onsdag 18. juli 2012

Norway under scruteny


Norge blir i disse dager betraktet av en sosial-demokratisk verden med argus øyne. Og vår egen regjering; den blodrøde er nå i disse dager skitredde for å miste ansikt. Dette lille landet som betaler langt mer enn de må til EU-landene og som takk blir nedrent av kriminelle bander fra de samme landene, fordi ingen ønsker endre straffe-lover og andre lover som kan forhindre problemene.

Politiet har ikke hjemmel til å forfølge norske statsborgere som drar til al-qaida og får opplæring i terrorisme. Politiet har ikke hjemmel til å kaste rumerne ut på hue og ræva. Grete Faremo, politiets arbeidsgiver legger stålansiktet i alvorlige folder og sier at det er totalt forkastelig av Frp's leder Siv Jensen å bruke den retorikken hun har brukt. Ikke som min; «på hue og rævva ut». Nei, «sett opp busser og transporter dem ut av landet». Klar tale med andre ord. Siv som bare formidler nordmenns frustrasjon. Stå på Siv, du vet at du har majoriteten av det norske folk bak deg!

Når ikke engang politiet får støtte av sin egen arbeidsgiver, Faremo da vet vi at det norske folk er utsatt for forræderi. Ikke nok med at øst-europeere og da rumenere iflg politiets statistikk raner oss skjult og åpent midt på lyse dagen. Nå kan bankene ved politiet avsløre at disse igjen har funnet nye metoder å rane oss på. Dette har antagelig pågått i mer enn ett år. Jeg har selv opplevd det på Solli plass der vi frustrert beklaget oss overfor banken fordi mini-banken ikke ga oss penger ved bruk av bank-kort. Banken forsto ingenting fordi det var intet som tilsa at det var noe galt verken med bankens rutiner eller våre Visa. Nå viser det seg at rumenerne/øst-europeere er i søkelyset for nok en kriminelle handling; svindel av oss bankkunder. De gir seg f.... meg ikke!

Og når Frp ved sine velgere og støttespillere går ut og sier at nok er nok, så er Arbeiderpartiet som indirekte er skyld i at 69 medlemmer av Arbeidernes ungdoms-fylking, AUF ble myrdet ifjor, på flekken og hytter nevene; venstresiden som aldri går av veien for å bruke vold og aldri heller har gjort det, de står nå frem med sine fromme oppsyn og beklager seg over at majoriteten av Norges befolkning sier hva de mener.

Ikke vet jeg hva som sies på debattsidene i Norges aviser, men jeg regner med at det ikke er vakkert. Nordmenn er nå så eitrene forbaina at selv regjeringens medlemmer nå antagelig frykter for sine egne liv. Se bare hva som skjer oppe på Årvoll i et villastrøk der de har latt disse kriminelle bandene få lov til å oppholde seg. Med regjeringens velsignelse. De blir trakassert av sinte naboer. Og jeg antar at det gradvis nå går opp for denne regjeringen at de har grunn til å være skit-redde. (Nordmenn valfarter til Årvoll i disse dager; for å beskue galskapen). Ikke bare fordi nordmenn er møkk-lei dem; disse politikerne er drit-redde for å få verdens argus-øyne på seg, disse som fører sitt eget folk bak lyset. Men som utad har spilt rollen som julenissen fra det varme nord i årevis. Hva tror du Hillary Clinton fikk ut av sitt Norgesbesøk nylig? Gjett en gang og du har nok svaret.

Sosialisten Barry Soetero, alias Barrack Hussein Obama sitter på nåde og blir utmanet av republikanerne og deres velgere som har fått mer enn nok. Hillary Clinton sendes på frierferd og krysser bokstavelig grenser mellom israelere og muslimer; der hun åpenlyst støtter det muslimske brorskapet, som ble en konsekvens i alle de landene som gjorde opprør under den omtalte «våren» i disse landene. Som nå ser ut til å få det langt verre enn under Mubarrak; Egypts tidligere leder og Libya med. Hun samler nå stemmer for å redde Obamas skinn nå rett før valget der borte. For i USA er det snart bare svarte velgere igjen. Og muslimer; ikke å forglemme.

Om dette sitter noen og pludrer seg imellom på Dagsnytt18. Det eneste som mangler er kaffekoppen og marsipan-kaka!

Dikt og sånt


Har aldri hatt sansen for dikt. Når jeg hørte Jan Erik Volds dikt «Kulturuke», første gang forsto jeg hvorfor. Et dikt fremstår som en masse utenom-snakk rundt essensen.

Noe jeg har sans for er japanske haiku.

Olav Angell har kommet ut med en bok haiku-dikt.

Tillater meg å kopiere ett: 
 «Sommernatt og solen lys våken
Spurven setter seg på bjerkebladet
og synger om Charlie Parker»

eller hva med dette: 
 «Den som ler sist
ler
for sent»


Min versjon: 
 «Mandag morra blues
Fredag etter middag
Ukeslutt
et liv i sus
En tur på polet
hvit eller rød
lammestek, hvitløk, gratinerte poteter
gjerne brød
Unger og mann
forstå det den som kan
Et liv i frø
levende eller «død»
Bortkastet barliv,
TV-stol, Derrick,
rosa skjær
ensomhet....»

Løsning av en oppgave på journalist-studiet i 1999.

«Haiku defineres tradisjonelt som et japansk dikt uten rim. Og består av 17 stavelser på tre linjer, henholdsvis fem, syv og fem stavelser. Hensikten var størst mulig uttrykksfullhet med så få ord som mulig». Ergo er min versjon en «utvidet» form.

Olav Angell «Haiku 1999».