mandag 5. mars 2012

Typisk norsk å være god!

Kan den hyperaktive Jonas Gahr Støre se til å ro seg ned!

Denne mannen som mange mener tilhører den foræderiske regjeringen som har gjort landet vårt til en multi-kulturell lapskaus der snart ingen føler seg hjemme. Verken etniske nordmenn eller utlendinger. Han er endog av mange blitt kalt «en judas». Og den karakterisitkken forstår kristne veldig godt.

Under president Georg W. Bush sin regjeringstid i 8 år ivret han for demokrati i midt-østen. Under dagens president som er muslim er ikke denne iveren like uttalt. Hussein Obama legger seg like gjerne flat for muslimske ledere som kristne. Hans første utenlandsreiser (overhode) gikk overraskende for mange til - (inntil man forsto at han faktisk er muslim), muslimske land som han omtalte i varme ordelag. I disse dager jobber en sheriff i Arizona for endelig å få konstatert at han ikke er født på Hawaii, en stat som legitimerer Hussein, alias Barry Soetero som er hans døpenavn, som president av de forente amerikanske stater.

Vesten har i mange ti-år ivret for å gjøre muslimske land demokratiske. Men et land som styres av ledere som hyller den islamske fascistiske ideologien kan ikke bli demokratisk. Det ligger i navnet; demo krati. Som betyr «folket styrer». Land under islamsk styre og stell kan ikke bli et demokrati siden de ikke har Gud Jahve's ord som rettesnor. Muslimer har ikke verken «kjærlighets-budet» - du skal elske Gud og deretter «din neste som deg selv» som rettesnor i livet. Deres ideologi er knyttet til hatet og løgnen.

Deres ideologi er nedfelt i koranen som oppfordrer til drap på dem de kaller vantro. Og til løgnen. De har ikke de ti bud heller, naturligvis; siden disse ikke er nedfelt andre steder enn i Bibelen.

Den arabiske våren og ideen om demokrati er en vestlig oppfinnelse og omtales som den strake vei til velstand og fred. Alt i manipuleringens ånd. Som om vi tror at dette skal få islamske ledere til å innse hvor dumme de er. Det muslimske brorskapet sitter fremdeles på gjerdet og bare venter på å få innføre sharia i alle de landene som gikk bananas i 2011.

Men ikke alle er fornøyde over at deres ledere Saddam og Mubarakk er avsatt. Disse lederne sørget for stabilitet. I Egypt var det analfabetene som sto på barrikadene og laget opptøyer. Ikke overraskende og dette kan skje i vestlige land med tid og stund også. Når de innser at de ikke oppleves likeverdige. Afrika er lost cause. Derfor kriges det blant stammer for alt det er verdt. Der blir de aldri likeverdige. Og i Norge mener den røde regjeringen fremdeles at de trenger vår nød-hjelp. Og hvem er det som står i spissen for mye av denne innsatsen? Om fred og stabiliet? Om ikke Norge med sine patetiske meglere. Den norske regjeringen støtter heller ustabiliteten i Palestina og terrorisme enn Israel; et av verdens best utviklede demokratier.

Jonas Gahr Støre burde heller bli hjemme og studere manifestet til Anders Behring Breivik. Han var høyst sannsynlig utilregnelig og psykotisk i gjernings-øyeblikket, men manifestet er forfattet av mennesker som vet hva de snakker om. Og hva gjelder den gale morder som drepte en masse den 22. juli 2011 så er det en målbevisst, oppegående ung mann som ligger bak. Dette burde alle «judasene» ta til seg. Istedet for å reke muslimske land på kryss og tvers for å fortelle hvor storslagent Norge er.

Dette lille landet som landsmoderen patetisk omtalte som et folk som typisk norsk er «best». Som omtalte Husssein Obama som en fredselskende mann og forærte ham Nobels fredspris etter et par måneder i president-stolen. Ikke mindre enn en manipulerende adferd det også.