Kjødets lyst

Etter den søte kløe kommer den sure svie.

Ja, tro det eller ei nå får menn og kvinner over 65 år syfilis og gonoré. De «har seg» uten kondom. Ikke før har vi lagt ned enorme ressurser i å lære barna våre at sex utenfor ekteskap ikke er noen god ide. Fordi det kan føre til ufrivillige svangerskap. Ungene våre får utdelt p-piller bak vår rygg i altfor tidlig alder. Av venstre-vridde helsesøstre som «bare vil oss vel».

At dette som vi i min ungdom kalte en regnfrakk også beskytter mot kjønnssykdommer ble etterhvert et faktum vi ikke kom utenom. Men den gummi-dongen var til hinder for velvære så vi var mange som lot det stå til. Barn ble det også av det. Men alle skulle kunne som vi vet ha sex så lenge de hadde lyst til det; en ide som startet med frigjorte feminister i England lenge innen hippi-kulturen slo an.

Men så fikk kvinner stemmerett og da gikk det etterhvert litt over stokk og stein. Abort-loven ble en realitet fordi det var mange som strøk med hos en ikke-autorisert «lege» som brukte strikkepinner for å få løsnet fosteret. Kvinner døde i haugetall fordi de blødde som regel i hjel. Med fri sex var abortloven en naturlig konsekvens. Idag deler de samme helsesøstrene ut abort-piller. I fall du skulle ha hoppet til køys i fylla med en du traff på diskoteket og hatt uhemmet sex med.

I det hele tatt er sex blitt en industri og fører til umoral uansett hvordan du vrir og vender på det. Men personlig har jeg en formening som nok ikke alle deler. For er det ikke et tankekors at menn og kvinner, og da enslige i dette tilfellet hopper til køys med hverandre i så høy alder? Og da ikke kvier seg for å gjøre det med totalt ukjente. Ikke bare er menn i en alder der han i de fleste tilfeller er impotent og trenger Viagra for å få den opp, men kvinner som nok i de fleste tilfeller hadde sex etter en tur på byen i yngre alder og som ga seg hen fordi de forvekslet lidenskapen med forelskelse og kanskje kanskje ekteskap; de er fremdeles utagerende på området.

Jeg har derfor store problemer med å sympatisere med kvinner i såpass voksen alder om det er dette de innbiller seg fremdeles. For tror du kanskje den mannen som sitter der i baren med øl-mave, grått hår og skjegg i en alder av 70 år er ute etter å binde seg resten av livet? Han er som menn er og alltid har vært kun ute etter å utnytte deg. Om du etter en natt med den fremmede ser for deg sjansen til å få deg en samboer i den alder så tviler jeg ikke på at du vil få det. Men som en kvinnelig bekjent av meg uttrykte det: «Vi ble mer enn venner (hun er 73 år) og en dag hadde han bare flyttet inn for godt». Det var hyggelig en stund men så ble hun lei av å opptre som hans hushjelp og kastet ham ut. At mannen aldri fridde er underforstått men hadde han vært smart hadde han gjort det.

Men i den alder tar (fremdeles) menn for seg av fatet, uten forpliktelser. Det er jo dette han er blitt vant til om han tilhører den generasjonen som idag nettopp er i den alderen som mange ofte er; single og ensomme.

Er det ikke på høy tid at vi kvinner setter oss i respekt? Etter så mange år med dårlige erfaringer. Med menn som forsvinner etter en natts sengehygge. Burde ikke den tiden være over i en alder av 70 år? Fatter ikke at dere synes det er noe allreit heller. Med en dvask, slapp mann; og illeluktende som de ofte er i den alderen. Når hygienen ble en saga blott og noe de kanskje gjør etter tilfeldighetens lov. For hva burde være viktigere enn noe annet når du nå kan nyte livet med barn og barne-barn om ikke en god venn som støtte på dine eldre dager. Det får vi ikke om vi fremdeles signaliserer at vi gjerne spriker med bena i enhver anledning.

Kilde: Health Protection Agency

«God natt, Miranda»

Leser for tiden en bok. En psykologisk thriller. Alle som har vært utsatt for en psykopat eller en person som de forstår driver med manipulering; i mangel av at de ikke har kunnskap om psykopater vil kjenne seg igjen. Etter år utsatt for psykopater kjenner du lusa på gangen og vet at den boka du leser den handler om nettopp denne personlighetsforstyrrelsen. Det er da du kan legge fra deg boken å fortelle deg selv at dette er en bok fantastisk godt skrevet; tatt på kornet!

Det er da du kan hevde at boka er et «psykologisk mesterverk» som Terje Stemland, Aftenposten har vurdert boka: «God natt, Miranda». Handlingen utspiller seg grovt sett mellom to mennesker samt deres omgivelser. Som i en boble som aldri ser ut til å sprekke. Miranda har konkludert med at den mannen hun har hatt et forhold til i 8 dager ikke er den hun trodde han var. Hun er en god menneskekjenner og gjør det slutt. Noe hun er «god på» i motsetning til mange mennesker som er avhengig av å være i et forhold; og da gjerne livet ut uansett hvor trakassert du blir.

Mirandas x-venn, Brendan takler ikke å bli avvist og starter et spill som først sjokkerer, men som gradvis avsløres som ren ondskap. Han sjekker opp søsteren til Miranda; og etter et par uker frir han til henne, noe som ikke går upåaktet hen, da søsteren er ei jente som hele sitt voksne liv har kjempet om oppmerksomheten, som alltid ble Miranda til del. Foreldrene deres er overlykkelig og trykker Brendan til sitt bryst umiddelbart. Han fremstår som kjærlighet personifisert. Han tar vare på alle, selv den mislykkede lille-broren til Miranda og Kerry, som storesøsteren heter. Brendan fremstår som en superhelt i alles øyne, og fører de naive foreldrene bak lyset.

At foreldrene fremstår naive er her et viktig psykologisk poeng. For burde det ikke ringe en advarende bjelle når Kerrys nye kjæreste hadde et forhold til datteren kort tid innen? Det er bare Miranda som kjenner sannheten og hun er klok nok eller «dum» nok til ikke å fremstille dette forholdet som det det er, satt i scene av en psykopat. I alle fall ikke ved første korsvei. De færreste har noen kunnskap om psykopaters spill og personlig har jeg sluttet å snakke om dem. For de aller fleste vil si til mine utlegninger, at «han er vel bare vanskelig, han som så mange er idag». Kanskje er han som du sier en drittsekk, men so what? Du trenger jo ikke ha noe med ham å gjøre.

Nettopp, det var det Miranda også regnet med da hun var forutseende nok til å gjøre det slutt med Brendan. Mens han derimot med sitt spill forlengst har erkjent at Miranda forstår. Hvilket han utnytter. For er det noe psykopater er innforstått med, så er det nettopp det ofrene har innsett. Ingen vil tro dem! Ofret har forlengst forstått ondskapens natur, men har forlengst innsett at om hun beklager seg vil fokuset rettes mot henne (eller ham). Det er derfor klokest å tie. For ingen vettug person ønsker et negativt fokus mot seg.

Mirandas liv blir gradvis ødelagt. Og det interessante er at det er ikke bare Miranda som offer, som blir ødelagt. Alle i hennes omgangskrets, venner og familie blir det også. Først er det Mirandas søster som fortvilet blir om mulig enda mer dysfunksjonell når hun innser at mannen som var så sjarmerende behandler henne som dritt. Deretter er det Mirandas familie som mener seg misforstått og gradvis har fått et anstrengt forhold til sin datter; som etterhvert ikke orker forstille seg. Så er det kjæresten Nick som ganske så fort forsvinner ut av hennes liv den dagen hun begynner å betro seg. Og det er jo naturlig i et forhold som utvikler seg intimt. Han blir mistenksom og hevder at hun «fremdeles er forelsket i Brendan, så mye som hun snakker om ham». En naturlig reaksjon hos personer som mangler innsikt og alltid har pleiet sitt ego med omhu. Egoister er mistenksomme av natur. Og finner andres problemer som noe negativt de ikke orker å dele. De aller fleste har «nok med seg selv».

Snart forsvinner også Mirandas gode venninne Laura også dessuten, som får en mistanke om at Miranda er blitt hysterisk; hun oppfører seg ikke lenger som den jenta hun engang kjente. Og helt i tråd med Brendans manipulerende evner forelsker Laura seg i ham. Alt dette er basert på en hevn som er i iverksatt for å straffe Miranda; som gradvis mister fotfeste. Alle hennes nærmeste betrakter henne som forstyrret. Og – de orker ikke høre noe mer om «ham».

I denne historien dør Mirandas dysfunksjonelle lille-bror og ikke overraskende er det Brendan som står bak dette også. Han er oppsatt av å ta fra henne alt som er henne kjært. Men selv ikke politibetjent Pryor tror henne. Og når selv ikke ordensmakten har evner til å oppdage sannheten, da blir det håpløst. Dette innser Miranda og ender opp med å alliere seg med en av Brendans nye flamme som han dessuten har betrodd seg til. Og han blir dermed arrestert på bakgrunn av forskjellige omstendigheter og straffet. Psykopater gir seg aldri før sannheten kommer på bordet. Og underlig nok sørger de for det selv. Men skuespillet fortjener minst en Oscar.

En absolutt lesverdig bok.

Hvordan beseire faenskapet?

Når er man slått? Svar: når man ikke når målet i tide.

Når er det på tide å innse at man er beseiret? Og er selvmordet det enkleste svaret?

Fru Jensen har erfaring med slemme naboer som ikke innser når det er på tide å gi seg. Fru Jensen vet alltid hva enden på visa blir. Hun har en tålmodighet som en slapp strikk og vet når det er på tide å sette inn støtet.

Hun ferierer for tiden i en gård der det er svært lytt. Dette faktum er hun vant med etter mange år som gjest ved Middelhavet. Hun er derfor ikke uforberedt. Trodde hun. Inntil det ikke bare er støyen hun må vende seg til. Men regelrett ondskap.

Den første natten sov hun som en stein etter en lang og trettende reise. Den neste våknet hun av dundring på døren. Ikke overraskende men det fikk henne til å tenke seg om. Var dette et forsøk på å vekke henne eller var det kanskje noen som trengte hjelp? Man skal ikke tenke det verste i første omgang. Natten etter skjedde det samme. Noe som tvang henne til å analysere situasjonen. Hvorfor og hvem?

Konklusjonen endte med at det måtte være naboen over henne som var den skyldige. Og at dette var en form for trakassering som ikke er helt uvanlig, men som av taktiske grunner gjør offeret (fru Jensen) frustrert. Hun kan umulig ha gjort seg fortjent til dette. Og ondskap som er ufortjent virker provoserende, derfor god grunn til å gå til motangrep. På det tidspunktet ingen tvil om hvem som var den skyldige. Ingen tvil!

Når strikken nå ikke kunne strekkes lenger, slo hun derfor til. Etter som hun ofte våkner hver natt fordi blæra verker bestemte hun seg for å benytte anledningen til å sende langkosten opp i taket. Der naboen og alle naboer ligger under hverandre. Neste natt ingen som dundret på døra til fru Jensen. Ergo virket dette helt etter oppskriften. Naboen signaliserte at han ikke lot seg skremme av denslags. Han hadde heller ikke hørt noe, hadde han vel? Han lot derfor være å gå ned en etasje den natten.

Natten derpå var han derimot klar for et nytt angrep. Fru Jensen gir folk alltid en sjanse til å angre på sin ondskap. Men her var det ingen ting som tydet på at ondskapen lot seg knekke. Det måtte helt andre metoder til. Ergo fikk langkosten igjen betydning. Et dunk i taket som i denslags murhus utvilsomt gir gjenklang i resten av huset. Men som ingen andre enn han som bor rett over føler et sterkest ubehag mot.

Etter fire fem uker ble det slutt på dundringen på fru Jensens dør. Nå kom den fra hans egen dør rett over. Og på det tidspunktet sov heller ikke fru Jensen i etasjen under de andre. Nå hadde hun forflyttet seg til den sjarmerende glassverandaen i den andre enden av leiligheten. Nesten usjenert men et godt stykke fra naboens ondskap. Lydene derfra var fra nå av knapt merkbar. Ikke kun på grunn av avstanden men også fordi fru Jensen allerede i mange år har gardert seg med silikon i ørene. Silikonen holder spesielle lyder ute av bevisstheten; andre lyder trenger gjennom.

Etter to måneder sov fru Jensen stort sett godt, hun, bortsett fra når hun måtte tisse, men dette foregikk så stille at ingen kunne ha noen anelse om det. Og så snart hun var tilbake i sengen sovnet hun alltid om. Men noen lyder gjorde henne våken. Og da dro hun silikonen ut av øret av ren nysgjerrighet. Jo da, riktig nok. Møbler ble skjøvet over marmorgulvet. Det ble dunket i veggen og denslags som helt klart nå ikke bare kom fra naboen men fra naboen til naboen.

Det er da det er deilig å vite at man har beseiret naboens faenskap. Fra nå av var det naboen til fru Jensen som var i fokus. Fra de andre naboene som bor rundt. Både over og ved siden av. I etasjen rett under sover ingen for tiden. Der står soverommet tomt. Noe naboen ikke forstår.

Når naboen som nå ikke lenger var alene der oppe men sammen med samboeren som nå var tilbake etter noen ukers juleferie i Norge, stilte seg undrende til at fru Jensen var like tidlig pånn hver morgen; tiltross for at hun etter alle solemerker burde ha vært like slått ut som han og samboeren, var tiden inne mente de visstnok til å sørge for at fru Jensen ikke fikk en fnutt av en sjanse til en ettermiddagshvil en gang. Og metodene som er velkjente blant denslags turister. Skyve møblene over gulvet gjentatt ganger; frem og tilbake frem og tilbake ble nå forsterket. Ikke bare for å forhindre at hun sovnet i sofaen men at hun - om mulig gikk tidlig til sengs - ikke skulle få sove.

For nede hos fru Jensen var det stort sett stille som i graven. Hun leser blant annet bøker. Og det til langt på kveld. Og siden fru Jensen bor under og ikke over naboen, er det naturlig nok vanskelig å følge med på hennes bevegelser over gulvet. Derfor ble om-møbleringen også et alternativ på naboens soverom. De anså seg snart å være helgardert sånn sett. Trodde de. Lite forsto de!

For fra det tidspunktet satte de nå fokuset på seg selv. Til langt på kveld. Andre naboer som «naboen» tidligere ikke hadde et anstrengt forhold til, ble nå oppmerksom på bråket. Og dermed var faenskapet mellom fru Jensen og «naboen" redusert til et semikolon; i historien som strakk seg over tre måneder da fru Jensen dro hjem til sitt. Fru Jensen fikk sin etterlengtede søvn. Hver natt. Naboene derimot kriger nå seg imellom. Ingen snakker sammen. Det er de for feige til. For hva skal fru Jensens nabo si til sitt forsvar egentlig? At «jo i utgangspunktet var det fru Jensen de planla å ta rotta på; ikke dem».

Norsk kultur på danskebåten

Ser i VG fra lørdag at den somaliske jenta/kvinnen Kadra stiller seg undrende til norsk kultur. Burde hun det? I så fall burde hun ikke fremstå som en autoritet på enkelte tema i debatter på tv. Det er flere grunner til at jeg stiller meg skeptisk. For det første virker det veldig søkt politisk korrekt. For det andre fremstår hun «støyende» på billedskjermen, hvis du forstår meg rett.

At hun i det hele tatt får spalteplass i denne blekka som jeg må betale over 20 kroner for bekrefter bare den konklusjonen jeg for lengst har kommet til og det er at VG ikke lenger tjener folket som en nyhets-avis. Selv kjøper jeg den hver lørdag på grunn av kryssordet. De andre sidene blar jeg fort forbi. Men siden jeg tross alt er nysgjerrig på hva folk mener om ditt og datt; leser jeg sidene der leserne får uttale seg, samt leder og essayet på annen og tredje siden. Skartveit har som regel ordet der og noen ganger uttrykker hun seg bra. Andre ganger oppfatter jeg henne som en vis-vas-fremførende journalist, som holder en fot i begge «leire»; politisk sett, om dagen.

Hva gjelder den somaliske kvinnen som altså rett så ofte får spalteplass (burde hun forresten ikke beskyttes mot seg selv?) stiller jeg meg skeptisk til at hun blir brukt som meningsberettiget i spørsmål som ikke handler om innvandring. At hun spør oss nordmenn om det er norsk kultur hun finner på danskebåten, samtidig som hun konkluderer med at de reisende ikke kun er norske men også pakistanske og somaliske, kortslutter hun allerede der. For de reisende oppfører seg jo på samme vis, konkluderer hun. I tillegg spør hun «hva er norsk?». Hvorfor skal vi bruke tid på å lese dette i en nyhetsavis? Får hun spalteplass av politisk korrekte årsaker, kanskje? Har en mistanke om det, ja. En stakkkars røst fra innvandrer-dypet.

Til den somaliske kvinnen som attpå til har rukket å få et barn med en norsk mann (?) ja, er han kanskje ikke etnisk norsk, siden hun ikke selv er i stand til å definere «norskhet». Uinteressant er det dog, men vi merket oss at hun har problemer med å falle på plass i vår norske kultur. Og det overrasker vel ingen nordmann. For kultur har ingenting med de reisende på danskebåten å gjøre. Og at de reisende på danskebåten oppfører seg ganske så likt uansett nasjonalitet tyder ikke på at det er noe galt med dem. Poenget er at de kan reise tur/retur Norge-Danmark; for en billig penge. Et enklere svar finnes ikke.

Hadde hun betalt sin billett på en cruisebåt på første klasse, hadde hun aldri fått spørsmålet: hvor kommer du fra? På første klasse på en cruisebåt hadde hun nemlig ikke truffet verken pakistanske kvinner eller somaliske for den delen; som passasjerer. Av grunner som jeg tror selv Kadra forstår. Men også fordi det ikke burde være en grunn for spørsmålet; eller kommentaren om at «du snakker bra norsk».

At Kadra ikke forstår såpass er greit, men at hun får spalteplass i VG for å filosofere over sine medpassasjerer virker søkt for oss nordmenn. For Kadra vil aldri bli norsk på grunn av hudfarven. Jo, hun vil ha et norsk pass og lignende papirer. Men norsk i betydning nordmann blir hun aldri. At en svenske omsider kan sies å ha blitt norsk tar noen år og ingen vil heller stusse over at han kaller seg norsk etter 50 år. Etter å ha bidratt til å bygge landet på kryss og tvers. Men det er unektelig visse kriterier som de facto endrer din etnisitet. Men hudfarven som indikerer at du er neger vil aldri uansett bidrag gjøre deg norsk. Ergo blir det meningløst å lytte til en person med afrikanske gener ironisere over «nordmenn» på danskebåten. Hvis det var målet, da?

Jeg lurer forresten på: ville dette essayet fått spalteplass i VG?

Breiviks kompendium «2083»

Med referanse til Behring Breiviks kompendium «2083» er det kanskje på tide å vurdere dette som enten pure rubbish, ville fantasier eller som noe vi kan regne med de neste 5 årene. Han sier der han intervjuer seg selv at et angrep som det han gjorde i 2011 ikke har noe for seg hvis det skjer med korte mellomrom eller ikke er spektakulært nok. At et angrep som det i Norge, måtte overskride enhver fantasi; skulle det ha en hensikt. Han sier at neste angrep vil antas å skje innen 5-12 år. Videre sier han at de ansvarlige for muslimsk innvandring vil bli krevet til ansvar innen fristen 2020. Hvis mot formodning utviklingen vil eskalere eller «man» velger å fortsette å vende ryggen til folket, vil de ansvarlige måtte regne med å bli henrettet.

Dette med å henrette norske menn og kvinner fordi de ble ansett å være «quislinger» er vi kjent med fra oppgjøret etter krigen. Ergo ikke noe uvanlig i Norge. Etter som dagens regjering med Arbeiderpartiet i spissen later som det som skjedde på Utøya ikke angår dem, men var en sprø handling fra en gal mann; som nå sitter innelåst, så er det foreløpig ingenting som tyder på at ting er i endring. Tvertimot har denne regjeringen som styres av Arbeiderpartiet, sine sekretærer og andre typer representanter, som fremdeles tiltross for stor motstand mot muslimske uniformer inkorporert i Forsvaret, Domstolen og Politiet (av alle steder) - gjentatte ganger gitt tillatelse til å ta opp spørsmålet. Det er sogar blitt som å vifte med en rød klut.

At disse forsøkene tilsynelatende blir stoppet innen det havner på et høyere plan i administrasjonen, betyr ikke at det ikke vil stå på agendaen igjen og igjen de neste 2-3 årene. Ingen partier har klargjort dette, heller ikke Frp. I Høyre sitter partiets leder som sist gang hun «hadde noe å si» sa at sharia-lover ikke var helt «out of the question». At medienes propaganda-maskin vil sørge for at Erna vil være den mest populære person til å inneha vervet som statsminister ser vi hver dag nå frem til valget til høsten. Ikke fordi de garanterer at dette er til det beste for landet, men for å signalisere at de helst ikke vil ha noe med Frp og deres nazistiske velgere, som de frekt nok kaller rasister. Valget er for dem mellom pest og kolera. Den venstre-ekstreme eliten befinner seg i beste velgående der de har autoritet. Eksempelvis som professorer på Blindern. Gamle marxist-leninister; bosatt i Holmenkollen og deromkring.

Breivik omtaler i kompendiet sitt personer innen media og innen politikken som tilhører kategorier han kaller A og B. Disse skal om de ikke beviselig gjør noe seriøst for å rette opp den feilen/feilene de har bidratt til for at samfunnet har utviklet seg i; den retningen, som vi blir advart mot idag, så vil de bli henrettet.

Noe jeg ofte har spurt meg selv siden jeg ikke levde i tiden før den annen verdenskrig ei heller under, er dette forunderlige faktum at en mann, Hitler var istand til å samle massene til de grader. Og at tyskerne når de selvsagt fikk nyss om gasskamrene ikke løftet en finger. Idag sier mange at de ikke ante noe om hva som foregikk. De så togene fullstappet med jøder, som lot seg føre viljeløse inn i vogner som kyr, men valgte å lukke øynene. Jødene var på den tiden en paria-kaste i Tyskland; som muslimer er det i dag over hele den siviliserte verden.

I Hellas er det ikke fascister som har samlet seg mot dagens regjering. De bruker riktignok den samme type hilsen som Hitler i sin tid, men denne hilsen stammer opprinnelig fra helt andre tider. At dette partiet ser ut til å få en dimensjon vi her oppe i nord ikke helt kan fatte, og at partiet snakker om å rette våpen mot ulovlige innvandrere som jo svømmer over Hellas i disse dager, forklarer deres leder med at dette er den eneste måten å bli kvitt problemene på.

Med andre ord: drar dere ikke frivillig, vil dere bli skutt. Klar tale!

Man kan si hva man vil som det heter, men er det lurt å lukke øynene for at det samme vil kunne skje her oppe i nord også? I Holland vil Geert Wilders deportere alle muslimer. Får han en sjans så vil han gjøre dette. I Israel har de nå et gjerde som stenger alle afrikanere ute. Disse omtales som spioner. Disse som allerede er innenfor gjerdet blir deportert hver dag. De som allikevel prøver seg vil bli låst inne bak et gjerde der de vil måtte bli i 6 måneder. Innen de blir deportert tilbake til der de kommer fra. Med eller uten id-papirer da, regner jeg med. Klar tale det også!

Det kommer meldinger - også i norske medier - om at høyreorienterte partier i Europa har seksdoblet seg de siste par årene. Seksdoblet seg! Er det feil å insinuere at mye har skjedd etter at Breivik fikk satt dagsorden? I Norge og i andre land i Europa går fremdeles muslimske kvinner med hevet hode; iført hijab og annen mundur. At de tør! Man kan jo tenke seg at de vet hva de gjør. For jeg har ennå ikke glemt kommentaren fra en muslimsk kvinne som skrev en kommentar i VG, der hun henviste til nordmenns aversjon mot at de får kle seg som de selv vil. Hun oppmuntret sine medsøstre til å – ja, kle seg i muslimsk mundur - «bare for å irritere oss». At de tør, sier nå jeg! Og så snakker man om islam «light»! De forholder seg alle som en hva enten de er «ekstreme» eller ei – til den samme tåpelige boka.

At Breivik sitter innelåst betyr altså ikke at andre ikke vil kopiere ham. I Hellas griper de nå til våpen. Det er ikke lenger bare et spørsmål om tid. At Breivik gikk under radaren hos PST bekrefter bare at alt er mulig; ikke bare i Norge. Når folket har fått nok vil det samle seg. Israel, Holland, Hellas er ikke land vi ikke ønsker identifisere oss med. De er alle demokratier i navnet. Og de er ikke som i noen øst-europeiske land nazister; med et inngrodd hat mot jøder.

Hunder blir torturert i hjel. I Spania

Dette essayet skal bli et objektivt innlegg for hunder. Så får enhver bedømme. Men legg merke til linken: http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=1509.

Med andre ord en kampanje som nordmenn står bak. Jeg ber deg innstendig: støtt den!

Flg vil gjøre deg syk, men du kan ikke lukke øynene for denne ondskapen. Som foregår i Spania. I det landet der det bor mennesker jeg alltid har respektert. Nå begynner det imidlertid å røyne på. Vi vet at hunder i Spania først nå de siste årene har blitt et populært kjæledyr for spanjoler også. Men ærlig talt er de det, eller er de blitt en «ting» som de som ønsker «være noe» drar med seg. Ja, som de som får seg en av de små hunderasene man kan putte i en veske. Jeg undres og det er det grunn til.

«Organisasjonen WSPA anslår at tusenvis av spanske greyhounds (galgos) blir hengt hvert år». Slik starter artikkelen som jeg kom over i en spansk/norsk lokalavis.

Disse hundene blir brukt til jakt og da hovedsaklig hare-jakt. De fores opp på sukker, vann og brød. Når de er 12 måneder gamle tas de ut for bruk som veddeløps-hund. Og som sagt harejakt. Hvis og når disse hundene ikke lenger er innbringende som hund, sånn omtrent når den er to år gammel tar spanjolene livet av den.

Enten henger de hunden i et lavt tre; med labbene slik at den knapt kan røre bakken. Der blir den hengende til den langsomt møter døden.

Eller hva med denne metoden? Den bindes til en busk og blir forlatt uten mat (vann, sukker og brød) til den sulter ihjel.

Eller hva med denne metoden? Den steines. Denne metoden er jo kjent blant muslimer, dette er jo en metode de gjerne også bruker på sine medmennesker.

Eller hva med denne metoden? Hunden kastes ned i en brønn, hvor den også blir påtent.

Ikke nok med det men innen hunden skal benytte som veddeløps-hund blir den lukket inne i et trangt og lite bur. Dette for visstnok å vekke jakt-instinktet.

Harejakt er populært i Spania og da spesielt i Castilla y Leon, i det nordlige Spania. Og i Andalucia.

Og hvem er det som bodde i Andalucia for x- antall år siden? Hvem er ansvarlig for de omtalte bygningene i Granada, dit mange turister valfarter hvert år. Jo, muslimer!

Jeg velger derfor å trekke den konklusjon at det er ondsinnede muslimer som har bragt denne mildt sagt brutale tradisjonen til Spania. Men nå er det på tide at spanjoler ser seg selv i speilet og får en slutt på denne torturen, som vi normalt ikke relaterer til spanjoler. Men til muslimer som kaller kristne for «vantro hunder». Hunder er ett skjellsord, og lufter du hunden din på gaten i Norge, vil en muslim løpe over gaten for ikke å komme i kontakt med hunden din. Snakk om Guds-forakt!

Jeg velger å avslutte; for denne artikkelen jeg leste på morgenkvisten satte meg helt ut. Så jeg ber deg gå inn på ovennevnte link - og gjør det du blir bedt om der.