Dermed brøt han samtalen; betjenten på Tønsberg Politistasjon. Jeg hadde ringt som noen av hans kolleger sa til meg morgenen før; «når det skjer og vi kommer».
Dette er en historie som du nok kan ha et slags forhold til fordi vi ikke lenger har et politi som gidder opprettholde ro og orden. Husbråk og sjikane fra naboer er ikke alltid deres bord. I politiet finner vi også råtne epler.
Dette er en historie som utspant seg med utspring i den aller første natten etter at jeg flyttet inn i denne midlertidige boligen. Banking i vegg/tak/dører. En gang eller med timers mellomrom. Dette mente jeg at jeg selv kunne ordne opp i. Forøvrig fordi jeg ikke lenger stoler på politiet. De henlegger saker på samlebånd og bryr seg katten om sine egne. De har nok å gjøre med konsekvensene av den perverse innvandringen; det er så. Og KS gir blaffen i om de skriker aldri så høyt etter ressurser. Ressursene uteblir og holdningen blant politiet er nå gradvis blir verre - og merker jeg aggressivt ifht til publikum. Det faktum at en marokkaner; en gjest i mitt land gis anledningen til å føre krig mot meg som norsk borger på norsk jord, det er ikke prioritert blant politiet generelt sett. Men det skal sies at ikke alle eplene i politiet er råtne; så absolutt ikke. Og hva gjelder psykopater; mennesker uten empati så finnes de selvsagt der de også.
Det jeg har merket meg er at de kvinnelige betjentene kan være svært maskuline i sin retorikk og oppførsel. I motsetning til sine mannlige kolleger. Etter å ha vært plaget med sjikane gjennom husbråk nå i snart 2 måneder tok jeg omsider kontakt med politiet; en mann tok den natten imot min samtale som forøvrig blir tatt opp på band. Imøtekommende var han og det tok ikke lang tid innen de sendte 2 unge tydelig nyutdannede betjenter (uten muskler). Ikke særlig avskrekkende hvis motivet er å avskrekke. Men de gjorde i alle fall jobben sin så vidt jeg kunne bedømme. Tok kontakt med terroristen i dette tilfellet - og tilbød meg på et senere tidspunkt; da de ringte meg opp igjen utskrift slik at jeg kunne gå videre med det. Ikke før neste natt forsto jeg at de hadde henstilt meg til å gå videre til advokat - noe jeg besluttet meg for neste morgen da jeg igjen våknet av banking. Da var klokken 04.30.
Jeg gjorde som politiet hadde sagt: «ring når det skjer så kommer vi». Jeg ringte når det skjedde men de kom ikke. Etter en time ringte jeg og spurte hva de hadde tenkt å gjøre i denne saken. Jeg ga inntrykk av at jeg hadde regnet med at de ville agere siden hun ikke hadde signalisert noe annet. Men neida, «hvem hadde sagt at de skulle sende en bil»!! Det er da man får disse hakesleppene som jeg nå ofte får. At de forventer at vi skal stille opp for dem i rettssaker som vitner slik at de kan få etterforsket sine spennende påtalesaker det er det ingen tvil om. Men kanskje skulle vi drite i det nå som de driter i oss? En ting er sikkert og det er at rettssikkerheten den blir i alle fall ikke bedre i dette lille landet.
Så da jeg fikk den sure megga igjen på tråden som sier at hun hadde ikke lovet å sende noen, hun - hvor hadde jeg det ifra? da fikk jeg altså hakeslepp. Og innen jeg visste ordet av det så brøt hun samtalen. Akkurat som sin kollega som bestemte seg for å ta min neste telefon. Som innen det fikk liret av seg at «nå varre snart morran» så hvis ikke det var blitt banket igjen den siste timen, sa han, så kom dem ikke!
Det skal forøvrig bemerkes at da jeg ringte opp og spurte hvorfor hun brøt samtalen vår, svarte hun at det var jeg som brøt den. Men hva med hennes kollega? Kanskje de burde få Telenor til å sjekke forbindelsen med omverden. Det er ikke vanlig i Norge at samtaler blir brutt!
Og nå slapp han katta ut av sekken: «bank igjen»! Ja, det var rådet; det ække til å tro! Sånn er det politiet i Norge ønsker at vi skal løse våre konflikter. Ta-igjen! Knivstikker han deg så knivstikk ham! Blir du lam av en isblokk så ta gjerningsmannen selv. Finn deg en torpedo som kan ordne opp! For politiet – de kan du ikke lenger regne med!
