Sveriges magaplask

Maja har du sett den nye moten? Hva da svarer Maja. Jo, du har vel fått med deg at nå skal man skjule alt og at bare øynene skal sees. Har du ikke sett dem? Spør Calle. Jo, kan du huske hvor langt hår du hadde når vi giftet oss, Calle, svarer Maja og smiler. Ja, sier Calle og ser opp på bryllupsbildet av dem begge tatt en gang på sytti-tallet. Ja, ser du sier Maja, moten endrer seg jo med tiden, sier hun og fortsetter å filosofere over at mye var så mye bedre før.

Naboene deres er fra Irak og Somalia; og det er jo greit det, mener Calle, så slipper vi å reise dit ned på ferie. Han humrer av sin egen vits. Og det lukter jo spennende fra Mohammed Ali's familie i oppgang C. Ja, svarer Maja, nå er visst fruen gravid igjen. Skal si det blir mange i blokken vår nå. Mohammed Ali's familie er fra Somalia og har fem barn fra før av. Tror du ikke det kan bli vel trangt hos dem, sier Maja så; de har jo bare en to-roms leilighet. Jo, det vil jeg tro sier Calle. Han er for tiden bussjåfør og har flere kolleger som er fra Irak. Det var forresten bare flaks at han fikk den jobben. Man hadde ment at det kanskje ble litt for mange utlendinger og at det ville være riktig å ansette en svensk også. Fargerikt hadde sjefen hans sagt.

Neste uke skal Calle være sjåfør for en liten utflukt. Det er bestemt at de nye naboene som ikke snakker svensk skal bli bedre kjent med sine svenske naboer. En del av kommunens integrerings-politikk. Calle har tenkt over hvordan han skal arrangere dette. Og bestemt at han vil la de nye naboene, asylantene som nettopp har flyttet til kommunen, de fra Somalia og Irak de kan kjøre med Ivar, Calles kollega; og han selv med svenskene. En buss for utlendingene og en for svenskene. Det må jo bli riktig, tenker Calle, men han er litt usikker.

Maja jobber som helserådgiver på et kontor nede i byen. Hun har et nært samarbeide med utlendingsnemda og har ofte oppdrag for dem. Hun sitter også i kommunestyret og i forrige uke ble det bestemt at det måtte budsjetteres for de nye problemene som de ikke lenger kunne lukke øynene for. Flyktningene som stadig vekk belastet helsebudsjettet med forskjellige sykdommer. Ja, endog sykdommer som plaget Sverige på 50-tallet. Nå hadde plutselig tuberkulosen igjen tatt et grep om befolkningen. Dette var noe nytt og Maja som var samvittighetsfull hun mente at siden det ikke bare var folk med tuberkulose som var blitt et problem men også mange som hadde AIDS, burde hun informere lokalvisen om forholdene.

Hun ringte derfor en journalist i Teby kveldstidning. Og dagen etter sto det på forsiden av avisen at «flyktninger var blitt en smitterisiko for kommunen». Rett og riktig mente Maja. En kampanje var også debattert om risikoen for smitte hvis ikke noe ble gjort. For hva med elevene i Teby? Burde man ikke nå dele opp klassen; slik at flyktningene fikk egne rom i undervisningen? Hun fikk ta det opp med ledelsen på neste møte.

Calle som ikke er spesielt engasjert i det som skjer i samfunnet og svært lite hva gjelder det politiske forteller at man på ICA nå kan få pepperspray gratis. Og en alarm også hvis man ønsker. Da han forteller Maja at han har sørget for at Maja nå har en alarm med seg når hun må på møter om kvelden, sier Maja at jo, det blir nok bra. Hun har forresten hørt at nabo-jenta i oppgang B ble utsatt for en overfallsvoldtekt sist helg. Hun var ute med sin kjæreste og da de var på vei hjem fra fritids-klubben ble de overfalt av to gutter som ikke så svenske ut. Nicolas var blitt truet til å gå i minibanken og ta ut 2000 kroner. Disse guttene hadde stukket en pistol opp i nakken på Nicolas som hadde blitt så redd at han hadde ropt til Nina at hun måtte løpe. Men Nina som ikke ville forlate Nicolas hadde bare blitt stående som om hun var paralysert. Den ene gutten som sikkert ikke var mer enn 18 år hadde dratt henne inn i et buskas og voldtatt henne. Ja, sa Maja det sto jo iTeby-tidningen så det er vel sant. Uff, ja, sier Calle, skal vi spise nå eller etter vi har vært på kino?

Denne historien er oppdiktet; uten tvil. Men den kunne vært sann; ikke bare i Norge men også i Sverige der det kan se ut som om svenskene, som blir stadig mer dysfunksjonelle gradvis graver sin egen grav. For et par eksempler er faktisk hentet fra de svenske nyhetene de siste ukene.