Leser ikke svenske papir-aviser. Men har fått
med meg at svenskene er blitt et underkuet folk. Lenge etter at Frp i
Norge og vårt søsterparti i Danmark som innvandrings-kritiske
politiske partier, dukket det opp et lignende parti i Sverige;
Sverigedemokraterna. Jimmy Åkeson er deres fremste representant. Det
går tregt med oppslutningen og deres politiske kolleger ønsker ikke
engang ta i dem med ild-tang. Partiet blir karakterisert som et
rasistisk og nazistisk parti – og det som enda verre er. Og
velgerne tør ikke stå frem og støtte dem av frykt for represalier.
Det blir fortalt historier om branner og alvorlig trakassering av
enkeltmedlemmer når man blir oppdaget. Og jeg kommer i hu min egen
tid som sekretær for Frp i et lokallag; en gang i tiden. De gangene
man fortrolig hvisket meg i øret at jo, de stemte Frp de, men for
all del ikke snakk høyt om det. Man ser et snev av denslags i dag
også men i langt mindre grad. Det fremstår som at man er oppegående
og informert hvis man innrømmer åpent og ærlig at man støtter
Frp.
I Finland har det finske partiet
Sannfinnerne nå opp mot 17% oppslutning; og altså et større parti
enn Frp i Norge som ligger på rundt 15%. Dette er høyreorienterte
partier som representerer innvandrings-kritiske velgere i sine
respektive land.
I Sverige har man gått løs på
Sverigedemokraternas politikere med en form for trakassering som vi
ikke har opplevd verken i Danmark, Finland eller Norge. Riktignok har
han blitt truffet av tomater den godeste Carl I Hagen, men verre enn
dette kjenner vi ikke til.
I Sverige derimot er situasjonen den at
enhver kritikk som ikke er politisk korrekt blir slått ned på.
Svenske velgere blir kalt rasister for et godt ord. De burde skamme
seg, sies det fra elitistisk hold. Innvandringen startet mye
tidligere i Sverige enn i de andre skandinaviske landene. Men ble
ikke et tema før nå de senere årene. Og med et ubetenksomt
medlemskap i EU, dengang svenskene i ettertid mente at hadde de visst
at Norge og nordmenn ikke ønsket denne galskapen så hadde de tenkt
seg om. De angret med andre ord. Og kanskje var de så naive at de
trodde vi ville «komme etter»; siden det tidligere ble hevdet at
nordmenn «de dilter alltid etter Sverige». De tok feil.
Og når man etterhvert fikk en
problematisk innvandring fra ikke-bærekraftige land i midt-østen;
og når det ble et faktum at disse heller ikke hadde til hensikt å
integrere seg i Sverige med hva dette innebærer for alle når de
bosetter seg og immigrerer, innså man at man hadde fått et gedigent
problem på nakken. Idag er forholdene i de større byene som Malmø
og Sødertelje så enorme at selv ikke ordensmakten har kontroll.
Brenner det i Rosengård i Malmø må brannvesenet eskorteres
innenfor «murene» av politiet. Som også har betenkeligheter. Om
utenlandske medier ønsker rapportere og ber politiet uttale seg blir
problemene dysset ned. Av ordensmakten selv.
En dansk blogger uttaler seg om svenske
mediers unnlatenheter hva gjelder ikke bare å underslå fakta men i
tillegg det faktum at det ikke tillates å debattere åpent og fritt.
Det er kun den elitistiske grenen av debattantene som får
spalteplass i svenske medier idag. Det koster derfor å være
politisk ukorrekt for politikere som fronter et parti som
Sverigedemokraterna.
Det er noe tafatt over svenskene nå om
dagen. De virker underkuet. Arbeidsledige er de også blitt. Og i
Sverige er det nå manko på svenske sykepleiere. De etterlyses men
velger å flytte til Norge der lønnen er et stort hakk høyere. Og
diskutere lønn er uaktuelt har man konstatert og det antagelig fordi
det ikke er penger å hente der det burde være penger å hente; i
Sverige via deres egne budsjetter. Sverige går med et stort
underskudd.
De virker kuet. De virker «lost».
Dette stolte folket som på underlig vis maktet å forholde seg
nøytrale under krigen. Men som allikevel hadde et fortrolig forhold
til tyskerne viste det seg i ettertid.
I disse dager har jeg etterlyst et
overslag på en verkstedregning. Det er stadig flere som drar over
kjølen når det er tid for service på bilen. Du kan visst regne med
at utgiftene til dette vil være under halvparten av det du må ut
med i Norge. Og når det koster mellom 2-3000 kroner å skifte olje
på et BMW verksted i Norge, da er noe definitivt galt. Så vi tar
turen over til Strømstad og gjerne lenger.
Men først er det nyttig å få vite
hva regningen vil komme på. Jeg så gjorde og sendte en forespørsel
til en BMW verksted i Sverige. Jeg var ærlig om hva jeg ønsket og
har satt meg inn i reglene for hvor mye jeg kan reparere bilen for og
om mulig moms og tilbakebetaling etc.
Til svar får jeg dette: «vennligst
oppgi bilens registreringsnummer og chassisnummer».
Det aner meg at her er det
språkforvirring ute og går. Så jeg svarer tilbake at det er
faktisk et prisoverslag jeg først og fremst er ute etter.
Igjen kommer svar fra verkstedet:
Tyværrrrrr, for å få opp dette prisoverslaget er man avhengig av
både registreringsnummer og bla bla bla..
Jeg hevder deretter at dette umulig kan
være i tråd med gjeldende lover og regler. Men nei, «tyværrrrrr»!
Slår det deg at her har man å gjøre
med en stat som overkjører sine egne borgere? Et gryende diktatur om
mulig?