torsdag 9. august 2012

Det svenske åket

Leser ikke svenske papir-aviser. Men har fått med meg at svenskene er blitt et underkuet folk. Lenge etter at Frp i Norge og vårt søsterparti i Danmark som innvandrings-kritiske politiske partier, dukket det opp et lignende parti i Sverige; Sverigedemokraterna. Jimmy Åkeson er deres fremste representant. Det går tregt med oppslutningen og deres politiske kolleger ønsker ikke engang ta i dem med ild-tang. Partiet blir karakterisert som et rasistisk og nazistisk parti – og det som enda verre er. Og velgerne tør ikke stå frem og støtte dem av frykt for represalier. Det blir fortalt historier om branner og alvorlig trakassering av enkeltmedlemmer når man blir oppdaget. Og jeg kommer i hu min egen tid som sekretær for Frp i et lokallag; en gang i tiden. De gangene man fortrolig hvisket meg i øret at jo, de stemte Frp de, men for all del ikke snakk høyt om det. Man ser et snev av denslags i dag også men i langt mindre grad. Det fremstår som at man er oppegående og informert hvis man innrømmer åpent og ærlig at man støtter Frp.

I Finland har det finske partiet Sannfinnerne nå opp mot 17% oppslutning; og altså et større parti enn Frp i Norge som ligger på rundt 15%. Dette er høyreorienterte partier som representerer innvandrings-kritiske velgere i sine respektive land.

I Sverige har man gått løs på Sverigedemokraternas politikere med en form for trakassering som vi ikke har opplevd verken i Danmark, Finland eller Norge. Riktignok har han blitt truffet av tomater den godeste Carl I Hagen, men verre enn dette kjenner vi ikke til.

I Sverige derimot er situasjonen den at enhver kritikk som ikke er politisk korrekt blir slått ned på. Svenske velgere blir kalt rasister for et godt ord. De burde skamme seg, sies det fra elitistisk hold. Innvandringen startet mye tidligere i Sverige enn i de andre skandinaviske landene. Men ble ikke et tema før nå de senere årene. Og med et ubetenksomt medlemskap i EU, dengang svenskene i ettertid mente at hadde de visst at Norge og nordmenn ikke ønsket denne galskapen så hadde de tenkt seg om. De angret med andre ord. Og kanskje var de så naive at de trodde vi ville «komme etter»; siden det tidligere ble hevdet at nordmenn «de dilter alltid etter Sverige». De tok feil.

Og når man etterhvert fikk en problematisk innvandring fra ikke-bærekraftige land i midt-østen; og når det ble et faktum at disse heller ikke hadde til hensikt å integrere seg i Sverige med hva dette innebærer for alle når de bosetter seg og immigrerer, innså man at man hadde fått et gedigent problem på nakken. Idag er forholdene i de større byene som Malmø og Sødertelje så enorme at selv ikke ordensmakten har kontroll. Brenner det i Rosengård i Malmø må brannvesenet eskorteres innenfor «murene» av politiet. Som også har betenkeligheter. Om utenlandske medier ønsker rapportere og ber politiet uttale seg blir problemene dysset ned. Av ordensmakten selv.

En dansk blogger uttaler seg om svenske mediers unnlatenheter hva gjelder ikke bare å underslå fakta men i tillegg det faktum at det ikke tillates å debattere åpent og fritt. Det er kun den elitistiske grenen av debattantene som får spalteplass i svenske medier idag. Det koster derfor å være politisk ukorrekt for politikere som fronter et parti som Sverigedemokraterna.

Det er noe tafatt over svenskene nå om dagen. De virker underkuet. Arbeidsledige er de også blitt. Og i Sverige er det nå manko på svenske sykepleiere. De etterlyses men velger å flytte til Norge der lønnen er et stort hakk høyere. Og diskutere lønn er uaktuelt har man konstatert og det antagelig fordi det ikke er penger å hente der det burde være penger å hente; i Sverige via deres egne budsjetter. Sverige går med et stort underskudd.

De virker kuet. De virker «lost». Dette stolte folket som på underlig vis maktet å forholde seg nøytrale under krigen. Men som allikevel hadde et fortrolig forhold til tyskerne viste det seg i ettertid.

I disse dager har jeg etterlyst et overslag på en verkstedregning. Det er stadig flere som drar over kjølen når det er tid for service på bilen. Du kan visst regne med at utgiftene til dette vil være under halvparten av det du må ut med i Norge. Og når det koster mellom 2-3000 kroner å skifte olje på et BMW verksted i Norge, da er noe definitivt galt. Så vi tar turen over til Strømstad og gjerne lenger.

Men først er det nyttig å få vite hva regningen vil komme på. Jeg så gjorde og sendte en forespørsel til en BMW verksted i Sverige. Jeg var ærlig om hva jeg ønsket og har satt meg inn i reglene for hvor mye jeg kan reparere bilen for og om mulig moms og tilbakebetaling etc.

Til svar får jeg dette: «vennligst oppgi bilens registreringsnummer og chassisnummer».

Det aner meg at her er det språkforvirring ute og går. Så jeg svarer tilbake at det er faktisk et prisoverslag jeg først og fremst er ute etter.

Igjen kommer svar fra verkstedet: Tyværrrrrr, for å få opp dette prisoverslaget er man avhengig av både registreringsnummer og bla bla bla..

Jeg hevder deretter at dette umulig kan være i tråd med gjeldende lover og regler. Men nei, «tyværrrrrr»!

Slår det deg at her har man å gjøre med en stat som overkjører sine egne borgere? Et gryende diktatur om mulig?

Den globale orgasme-dagen

Orgasmen kom visstnok til Norge via en mann som het Reichelt. Dette var visstnok noe helt nytt i nyere tid. For denne mannen han var opptatt av å sette kvinnens orgasme; eller manglende sådan på dagsorden. Det startet i 1920.

På Nrk idag sitter et par tre menn og en kjent programleder og debatterer. Vi kan forestille oss at de legger ansiktet i alvorlige folder; hodet litt på skakke og antagelig rødmer de alle som en. Etter som praten går om dette temaet kan en tenke seg at mannen får en ereksjon ehh.....reaksjon der han sitter og tenker opphissende tanker om den kvinnelige programlederen, som tillater seg å dekke dette temaet - som om det var matvarekrise i landet. Hun har antagelig aldri fått en eneste orgasme, kan man også tenke seg, siden hun er så pinlig opptatt av emnet.

Men altså; som om ikke djevelen dekker de fleste områder av livet allerede så sitter altså noen nyttige idioter i Rikskringkastingen og tror de er verdens navle eller området der omkring. Jo, for om vi ikke visste det fra før så er det maaaange kvinner som aldri har fått en orgasme. Og vet du hva, eller? Minoritetskvinner får det antagelig aldri! For de er jo så underkuet som vi vet; at disse tør vel aldri erkjenne det engang. Har du sett hvordan iranske kvinner boltrer seg i Victoria Secret butikkene i Teheran? Nei, det har du nok ikke. Disse kvinnene som blir trakassert av hemmelig politi på gater og på universiteter, de har faktisk et liv privat også; der de gjør seg fristende for ektemannen eller elskeren (god forbid) med fargerike blondetruser og dertil vedlegg. Men i Norge der vi jo som kjent er så sulteforet på sex, der debatteres sex og orgasme som om det skulle være verdens undergang om du ikke hadde en mann og dele det med.

Betty Friedan var en revolusjonær på området og skrev mye om sex. Vi vokste opp på 60-tallet i den tro at sex var lik kjærlighet. Og hvor mange gikk ikke på den limpinnen? Skilsmissetallene som fulgte i kjølvannet bekreftet hvor ille det sto til. Og skilsmissetallene de bekrefter idag at intet er endret på det området. Heller tvertimot, nå er sex så alminnelige at folk blir syke av det. For ikke å snakke om barna som følger i kjølvannet av all den sexen du kan nyte med alle og enhver. Men orgasme, det er det visst ikke mange kvinner som har noe forhold til.

Og det må læres, gad vite. Ikke nok med at vi må lære «å føre oss» i ymse stillinger, men nå skal barna våres allerede på barne-stadiet lære at sex det kan være like vakkert mellom Kari og Mari som mellom Kari og Hans. For alt er like naturlig, hevder disse som har fått endret Ekteskapsloven uten «synderlig» debatt.

Husker for mange år siden da vi satt rundt kaffebordet hos en venninne. Våre døtre var spedbarn dengang; og på gulvet satt min venninnes lille søte datter og vugget frem og tilbake. Hun var bleie-barn på den tiden. Jo, jeg husker vi så på hverandre og vi så på vår felles venninne med undring. For hva var det som skjedde der nede på gulvet? Barnet vugget frem og tilbake og himlet med øynene og fikk - kunne min venninne bekrefte – orgasme. Men siden vi i voksen alder altså knapt vet hva dette fenomenet innebærer; så må vi instrueres.

Idag kan du kjøpe deg til sex. Men er du noe mer sofistikert kan du være medlem av dating på nett. Der treffer du kvinner og menn sulteforet på kjærlighet. Allermest kvinner. Sex og intimitet derimot det er aldri langt unna. Det flørtes over en lav sko. Man treffes over en kopp kaffe et sted for å bli kjent; og sier det klikk så havner man utvilsomt straks i køya. For det skal du vite; menn er ikke ute etter venner når de deltar i denne parringsleken, som det jo også unektelig er. Vi kvinner er nok mer opptatt av omsorg og kjærlighet enn menn. Og menn de har om du ikke allerede har fått det inn i hodet – forlengst tatt strupetak på oss. Og vet du hva? Du er blitt lurt! Du blir lurt trill rundt av denne parringsleken de etterhvert er blitt så gode på. Og når du ikke lenger tilfredsstiller deres ofte perverse fantasier; så skal du regne med at da finner han seg et nytt offer.

I muslimske områder der det fremdeles bor norske unge kvinner; der blir disse av sin familie oppfordret til å ta seg elskerinner (les: unge naive jenter) i tiden innen de har funnet seg en kvinne de ønsker leve livet med. Deretter blir de etnisk norske jentene vraket og omtalt som horer. Dette skjer hver eneste dag; og jentene gjør erfaringer som de drar med seg i livet; antagelig mest på vondt. Hele samfunnet er gjennomsyret av sex og hvordan dette skal bedrives. Og med hvem spiller ingen rolle. Det hores i vest det hores i øst. Når kvinnene blir gravide av denne utageringen, står det leger klare til å fjerne «uløkka». Det begås mord på nær opp til levedyktige fostre i en antall vi helst ikke ønsker noen informasjon om. For klart vi skal nyte kjødets lyst. Det skulle da bare mangle. Og driften den skal leves ut uten skrupler. Likestilling skal vi også ha. Vi er blitt som menn, og er visstnok like utro i et parforhold som det menn er.

Og husk det: – «venner det har de nok av»; disse menn som du treffer på dating-sidene på nettet. Om du skulle ymte frempå at du først ønsker å bli kjent med ham, snur han trolig ryggen til deg. For villige, naive kvinner - de finnes i alle aldre - og knapt noen står i veien for menns sex-nød!

Og hva gjelder orgasme kjære venner og venninner; det må lææææres, det.