Det svenske åket

Leser ikke svenske papir-aviser. Men har fått med meg at svenskene er blitt et underkuet folk. Lenge etter at Frp i Norge og vårt søsterparti i Danmark som innvandrings-kritiske politiske partier, dukket det opp et lignende parti i Sverige; Sverigedemokraterna. Jimmy Åkeson er deres fremste representant. Det går tregt med oppslutningen og deres politiske kolleger ønsker ikke engang ta i dem med ild-tang. Partiet blir karakterisert som et rasistisk og nazistisk parti – og det som enda verre er. Og velgerne tør ikke stå frem og støtte dem av frykt for represalier. Det blir fortalt historier om branner og alvorlig trakassering av enkeltmedlemmer når man blir oppdaget. Og jeg kommer i hu min egen tid som sekretær for Frp i et lokallag; en gang i tiden. De gangene man fortrolig hvisket meg i øret at jo, de stemte Frp de, men for all del ikke snakk høyt om det. Man ser et snev av denslags i dag også men i langt mindre grad. Det fremstår som at man er oppegående og informert hvis man innrømmer åpent og ærlig at man støtter Frp.

I Finland har det finske partiet Sannfinnerne nå opp mot 17% oppslutning; og altså et større parti enn Frp i Norge som ligger på rundt 15%. Dette er høyreorienterte partier som representerer innvandrings-kritiske velgere i sine respektive land.

I Sverige har man gått løs på Sverigedemokraternas politikere med en form for trakassering som vi ikke har opplevd verken i Danmark, Finland eller Norge. Riktignok har han blitt truffet av tomater den godeste Carl I Hagen, men verre enn dette kjenner vi ikke til.

I Sverige derimot er situasjonen den at enhver kritikk som ikke er politisk korrekt blir slått ned på. Svenske velgere blir kalt rasister for et godt ord. De burde skamme seg, sies det fra elitistisk hold. Innvandringen startet mye tidligere i Sverige enn i de andre skandinaviske landene. Men ble ikke et tema før nå de senere årene. Og med et ubetenksomt medlemskap i EU, dengang svenskene i ettertid mente at hadde de visst at Norge og nordmenn ikke ønsket denne galskapen så hadde de tenkt seg om. De angret med andre ord. Og kanskje var de så naive at de trodde vi ville «komme etter»; siden det tidligere ble hevdet at nordmenn «de dilter alltid etter Sverige». De tok feil.

Og når man etterhvert fikk en problematisk innvandring fra ikke-bærekraftige land i midt-østen; og når det ble et faktum at disse heller ikke hadde til hensikt å integrere seg i Sverige med hva dette innebærer for alle når de bosetter seg og immigrerer, innså man at man hadde fått et gedigent problem på nakken. Idag er forholdene i de større byene som Malmø og Sødertelje så enorme at selv ikke ordensmakten har kontroll. Brenner det i Rosengård i Malmø må brannvesenet eskorteres innenfor «murene» av politiet. Som også har betenkeligheter. Om utenlandske medier ønsker rapportere og ber politiet uttale seg blir problemene dysset ned. Av ordensmakten selv.

En dansk blogger uttaler seg om svenske mediers unnlatenheter hva gjelder ikke bare å underslå fakta men i tillegg det faktum at det ikke tillates å debattere åpent og fritt. Det er kun den elitistiske grenen av debattantene som får spalteplass i svenske medier idag. Det koster derfor å være politisk ukorrekt for politikere som fronter et parti som Sverigedemokraterna.

Det er noe tafatt over svenskene nå om dagen. De virker underkuet. Arbeidsledige er de også blitt. Og i Sverige er det nå manko på svenske sykepleiere. De etterlyses men velger å flytte til Norge der lønnen er et stort hakk høyere. Og diskutere lønn er uaktuelt har man konstatert og det antagelig fordi det ikke er penger å hente der det burde være penger å hente; i Sverige via deres egne budsjetter. Sverige går med et stort underskudd.

De virker kuet. De virker «lost». Dette stolte folket som på underlig vis maktet å forholde seg nøytrale under krigen. Men som allikevel hadde et fortrolig forhold til tyskerne viste det seg i ettertid.

I disse dager har jeg etterlyst et overslag på en verkstedregning. Det er stadig flere som drar over kjølen når det er tid for service på bilen. Du kan visst regne med at utgiftene til dette vil være under halvparten av det du må ut med i Norge. Og når det koster mellom 2-3000 kroner å skifte olje på et BMW verksted i Norge, da er noe definitivt galt. Så vi tar turen over til Strømstad og gjerne lenger.

Men først er det nyttig å få vite hva regningen vil komme på. Jeg så gjorde og sendte en forespørsel til en BMW verksted i Sverige. Jeg var ærlig om hva jeg ønsket og har satt meg inn i reglene for hvor mye jeg kan reparere bilen for og om mulig moms og tilbakebetaling etc.

Til svar får jeg dette: «vennligst oppgi bilens registreringsnummer og chassisnummer».

Det aner meg at her er det språkforvirring ute og går. Så jeg svarer tilbake at det er faktisk et prisoverslag jeg først og fremst er ute etter.

Igjen kommer svar fra verkstedet: Tyværrrrrr, for å få opp dette prisoverslaget er man avhengig av både registreringsnummer og bla bla bla..

Jeg hevder deretter at dette umulig kan være i tråd med gjeldende lover og regler. Men nei, «tyværrrrrr»!

Slår det deg at her har man å gjøre med en stat som overkjører sine egne borgere? Et gryende diktatur om mulig?