Maja har du sett den nye moten? Hva da
svarer Maja. Jo, du har vel fått med deg at nå skal man skjule alt
og at bare øynene skal sees. Har du ikke sett dem? Spør Calle. Jo,
kan du huske hvor langt hår du hadde når vi giftet oss, Calle,
svarer Maja og smiler. Ja, sier Calle og ser opp på bryllupsbildet
av dem begge tatt en gang på sytti-tallet. Ja, ser du sier Maja,
moten endrer seg jo med tiden, sier hun og fortsetter å filosofere
over at mye var så mye bedre før.
Naboene deres er fra Irak og Somalia;
og det er jo greit det, mener Calle, så slipper vi å reise dit ned
på ferie. Han humrer av sin egen vits. Og det lukter jo spennende
fra Mohammed Ali's familie i oppgang C. Ja, svarer Maja, nå er visst
fruen gravid igjen. Skal si det blir mange i blokken vår nå.
Mohammed Ali's familie er fra Somalia og har fem barn fra før av.
Tror du ikke det kan bli vel trangt hos dem, sier Maja så; de har jo
bare en to-roms leilighet. Jo, det vil jeg tro sier Calle. Han er for
tiden bussjåfør og har flere kolleger som er fra Irak. Det var
forresten bare flaks at han fikk den jobben. Man hadde ment at det
kanskje ble litt for mange utlendinger og at det ville være riktig å
ansette en svensk også. Fargerikt hadde sjefen hans sagt.
Neste uke skal Calle være sjåfør for
en liten utflukt. Det er bestemt at de nye naboene som ikke snakker
svensk skal bli bedre kjent med sine svenske naboer. En del av
kommunens integrerings-politikk. Calle har tenkt over hvordan han
skal arrangere dette. Og bestemt at han vil la de nye naboene,
asylantene som nettopp har flyttet til kommunen, de fra Somalia og
Irak de kan kjøre med Ivar, Calles kollega; og han selv med
svenskene. En buss for utlendingene og en for svenskene. Det må jo
bli riktig, tenker Calle, men han er litt usikker.
Maja jobber som helserådgiver på et
kontor nede i byen. Hun har et nært samarbeide med utlendingsnemda
og har ofte oppdrag for dem. Hun sitter også i kommunestyret og i
forrige uke ble det bestemt at det måtte budsjetteres for de nye
problemene som de ikke lenger kunne lukke øynene for. Flyktningene
som stadig vekk belastet helsebudsjettet med forskjellige sykdommer.
Ja, endog sykdommer som plaget Sverige på 50-tallet. Nå hadde
plutselig tuberkulosen igjen tatt et grep om befolkningen. Dette var
noe nytt og Maja som var samvittighetsfull hun mente at siden det
ikke bare var folk med tuberkulose som var blitt et problem men også
mange som hadde AIDS, burde hun informere lokalvisen om forholdene.
Hun ringte derfor en journalist i Teby
kveldstidning. Og dagen etter sto det på forsiden av avisen at
«flyktninger var blitt en smitterisiko for kommunen». Rett og
riktig mente Maja. En kampanje var også debattert om risikoen for
smitte hvis ikke noe ble gjort. For hva med elevene i Teby? Burde man
ikke nå dele opp klassen; slik at flyktningene fikk egne rom i
undervisningen? Hun fikk ta det opp med ledelsen på neste møte.
Calle som ikke er spesielt engasjert i
det som skjer i samfunnet og svært lite hva gjelder det politiske
forteller at man på ICA nå kan få pepperspray gratis. Og en alarm
også hvis man ønsker. Da han forteller Maja at han har sørget for
at Maja nå har en alarm med seg når hun må på møter om kvelden,
sier Maja at jo, det blir nok bra. Hun har forresten hørt at
nabo-jenta i oppgang B ble utsatt for en overfallsvoldtekt sist helg.
Hun var ute med sin kjæreste og da de var på vei hjem fra
fritids-klubben ble de overfalt av to gutter som ikke så svenske ut.
Nicolas var blitt truet til å gå i minibanken og ta ut 2000 kroner.
Disse guttene hadde stukket en pistol opp i nakken på Nicolas som
hadde blitt så redd at han hadde ropt til Nina at hun måtte løpe.
Men Nina som ikke ville forlate Nicolas hadde bare blitt stående som
om hun var paralysert. Den ene gutten som sikkert ikke var mer enn 18
år hadde dratt henne inn i et buskas og voldtatt henne. Ja, sa Maja
det sto jo iTeby-tidningen så det er vel sant. Uff, ja, sier Calle,
skal vi spise nå eller etter vi har vært på kino?
Denne historien er oppdiktet; uten
tvil. Men den kunne vært sann; ikke bare i Norge men også i Sverige
der det kan se ut som om svenskene, som blir stadig mer
dysfunksjonelle gradvis graver sin egen grav. For et par eksempler er
faktisk hentet fra de svenske nyhetene de siste ukene.