"Selfishness is not living as one wishes to live, it is asking others to live as one wishes to live".
Oscar Wilde
fredag 9. oktober 2009
Mellomlanding i København
Har i løpet av mitt forholdsvis lange liv tilbragt noen timer på mange flyplasser i Europa. De fleste grå og kjedelige. Og ikke minst fremstår de ofte som en holdeplass vi helst bør reise videre fra så fort som overhode mulig. Innsjekkingen er blitt - om ikke et mareritt men noe vi finner ydmykende og et angrep på vår integritet. Av sikkerhetsmessige grunner blir vi avkledd på forskjellig vis og av forskjellige årsaker. Og ikke minst kan vi takke de forbannede islamistene for ubehaget!
Vår forholdsvis nye Gardermoen, Oslo Lufthavn er ikke en flyplass jeg ønsker tilbringe lang tid og siden jeg bor i Oslo slipper jeg heldigvis å mellomlande der. Å komme en tidlig morgen til Gardermoen er deprimerende. Ikke en eneste bar eller spisested er åpen. Et sted man kan hvile en ikke-våken kropp er vanskelig å oppdrive. Man kan jo selvsagt slå seg ned på en krakk på en av cafeene men å sitte der mo alene uten noe annet å foreta seg enn å lese en avis er fortsatt deprimerende.
Siden jeg har sluttet å reise med pakkebyråene av ymse grunner som kan leses her, er det sjelden jeg ankommer grytidlig til Gardermoen og dermed spiller det liten rolle hvorvidt jeg får meg en kopp kaffe eller ikke. Den har jeg som regel tatt i ro og mak hjemme på mitt eget kjøkken på en hva man kan kalle en «kristelig» tid (i motsetning til uttrykket ukristelig som er et gammel uttrykk). Og det beste med å reise på «kristelige» tider er at man - enten man er A- eller B-menneske så har man som regel fått en god natt søvn og derfor ikke så opptatt av å være våken for å få med seg anrop og utrop. Man kan tillate seg å slappe av og i ro og mak og satse på at man ikke behøver mer enn 30 minutter fra man ankommer flyplassen og til man kan gå direkte på flyet. Selv om dette kan anses å være et sjansespill hva gjelder tid.
Og dermed legger man heller ikke merke til hvor mørk og trist Gardermoen flyplass er. Man får simpelthen ikke tid til det. En flyplass jeg gjerne tilbringer tid på er den lyse og trivelige Lufthavnen i København. Jeg reiser gjerne via København etter at jeg oppdaget hvor hyggelig det er å vandre utenom de mange butikker der eller slå seg ned på en av de mange super-gode restaurantene eller snack-barene. God service og god, dansk mat! Selv har jeg et favorittsted; og her frekventerer jeg så ofte som mulig. I lyse trivelige lokaler med god utsikt ut mot flyene som lander og letter; sound-proof! Man hører simpelthen ikke en lyd fra de rusende motorene; kun synet av enorme maskiner gjennom store glassflater som er gjennomgående på denne flyplassen i mitt hjerte av Danmark.
De uttalige, spennende butikkene går jeg gjerne forbi; har aldri hatt sans for å handle tax-fritt. Det jeg imidlertid har oppdaget her - er det området der man kan slå seg ned i kroppsnære lenestoler adskilt fra resten av lokalene med lydsikre glass. Men med store åpne vindusflater der man kan med utmerket utsikt lene seg tilbake og nyte sin avis eller bare slappe av inntil man sovner hen uten folk som peser forbi. Her er det nemlig guda-godt å være!
Vår forholdsvis nye Gardermoen, Oslo Lufthavn er ikke en flyplass jeg ønsker tilbringe lang tid og siden jeg bor i Oslo slipper jeg heldigvis å mellomlande der. Å komme en tidlig morgen til Gardermoen er deprimerende. Ikke en eneste bar eller spisested er åpen. Et sted man kan hvile en ikke-våken kropp er vanskelig å oppdrive. Man kan jo selvsagt slå seg ned på en krakk på en av cafeene men å sitte der mo alene uten noe annet å foreta seg enn å lese en avis er fortsatt deprimerende.
Siden jeg har sluttet å reise med pakkebyråene av ymse grunner som kan leses her, er det sjelden jeg ankommer grytidlig til Gardermoen og dermed spiller det liten rolle hvorvidt jeg får meg en kopp kaffe eller ikke. Den har jeg som regel tatt i ro og mak hjemme på mitt eget kjøkken på en hva man kan kalle en «kristelig» tid (i motsetning til uttrykket ukristelig som er et gammel uttrykk). Og det beste med å reise på «kristelige» tider er at man - enten man er A- eller B-menneske så har man som regel fått en god natt søvn og derfor ikke så opptatt av å være våken for å få med seg anrop og utrop. Man kan tillate seg å slappe av og i ro og mak og satse på at man ikke behøver mer enn 30 minutter fra man ankommer flyplassen og til man kan gå direkte på flyet. Selv om dette kan anses å være et sjansespill hva gjelder tid.
Og dermed legger man heller ikke merke til hvor mørk og trist Gardermoen flyplass er. Man får simpelthen ikke tid til det. En flyplass jeg gjerne tilbringer tid på er den lyse og trivelige Lufthavnen i København. Jeg reiser gjerne via København etter at jeg oppdaget hvor hyggelig det er å vandre utenom de mange butikker der eller slå seg ned på en av de mange super-gode restaurantene eller snack-barene. God service og god, dansk mat! Selv har jeg et favorittsted; og her frekventerer jeg så ofte som mulig. I lyse trivelige lokaler med god utsikt ut mot flyene som lander og letter; sound-proof! Man hører simpelthen ikke en lyd fra de rusende motorene; kun synet av enorme maskiner gjennom store glassflater som er gjennomgående på denne flyplassen i mitt hjerte av Danmark.
De uttalige, spennende butikkene går jeg gjerne forbi; har aldri hatt sans for å handle tax-fritt. Det jeg imidlertid har oppdaget her - er det området der man kan slå seg ned i kroppsnære lenestoler adskilt fra resten av lokalene med lydsikre glass. Men med store åpne vindusflater der man kan med utmerket utsikt lene seg tilbake og nyte sin avis eller bare slappe av inntil man sovner hen uten folk som peser forbi. Her er det nemlig guda-godt å være!