Å ta inn på en av de private fjellstuene i Norge kan bli en opplevelse utenom det vanlige. Og mange er vi som har oppdaget disse og blitt stamgjester. Turistforeningen har minst en privat, betjent hytte der man kan få servert en tre-retters hjemmelaget middag. Med råvarer som fisk, vilt og bær jaktet i området. De ubetjente hyttene med tilgang til tørrvarer som toro suppeposer og denslags mener jeg nå snart burde være en saga blott. Det holder ikke mål. Til det er vi blitt for sofistikerte. En primitiv hytte; ja. Men maten må gjerne serveres med hvite duker og franske viner.
I vinterferien opplevde jeg dette og kunne sette meg til bords i hyggelig selskap på en fjellstue med kun 30 sengeplasser. Lørdag ble det dekket på med hvit damask og tilhørende servietter. Hovedretten var hjort-filet med tilhørende grønnsaker og fransk potetgrateng. Intet mindre! Med rørte tyttebær plukket på fjellet i fjor høst. Til dessert hjemmelaget pai med blåbær og vaniljekrem laget av iskrem og vaniljesaus. Det er til å få vann i munnen av bare ved tanken.
For noen år siden levde jeg som en vagabond i 3 år med kun en sekk på ryggen. Bodde billig på vandrerhjem og rimelige pensjonater. Men brukte penger på leiebil og litt mer sofistikerte overnattingssteder inn i mellom. Under ett av mine opphold i Provence dro jeg rundt i Gorges du Verdon; i fjellene nord for Draguignan, noen mil opp fra Cotes d'Azur.
Ved ett av mine stopp i en liten landsby oppdaget jeg ved en tilfeldighet på kartet; en fjellstue noen kilometer fra tettstedet Moustiers; Chateauneuf du Pape. Jeg dro på lykke og fromme opp i fjellet. På stupbratte kjerreveier bar det og et par steder var det ikke plass for to biler til å passere og den ene måtte derfor rygge. Strabasiøst med tanke på hvor bratt det var på den siden av veien jeg til tider befant meg på.
Med hjertet i halsen kom jeg omsider frem til en plass som kunne minne om en scene fra filmen «Deliverance» / Picnic med døden. En enkel fjellstue og umoderne campingvogner sto spredt omkring. En brøytebil her; et gammelt bilvrak der. Og et skilt som annonserte overnatting gjorde meg skeptisk men nysgjerrig. Campingvognene skulle vise seg å være delikat innredede små hytter. Dusj/toalett befant seg i et annet lite hus. Dette var sen høst men fremdeles varmegrader om dagen. I et typisk hytteområde i et område ikke ulikt våre egne fjell. Naturen derimot er totalt annerledes. Her er det som i Norge lagt opp til kortere og lengre fot-turer.
Ikke mange mennesker å se så jeg beveget meg på mine turer inn på de private områdene. I et hyttelignende chalet tittet jeg inn i et interiør som man sjelden ser i vår egen hytteverden. Bortsett fra hos de rike og berømte da, og der har jeg ingenting å gjøre. På fjellet vil jeg ha det primitivt.
Madame ville vite om jeg ble til middag. Jeg takket ja; da jeg som vanlig reiste lett og som regel tok av fra hovedveien uansett hvor jeg befant meg. Jeg regnet med en enkel men fransk rett i hennes private stue. Der jeg trodde jeg ville være den eneste gjesten. Der tok jeg feil. Fire bord var dekket med hvit damask og fransk vin kunne kjøpes fra baren.
Det å være så langt unna sivilisasjonen; langt inne på fjellet - hva enten man snakker om Norge eller som i dette tilfellet Frankrike og bli servert en fem retters fransk gourmet-middag var mer enn jeg var forberedt på. Hjemmelaget av madam som i sin ungdom hadde hengt rundt med jet-setterne i St. Tropez og nå på sine eldre dager hadde funnet ro i sjelen langt fra den daglige tralten; var for henne og antagelig for norske gourmet-kokker også; en lise.
Å komme tilbake fra en lang dags-tur til fots eller på ski med kuling i vindkastene gjør noe med en. En føler seg kort sagt vel. Etter en varm dusj og skifte til rene, tørre inneklær er det ingenting som kan få en til å føle seg så vel som å møte kokken selv der han inviterer til en middag du normalt ikke opplever å bli servert; langt inne i ødemarken.
Toro-poser og hermetiske fiskekaker i brun saus blir dermed et hånlig tilbud sammenlignet med det man også kan finne på fjellet. For dette er det Turistforeningen også tilbyr på mange av sine ubetjente hytter.
