Mitt inntrykk av Anders B Breivik etter å ha fulgt rettssaken idag frem til kl 14.23 er ikke av en mann som påviser symptomer på å være en psykopat.
Han avslører for mange følelser. Han ler av seg selv, han gråter av seg selv. Denne mannen er definitivt tilregnelig. Det viser seg at hans bidrag til dette manifestet bare er en promille av det han har klippet og limt andre steder fra. Ikke sagt for å diskreditere disse forfatterne, deriblant Fjordmann, tvertimot.
Men Anders B Breivik fremstår som en ekstremt dedikert mann. Han er ikke drevet av ondskap; han er drevet av en inderlighet overfor et prosjekt som han selv har utpekt seg til å være ansvarlig for. Med eller uten hjelp fra andre hold.
Det første han skal ha sagt når han ble pågrepet var «Det var for jævlig, men nødvendig». Dette vil neppe en psykopat si. At han senere skal ha sagt at «han burde ha gjort mer» er ikke et uttrykk for ondskap, men et uttrykk for en dårlig samvittighet. En samvittighet som retter seg mot det prosjektet han har lovet han skal fullføre.
Han er nettopp "følelsesmessig aktiv» - et uttrykk som psykiater Grøndal i et intervju uttrykte – og mente at han ikke var. Så mye for forståelsen av hvem «psykopaten» egentlig er! Breivik er full av følelser; syke følelser; definitivt. Han har en alvorlig forstyrrelse. Og den er antagelig medfødt. Jeg tror ikke en gang hans oppvekst har hatt noen betydning - om man skal touche innom miljø-påvirkning.
Dette er mitt foreløpige inntrykk. Han vil bli frifunnet.