En gammel mann tok med seg 80 000
kroner i lommeboka og valgte å bruke disse når han skulle handle.
Dagen etter fikk han politiet på døra som forlangte å ransake
hjemmet hans. Joda, han ble først lamslått og deretter kan jeg
tenke meg han ble ganske sint. Nå vurderer han å få spesialenheten
for politi-saker til å finne ut om politet har gått over grenser de
ikke burde.
Kan man snakke om at politiet hadde en
dårlig dag, sånn som jeg valgte å bedømme deres handling overfor
meg en gang i tiden? Nei, denne ransakingen var overlagt. De bestemte
seg ikke på impuls. Sånn som politiet en gang i tiden valgte å
handle overfor meg.
Jo det hadde seg sånn at jeg gikk på
trikken i Trondheimsveien i Oslo og skippet å kjøpe billett. Jeg
skulle bare et par holdeplasser lenger ned. Ikke bra, alle skal løse
billett, og simsalabim der sto sannelig onkel trikke-kontrollør
utenfor Blåkors med den røde bussen sin. KONTROLL
Ja det er grunn til å skvette. For
mange av disse kontrollørene eier ikke dannelse. De bokstavelig dro
meg inn i bussen, som på det stedet stopper trikken slik at den ikke
kommer seg videre. Der inne i bussen ba de meg oppgi personlia.
Hvilket jeg gjorde. Da de ba meg bekrefte hvem jeg var, så jeg ingen
grunn til det. Det skal man ikke trenge å gjøre for andre enn
politiet. Så jeg sa, sorry asså men jeg har ikke verken kjøre-kort
eller bank-kort på meg. Så haglet truslene. Du får ikke forlate
denne bussen før du har bevist at du er den du sier at du er. Sa de.
Sånt noe hisser meg opp, for å si det mildt. Så jeg sa, så synd
da gitt. Dere får vel bare gjøre det dere bare må gjøre da.
Så de ringte onkel politi; som alltid
har tid til denslags sludder. For sludder og vås må det sies å
være når de blir utkalt for å sjekke en person som har sneket og
lurt Sporveien for 20 kroner. For det var nemlig beløpet det
var snakk om. Som vi vet så sier politiet til deg, om du vil anmelde
ett beløp som noen har lurt deg for, at beløp under 10 000 kroner
det bruker vi ikke tid til å etterforske. Men 20 – tjue kroner,
det har de tid til å etterforske. Sånt irriterer meg, altså.
Så kom politiet da. Navn, stilling,
fødselsår og bopel, takk! Atter en gang gjorde jeg som jeg var bedt
om, oppga alt til alles tilfredsstillelse, tenkte jeg. Kan vi få se
bankkortet ditt, sa den ene. Beklager, sa jeg, det har jeg ikke med
meg. På ryggen hadde jeg den dagen en liten mini-sekk, som for noen
år siden var så populære istedet for en veske.
Da den andre betjenten tok tak i sekken
for å dra den av meg, uten ett ord, gjorde jeg umiddelbart motstand,
noe som senere skulle hete seg at jeg «hindret politiet i å gjøre
jobben sin». Ja, jeg er ganske godt orientert da; studert jus har
jeg, og som utdannet journalist er jeg ikke alltid like medgjørlig.
Jeg kjøper ikke alt som blir meg til del, om du forstår. Så jeg
sa, når denne betjenten gjentatte ganger dro i sekken min, at den
skulle de få se – hvis de kunne fremlegge ransakingsordren sin.
Oh Lord! Den andre ble så sint
stakkar, at han gikk omtrent fra konseptene. Han frådet rundt munnen
og gikk til side for å sjekke om jeg hadde et rulleblad; eller noe
lignende. Men fant ingenting å ta meg for; selv etter at
folkeregistrert var sjekket. Men altså - nå var det gått prestige
i saken. Sekken skulle de se om det var det siste de gjorde her i
livet. Ser du det for det? Jeg fant dette underholdende; i det
tankene mine stadig kretset om det faktum at: «at dette har
de tid til»!
For å gjøre en lang historie kort,
jeg ble lagt i jern og bragt til vakta. For der å bli truet med ei
celle. Det var da jeg fant det riktig å legge alle kortene på
bordet, som det heter. Bankkortet ble lagt på disken. Endelig kunne
alle sukke lettet ut, som det også heter. Jeg ble ilagt en bot, og
betjenten var totalt fra seg av sinne. Han viftet med lovboka; og jeg
må innrømme at jeg i ettertid gjorde meg noen tanker. Men at det
skulle være nødvendig å legge meg i jern, den var noget vel drøy.
Hadde han en dårlig dag, som advokaten min hintet om, eller var det
bare sånn at politiets evne til å vurdere situasjoner der og da,
ikke alltid er noe å skryte av?
Bare så det er sagt; det var meg
som foreslo at vi skulle kjøre ned til vakta. For der jeg sto slo
det meg at det nok gikk ei kule varm, og at betjentene hadde behov
for å roe seg litt ned. Men jern?
Den gamle mannen, som med mange eldre
idag, har ennå ikke fattet at i dagens verden skal man helst ha
pengene i banken. Og de skal tas ut med kort når det er behov for
det. For hver gang du trekker kortet ditt, trekker banken din 2-3
kroner av din konto - som de forøvrig beriker seg med. Men sånn er
det blitt. Ikke fordi du og jeg er kriminelle. Nei, lover og regler
blir endret i takt med denne perverse innvandringspolitikken. Noe vi
visstnok ikke kan hindre.
Vi lever ikke i et demokrati.
Demokratiet er gammeldags. For denneslags overgrep er det vi
forbinder med diktatur.