demoner å forlate mennesker han møter. Det har vært rolig her siden det. Med min sterke tro er jeg overbevist om at demonene prøver seg - men det sies at om du nevner Gud og hans sønn ved navn - virker det opprørende på Satan. Disse demonene vet at de snart skal lenkes for godt - og det står at de «farer rundt som brølende løver» i håp om å føre menneskene bort fra Gud Jahve. Dette kalles «det store stridsspørsmålet mellom Satan og Gud» - som skal føre til en endelig løsning på Dommens dag.
Vers 13: «Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt».
På mitt hotell i Spania kom jeg en morgen ned i spisesalen. Fem til seks spisestue-stoler lå veltet på gulvet og parketten var brutt opp. Her hadde noen gått løs i nattens mulm og mørke, eller skal man kanskje si: at her hadde det vært sterke krefter i sving. Personalet klødde seg i hodebunnen og mente at det kanskje hadde noe med at kulde og varme hadde påvirket det som skjedde. Det så skremmende ut. Den delen ble avsperret. Neste morgen kom vi ned til det samme skuet. Stoler lå strødd og parketten var revet opp.
I min seng på det samme hotellet, der jeg lå og leste følte jeg en sterk parfymelukt til venstre for meg. Når jeg reiste meg opp var den ikke der. Aldri til høyre for meg der jeg lå med hodet på puten. Dette skjedde også neste natt; jeg bodde på dette hotellet i 3 døgn og den siste kvelden ba jeg til Gud i Jesu navn; lukten forsvant.
Tro hva du vil!
«For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet».
