At vår revolusjon og kvinnenes frigjøring dengang har fått konsekvenser er ikke bare positivt spør du meg. Den omtalte 68-generasjonen var på hugget i mange år og kvinner i Skandinavia følte at de ble likestilt noe jeg tør hevde fremdeles er en illusjon. Vi får i alle fall fremdeles ikke den samme betalingen for den samme jobben – menn og kvinner. Og ikke tror jeg vi havner der heller. Respekten kan vi fremdeles se langt etter.
Vi var på hugget i flere 10-år men vi glemte døtrene våre. Disse har i dag ikke noe annet forhold til likestilling enn at far har rett til fars-permisjon når de er små - på lik linje med mor etter en fødsel. Og spør du meg igjen så henger det f.... meg ikke på greip. Men dette og andre forhold er nok noe vi kvinner smertelig må innrømme ikke falt i vår favør. At faren ofte forsvinner ut av barnas liv senere i livet pga skillsmisse f eks skal jeg la ligge.
En av de kvinnelige forfatterne som skrev om menn og da ofte i negative ordelag er en forfatter med navnet Marilyn French. I sin bok The Women's Room skildrer hun kvinner med en innsikt det står respekt av. Hennes hovedperson Mira fremstilles som en kvinne som omsider innser at hun er blitt ført bak lyset; av den mannen hun giftet seg med; av samfunnet. Dette er historie som skildrer Mira og hennes venninner på 50/70-tallet og inntil de innser at de greier seg utmerket uten en mann. Og mange kvinner både oppvoksende og eldre burde lese bøkene hennes. De er like aktuelle idag. For kvinner såvel som for menn.
Men hun skriver også noe jeg tror vi bør merke oss spesielt i Norge og Norden. Der hvite kvinner blir voldtatt av negre fra Afrika. Hun skriver at det ligger et voldsomt sterkt motiv bak denne form for voldtekt som vi forstår som overfallsvoldtekter. Altså av menn vi ikke har noe forhold til. Og det må være et tankekors at disse ikke voldtar sine egne kvinner. Eller hva?
I en scene blir Val's datter Chris på 18 år voldtatt av en neger. En av Chris's sine beste venner er en neger; Bart. Voldtekten beskrives som historiene til Marilyn French i detaljer som fremstår som like virkelig som det de norske jentene kan fortelle til politiet. Hvis de orker. For statistikken viser nå at i takt med at Norge importerer negre fra Afrika en masse - skyter voldtekts-antallene i været.
Men så viser det seg at kun 10% av disse voldtektene blir anmeldt. Idag kan vi lese om en 15 år gammel neger som voldtok en kvinne foran Stortinget i Oslo. Han er satt fri fordi offeret ikke har meldt seg! Bart kommer på besøk til Chris etter voldtekten og hold deg fast: HEVDER AT OVERFALLSVOLDTEKTER BEGÅS AV NEGRE UT AV PUR HAT MOT DEN HVITE MANN. OG GJENNOM DERES VOLDTEKTER STRAFFER DE DEN HVITE MANN GJENNOM DERES KVINNER. Med andre ord et hat-motiv. Deres historie mange hundre år tilbake er noe de aldri glemmer - og historien blir aldri heller noe de velger å glemme eller undertrykke.
Enoch Powells «Rivers of blood»-tale på 60-tallet er mer aktuell enn pk-eliten er villig til å innrømme offentlig. Du kan selv linke deg til denne talen holdt av Powell - som på 60-tallet var en britisk politiker. Den finnes også på youtube og er noe av det mektigste jeg har hørt. Men konsekvensene er det ingen som tør ta inn over seg.
http://en.wikipedia.org/wiki/Rivers_of_Blood_speech
http://www.youtube.com/watch?v=HP7fETsKYkA
