En bydel som bare blir mer og mer bedriten. En bydel som de fleste andre bydeler i Oslo - som utvikler seg negativt i takt med importen av innvandrere fra arabiske land og Afrika. Jeg er sjeleglad for at jeg aldri investerte mange millioner i en eiendom her. Den ville om få år ha sunket betraktelig i verdi. Akkurat som boligene i Groruddalen der Ola og Kari forlengst har flyttet fra. Ut av boliger som engang var priset høyt i verdi. Men som nå tilbys mennesker med helt andre verdisett enn våre. Til en billig penge der bostøtte og sosialstønad bidrar til denne muligheten. Jeg gjør som nordmenn i Groruddalen har gjort de siste 5-10 årene gjør; jeg flytter etter 7-8 år på Frogner - og med meg tar jeg kun mine personlige eiendeler. Ut av Oslo. En by som gradvis forandres demografisk.
La det det være sagt først som sist. Jeg er ikke for integrering av arabere og afrikanere til der jeg selv velger å bosette meg. Det er en grunn til at mine ferier i de s.k eksotiske landene aldri har vært lengre enn 2 uker ad gangen. Når jeg bodde i Spania, bosatte vi oss bevisst i en gård med spanjoler. Jeg følte meg trygg der og jeg følte meg hjemme der. Dette etter å ha vært bosatt i en engelsk getto i ett år. Veldig hyggelig og sosialt, men vi lærte jo ikke det spanske språket på den måten. En forutsetning for å bosette seg i et annet land er at du viser interesse for å integrere deg med befolkningen. Og lærer språket; ikke minst.
Arabere og afrikanere i Norge generelt ønsker ikke forholde seg til denne problemstillingen. Ikke bare provoserer de med sine uniforme klesdrakter. De demonstrerer at de ikke ønsker ha noe med oss nordmenn å gjøre. De er dermed ikke tillitvekkende. Når vi da allikevel får dem inn på oss der vi aller minst forventer å treffe på dem; eks vis «beste Frogner» - da fremstår de som et uromoment.
Beste Frogner er en illusjon anno 2011. Denne bydelen har gradvis utviklet seg til å bli en bedriten bydel. Vi tråkker over tiggere som sitter der inntil husveggen foran butikken. Vi plages av støyende «musikanter» som spiller Gudfaren da capo i timesvis. Byen er fremdeles plaget med nigerianske horer; tiltross for den nye loven som skulle rydde opp. Gamle damer blir overfalt på lyse dagen; fratatt vesker og eiendeler. Fortauene fremstår som svinestier. Flekkvise områder med knapt en meters mellomrom etter søl fra piss, kaffe, is, hundedritt, olje; bare fantasien setter grenser.
I min gård er husleien så høy at unge mennesker stuer seg sammen i de minste leilighetene for å bli istand til å betale 10.000 for en 40m2 stor tumleplass. Når de flytter etter fhv kort tid sitter utleier igjen med såpass mange tomme leiligheter at han vender seg til kommunen - som gladelig betaler for asylsøkende afrikanere og arabere - som man normalt ikke lenger får bosatt ute i kommunene - som er full-pakka allerede.
De hører ikke hjemme her og du ser dem stort sett ikke i ICA-butikken rett over gaten. Der er matvare-prisene høye; selv for Ola og Kari. Husleiene er som sagt i samme gate prismessig. For meg er det helt i orden. Det er som sagt en god grunn til at mine ferie-reiser til afrikanske land er kortvarige.
Så vi flytter; mine naboer og jeg. Vi føler oss lurt. For dette har vært en gradvis forsøpling av vår bydel over de siste 10 årene. Vi flytter ut av Oslo og innser at bygda tross alt gir oss en større mening. Og ikke minst trygghet for den oppvoksende, etniske norske slekta.
Så lenge det varer!
