Pepperspray – med farge

Alle kvinner; unge som gamle bør utrustes med våpen! Vær ikke lenger naiv; det skjer også deg! Og hvis jeg en dag vil få bruk for peppersprayen - så kan jeg garantere at avmakten og sinnet jeg nå føler, kommer til å vise seg i mitt behov for å spraye vedkommende tom for pepper.

På vei hjem går jeg gangveien jeg ikke ville ha gått hvis jeg var ute en sen nattetime. Jeg ville ha gått i opplyste gater der busker og kratt synes på innsiden av gjerdene. Noe som altså nå ikke er et argument for å tro at et overfall ikke vil skje. Den 64 å gamle damen gikk iflg media på opplyst sted, men i nærheten av Farmannstredet, der avskummet henger hele dagen. Bortsett fra når de kan sees på postkontoret rundt den 20. i måneden. Med disse menneskefiendtlige personene gående rundt er vi ikke trygge noe sted. Heller ikke jeg i den 2 manns-boligen jeg bor for tiden. Der bor det minst en stk psykopat. Og der må jeg bruke lommelykt for å finne nøkkelhullet etter mørkets frembrudd. Altså like usikkert som et hvilket som helst annet sted midt i den opplyste byen. Er jeg engstelig? Ja!

Å få informasjon for å kunne uttale seg skjer ofte ved at jeg selv tar kontakt på en uformell måte. F eks ved å kommentere nattens hendelse idet jeg er i ferd med å passere. Noe jeg gjorde i ettermiddag. «Nå, er du blitt redd for å være ute etter mørkets frembrudd»? Hun snur seg mot meg og er åpen for en samtale. En dame på min alder. Hun tør det. Hun er heller ikke feig, men henviser allikevel først til de halvnakne jentene i Oslo som «kanskje ber om det».

Vel, sier jeg - disse mørhudede og menneskefiendtlige personene fra midt-østen og Afrika bryr seg visst ikke akkurat om alder. Da er tonen lagt. Hun slapper av og samtalen er igang. Vi snakker om det jeg omtaler her på bloggen. Hun forteller at hun vet jo noe om den kriminaliteten som begås. Hun har jobbet i fengselsvesenet. Og på Ullersmo er jo de fengslede fra...

Vi er på daværende tidspunkt blitt enige om at vi snakker samme språk. Men hun innrømmer at hun normalt er forsiktig med å uttale seg om dette temaet - også til mennesker i sin nære krets. Fordi hun frykter stemplet som rasist. Nå befinner hun seg på linje med meg i at alder ikke spiller noen rolle; når de mørkhudede finner for godt å overfalle oss hvite kvinner. Vi er enige og jeg gir henne fritt spillerom. Hun er tydeligvis taletrengt.

Så kommer mannen hennes syklende og tror øyensynlig at vi er kjente og presenterer seg umiddelbart. Hun ler forlegent og sier at vi nok ikke kjenner hverandre. Men at vi har diskutert nattens overfall i sentrum av Tønsberg. Og at "jeg er en de kan snakke åpent med". Dette kommer bardust på mannen som er ett ti-år eldre. Han summer seg og synes visst dette er problematisk. Forståelig, men vi kvinner er som regel ikke så lukkede som menn. Vi avslutter imidlertid samtalen straks etter. Og hun sier som en siste kommentar: "det var hyggelig å snakke med noen som tør kalle en spade for en spade".

Borgervern i Tønsberg

Megga på Tønsberg Politistasjon jobber fremdeles i publikums-mottaket. Ja, jeg har jo ingen beviser for at det er den samme megga jeg er blitt konfrontert med tidligere, men hun hørtes veldig lik denne som visstnok iflg politimester Bernedicte Bjørnland skal ha krevet å få inn på teppet. Som visstnok i flg en hyggelig betjent - som visstnok var blitt bedt om å etterforske «saken» - skal ha bedt om unskyldning. Men nå skjer det altså igjen!

Jeg våkner til nyheten om en overfallsvoldtekt av en 64 år gammel kvinne i sentrum av Tønsberg. Sentrum av Tønsberg er et fhv vidt begrep og jeg føler meg straks truffet av denne nyheten og mener at politiet burde være det jeg burde kontakte for å få et svar om hvor i byen dette skjedde. Meggas respons er umiddelbar og brysk: «hvem er du»? Jeg svarer: Mitt navn er Dahl. Hun responderer med et unødig spørsmål og jeg svarer at jeg bor i området og ønsker svar på hvor dette skjedde. Det blir stille og jeg regner med at hun nå er i ferd med å sjekke ut via sine kanaler hvem jeg er. Jeg spør igjen: kan du ikke svare meg på dette? Hun svarer bryskt; i en tone hun har brukt hele tiden: «nei, det kan jeg ikke»! Med tyngde på «ikke». Og dermed legger jeg på røret. For man går vel ikke akkurat i dialog med denslags kverulerende personer?

Jeg spør: er dette akseptabelt? En ting er sikkert og det er at politimester Bjørnland skal få nok en henvendelse fra undertegnede og da blir det interessant å se hvordan det ender.

At faenskapet også går rundt i Tønsbergs gater burde ikke overraske noen. At faenskapet heller ikke er etnisk norsk burde heller ikke overraske. Og hvis politiet ønsker finne ut hvem som står bak ugjerningen så kan de bare ta seg en tur på det store sentret Farmannstredet. Der henger de antagelig alle som en. Vi møter dem der de henger sammen i gjenger eller to og to. Og det midt på lyse dagen.

Og kjenner jeg mitt folk rett så er dette til stor provokasjon blant tønsbergensere. Og kjenner jeg mitt folk rett så er det vel ikke lenge før antipatien og avmakten vi føler over å måtte leve med usikkerhet over å vite at vi har disse ville dyrene gående rundt i gatene; føre til et borgervern.

VG nett skriver dette:

"Politiet fikk melding om hendelsen i halv to-tiden og ber nå publikum som befant seg i området om å melde fra om eventuelle observasjoner".

Politiet ber nå publikum ...som befant seg i området? Hvordan mener politiet de skal få oppklart saker - når de har kverulerende megger i publikums-mottaket?