«Fortsatt masseinnvandring fra slike kulturer vil nødvendigvis gi opphav til stadig økende spenninger og motsetninger. Mange av oss ønsker å forhindre en slik utvikling, og mener det er behov for justeringer i innvandrings- og integreringspolitikken. Men i det flerkulturelle ekkokammeret er slike advarsler og motforestillinger lite velkomne; de blir gjerne avfeid som intoleranse». Et utdrag av Ole Jørgen Anfindsens kronikk.
Det er til tider noe så schizofrent (klisje) over Hans Rustad. Gårsdagens debatt der Selvmordsparadigmets forfatter Ole Jørgen Anfindsen møtte en multikulturalist, Brekke som er en veldg typisk representant for denne kategorien endte med at førstnevnte ble hudflettet. For kort sagt hevder multikulturalistene at vi i Norge eller i vesten slett ikke har noen problemer med muslimene. Ja kort sagt er det dette de arrogant påstår tiltross for at fakta ligger på bordet. Det står respekt av Anfindsen når han fremdeles har styrke til å ta til gjenmæle.
Det som blir et tankekors er Hans Rustads angrep på Anfindsen i et essay på document.no idag. Anfindsen har skrevet en kronikk i Aftenposten der han maner til ettertanke. Han forsøker med sin retorikk først å frasi seg etthvert ansvar hva gjelder Breiviks referanser til de respektive ukorrekte politiske bloggene - der hans egen honest.thinking også er inkludert. Dette funker dårlig etter min mening. Boka til Anfindsen er så rett på sak om temaer som de korrekte mediene ikke tør ta opp, at det virke underlig mildt sagt på meg at Anfindsen etter 22/7 har gått i skyttergraven. Det virker hyklersk og falsk. Jeg har skrevet om Anfindsen her før.
Og nå snart tre måneder etter 22/7 går han ut og forsøker å gjenopprette tilliten til oss som gjennomskuet ham som feig i ukene rett etter. I sin kronikk for et par dager siden ber han oss om å ikke se bort fra at Breivik har et poeng (eller to) i sitt manifest. Og som vi vet den første forklaringen på hans makabre handlinger var at «det var nødvendig». Han forklarer sine handlinger med sin fortvilelse over at Arbeiderpartiet fortsetter å skape kaos i Norge. Og det er jo nettopp det vi politisk ukorrekte mener. Men altså noe som Hans Rustad ikke lenger ønsker å stå inne for etter 22/7. Unnskyld meg men hva slags forhold har han da egentlig til sin egen politiske blogg?
Behring Breivik gjorde det som mange av oss bare venter på: handling. Eller skal vi fortsette å prate på kammerset om problemene i kjølvannet av denne innvandringspolitikken? Ja, ikke at jeg har tenkt å starte en borgerkrig. Men er det virkelig noen der ute som ble overrasket over at det var en nordmann som tok initiativet? Hvis det ikke er det så blir Breivik som en konsekvens en martyr. Det er ikke til å komme bort fra.
Hans Rustad som fremstår som en sterk kritiker av islam sammen med sine åndsfrender skal ikke ha noe av at hans blogg document.no har kommet i søkelyset pga Behring Breivik. Derfor skriver han et arrogant essay der han refser Anfindsen som han tidligere har rost opp i skyene. Han virker desperat. Han skal ha seg frabedt at han deler Breivik's syn. Som iflg Anfindsen hevder at Breivik hadde og har «ett poeng». Selvfølgelig har Breivik ett poeng. Og det er det faktum at vårt demokrati undergraves av en gjeng politikere som later som om folket ikke finnes. Et falskt demokrati; ja nettopp.
Derfor mener Anfindsen at Breivik har et poeng. Han står selvsagt ikke inne for handlingene. De er det vel ingen andre enn islamister som vil vedkjenne seg. Av den grunn var da også islamistene der de har spredd seg, svært så ivrige etter å påta seg skyld for bomben som sprang i regjeringskvartalet. Men noe som Rustad med all tydelighet gjennnom sitt svar til Anfindsen forsøker å frasi seg. En skyld ingen av oss har behov for å påta oss. Og av den grunn går han i skyttergraven sin hver gang det hevdes at han og hans åndsfrender bør føle skyld for 22/7. Er det nødvendig? Selvsagt har han ingen skyld like lite som alle andre. Men derfra til å fornekte fakta blir bare for sært.
fredag 14. oktober 2011
Muslimer og psykopater
Flere og flere har oppdaget at i takt med at døgeniktene slår om seg får psykopatene mer makt. Mange undrer seg over det de har oppdaget; at i samfunnet vil vi fremover møte på flere og flere psykopater. Inntil psykopati blir satt på dagsorden og innlemmet i det norske diagnose-systemet - som i USA vil mange imidlertid stille seg undrende til karakteristikker av mennesker som psykopater. Folket må belæres om dette akkurat som de må belæres om hvordan de skal holde vekten. Ingen har vel unngått å få med seg Fedon Lindbergs filosofi om hvordan gå ned i vekt. Vi finner ham enten underholdende eller vi forholder oss til ham som en seriøs forsker på spiseforstyrrelser.
Det samme gjelder det forholdet vi har til mennesker med problematiske personlighets-forstyrrelser - som disse med psykopatiske trekk. Vi nekter å innse at de er psykopater inntil det blir debattert på TV en onsdag kveld og vi kan si; javel, nå vet vi bedre; nå forstår vi hva slags menneske naboen er. Denne ufyselige, manipulerende mannspersonen som ufortrødent banker i taket om natten uansett hvor langt vi er villige til å strekke oss for å holde husfred.
Etter å ha lest en del bøker og etter å ha valgt å engasjere meg i den problematikken vi ikke lenger kommer utenom hva gjelder forholdet til muslimene som formerer seg i landet - så står det etterhvert klarere for meg at muslimene og de som ikke er tilhengere av altruismen (motsatt: egoismen) og menneskets frihet - de har faktisk mye til felles med psykopatene.
For hva er symptomene vi ser etter hvis vi seriøst vil diagnostisere en person med psykopatiske trekk? Først kan vi konstatere at til forskjell fra oss som følger den gyldne regel om at du skal gjøre mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg, den regelen er muslimen ikke fortrolig med; det er da også en typisk kristen regel. (eller la meg heller kalle ham islamisten; for ikke å skjære alle som tror på allah over samme kam). I muslimske land og ellers i den vestlige verden er det jo først og fremst muslimene som blir utsatt for selvmordsbombere - som jeg forøvrig ser på som djevelen personifisert.
Disse følelsekalde onde menneskene eier ikke empati. Altså det til felles med psykopaten. Neste skritt i å diagnostisere islamisten er nesten enda enklere: vi «tar» ham på hans manipulering av individet. «Allah er vår gud og Muhammed er hans profet. Hvis du ikke underlegger deg vår lov sharia vil vi drepe deg. Og det vil gå med deg som med de vantro hundene; de kristne og jødene».
Så de kunnskapsløse og naivistene; de som ikke forstår hva de står overfor; de underkaster seg heller enn å ta opp kampen. Dette akkurat som mange gjør i forhold til psykopaten som de «anser» bare for å være usympatisk, men («selvsagt») også med gode sider. Frustrasjonen blir komplett fordi disse fremstår som Jekyll og Hyde. De kan fremstå ydmyke når de er bevisste på å føre deg bak lyset og bruker en fremgangsmåte som helt klart er bevisst på nettopp dette. Akkurat som islamistene.
Disse to utpregede symptomene er faktisk nok til å plassere lusa. Og når du føler et ubehag i forhold til disse menneskene så burde det ringe en bjelle. Du burde ta opp kampen om du må. Eller nekte å kommunisere med vedkommende; noe som aldri er fruktbart. Dialog er bortkastet.
Poenget mitt er at islamistene og deres trosfeller er mennesker som ikke har et forhold til altruismen men velger å leve i våre kristne samfunn som egoister og parasitter. De blir som blodsugere og gir seg ikke før du har knust dem. Dette er mulig hvis vi slutter å se gjennom fingrene med deres manipuleringer. Boka «Islamister og naivister» snakker om at muslimer liker å se seg som ofre og noe disse tydeligvis har suget til seg og utnytter i sitt ufortrødne press på vestlige regjeringer - med manipulasjoner som f eks en endret retorikk for at ikke den vestlige verden skal gå totalt av hengslene i sin forakt for dem. Ren taktikk med andre ord.
De tilbakestående som jeg kaller disse som nekter å innordne seg regler og sedvaner i integreringsprosessen kan sammenlignes med hunder som må disiplineres allerede når de er valper. Lar du det stå til vil du neppe få skikk på bikkja di. Du kan få et dyr som lar seg styre på et vis, men når du virkelig ser frem til en tur med hunden vil han neppe adlyde ordre. Enten vil hunden bjeffe etter andre større hunder og lage et lurveleven - eller du vil ha en følelse av at du må lystre hundens alle innfall. Har du ikke lært hunden at du er hans herre så vil du aldri ha noen glede av hunden din. Det samme med islamistene eller disse som forholder seg til andre guder og levesett; de må holdes i stramme tøyler helt fra de setter bena på norsk, kristen jord - hvis vi skal fortsette denne perverse innvandringspolitikken.
http://no.wikipedia.org/wiki/Altruisme
Det samme gjelder det forholdet vi har til mennesker med problematiske personlighets-forstyrrelser - som disse med psykopatiske trekk. Vi nekter å innse at de er psykopater inntil det blir debattert på TV en onsdag kveld og vi kan si; javel, nå vet vi bedre; nå forstår vi hva slags menneske naboen er. Denne ufyselige, manipulerende mannspersonen som ufortrødent banker i taket om natten uansett hvor langt vi er villige til å strekke oss for å holde husfred.
Etter å ha lest en del bøker og etter å ha valgt å engasjere meg i den problematikken vi ikke lenger kommer utenom hva gjelder forholdet til muslimene som formerer seg i landet - så står det etterhvert klarere for meg at muslimene og de som ikke er tilhengere av altruismen (motsatt: egoismen) og menneskets frihet - de har faktisk mye til felles med psykopatene.
For hva er symptomene vi ser etter hvis vi seriøst vil diagnostisere en person med psykopatiske trekk? Først kan vi konstatere at til forskjell fra oss som følger den gyldne regel om at du skal gjøre mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg, den regelen er muslimen ikke fortrolig med; det er da også en typisk kristen regel. (eller la meg heller kalle ham islamisten; for ikke å skjære alle som tror på allah over samme kam). I muslimske land og ellers i den vestlige verden er det jo først og fremst muslimene som blir utsatt for selvmordsbombere - som jeg forøvrig ser på som djevelen personifisert.
Disse følelsekalde onde menneskene eier ikke empati. Altså det til felles med psykopaten. Neste skritt i å diagnostisere islamisten er nesten enda enklere: vi «tar» ham på hans manipulering av individet. «Allah er vår gud og Muhammed er hans profet. Hvis du ikke underlegger deg vår lov sharia vil vi drepe deg. Og det vil gå med deg som med de vantro hundene; de kristne og jødene».
Så de kunnskapsløse og naivistene; de som ikke forstår hva de står overfor; de underkaster seg heller enn å ta opp kampen. Dette akkurat som mange gjør i forhold til psykopaten som de «anser» bare for å være usympatisk, men («selvsagt») også med gode sider. Frustrasjonen blir komplett fordi disse fremstår som Jekyll og Hyde. De kan fremstå ydmyke når de er bevisste på å føre deg bak lyset og bruker en fremgangsmåte som helt klart er bevisst på nettopp dette. Akkurat som islamistene.
Disse to utpregede symptomene er faktisk nok til å plassere lusa. Og når du føler et ubehag i forhold til disse menneskene så burde det ringe en bjelle. Du burde ta opp kampen om du må. Eller nekte å kommunisere med vedkommende; noe som aldri er fruktbart. Dialog er bortkastet.
Poenget mitt er at islamistene og deres trosfeller er mennesker som ikke har et forhold til altruismen men velger å leve i våre kristne samfunn som egoister og parasitter. De blir som blodsugere og gir seg ikke før du har knust dem. Dette er mulig hvis vi slutter å se gjennom fingrene med deres manipuleringer. Boka «Islamister og naivister» snakker om at muslimer liker å se seg som ofre og noe disse tydeligvis har suget til seg og utnytter i sitt ufortrødne press på vestlige regjeringer - med manipulasjoner som f eks en endret retorikk for at ikke den vestlige verden skal gå totalt av hengslene i sin forakt for dem. Ren taktikk med andre ord.
De tilbakestående som jeg kaller disse som nekter å innordne seg regler og sedvaner i integreringsprosessen kan sammenlignes med hunder som må disiplineres allerede når de er valper. Lar du det stå til vil du neppe få skikk på bikkja di. Du kan få et dyr som lar seg styre på et vis, men når du virkelig ser frem til en tur med hunden vil han neppe adlyde ordre. Enten vil hunden bjeffe etter andre større hunder og lage et lurveleven - eller du vil ha en følelse av at du må lystre hundens alle innfall. Har du ikke lært hunden at du er hans herre så vil du aldri ha noen glede av hunden din. Det samme med islamistene eller disse som forholder seg til andre guder og levesett; de må holdes i stramme tøyler helt fra de setter bena på norsk, kristen jord - hvis vi skal fortsette denne perverse innvandringspolitikken.
http://no.wikipedia.org/wiki/Altruisme