Om å spille på psykopatens bane-halvdel

Har du noengang følt deg fristet til å spille med i psykopatens spill? Du bør være veldig bevisst på hva du begir deg inn på. Men har du den kunnskapen som skal til kan det bli interessant.

Husk at psykopaten er selvopptatt og langt på vei en giga-narsissist. Han lever og ånder for å få oppmerksomhet fra andre. Han manipulerer med deg; og er du en person som gjerne smører hans ego med skryt så har han deg i sin hule hånd. Tror han. Han morer seg storlig hvis du går i garnet.

Eller han starter på avstand med en slags kurtisering og fremstår som det mest sympatiske medmenneske du har møtt. En person som undertegnede tiltrekker seg psykopaten fordi jeg alltid er høflig og imøtekommende i møte med mennesker; og blir antagelig oppfattet som om jeg er lett å lede. Eller lett å lure? I tidliger år jobbet jeg i service-bransjen.

Det går aldri lang tid innen jeg har «lest» psykopaten. En person som tror han er smart men som innerst inne er en usikker person; som traumatisert som han/hun er, lever for hevnen. Og fremstår du som vellykket selv og som en empatisk person så tror han at du er lett å lure.

Mitt siste bekjentskap med en psykopat pågår nå i disse dager.

For tiden er jeg inne i et prosjekt der jeg etter å ha kommunisert var i ferd med å signere en kontrakt. Etter å ha lett på internett på deres felles hjemmeside og tar kontakt, blir jeg møtt med et svar som kommer fortere enn det er lov å håpe at noen svarer. Dette faktum skal jeg komme tilbake til. For senere skal han hevde at han har problemer med yahoo.

Vedkommende er i sitt svar til meg så overveldende sympatisk i det som foregår skriftlig at jeg tenker umiddelbart; denne personen (en mann som signerer med James) må da være noe av det mest menneskekjære jeg har møtt. Han kommer dessuten med et tilbud som nesten er for godt til å være sant. Og det er det som regel. Det ligger mye sannhet i den klisjeen.

Når kontrakten foreligger som en kontrakt jeg hele tiden har kunnet styre selv med hensyn på hva jeg ønsker ha med, sier James i det han ber meg betale et lite depositum at: han har nå problemer med sin mailadresse. Samt en forklaring som ikke henger på greip.

Nå har jeg fått de opplysningene jeg trenger til å gå i banken for å sette inn dette beløpet. Ikke stort som sagt og jeg tenker at det burde vært høyere. Igjen - avtalen fremstår som om den ikke er troverdig. Så skjer noe som gjør meg både frustrert og ikke så lite ergerlig. For i opplysningen som jeg skal legge inn for å registrere ham ligger det en feil. Dette ligger godt gjemt og siden jeg har gjort denne transaksjonen tidligere ser jeg etter å ha brukt et par timer på dette, at tallene er for mange.

Jeg sender en mail til James og sier at jeg har et stort problem og at det tydeligvis er noe galt med tallene. På nytt sender jeg denne to dager senere. Ikke noe svar og jeg lar det gå 14 dager uten at jeg hører noe. Og tenker så merkelig at han ikke etterlyser en respons fra meg. Det er da jeg aner at noe skurrer. Men siden det er han som har interesse av å få meg til å bekrefte avtalen ved dette depositumet, bestemmer jeg meg for å se det an. Men for å teste ham ut siden han jo hadde sagt i sin siste mail at han hadde for tiden problemer med sin yahoo-konto, sender jeg en forespørsel via en av mine andre mail-kontoer.

Allerede få timer senere ligger et svar fra James, som jeg altså har ventet på i 14 dager der han hevder at han har fått en forespørsel fra en «Mona» om den samme saken. Og at han ikke kunne se at jeg har betalt depositumet.

Jeg svarer: kan jeg be deg vennligst forholde deg til de 3 siste mailene. To dager senere fra James: kan jeg sende disse igjen for han har ikke mottatt noen. Jeg gjør dette og kopierer de allerede sendte mailene som nå er 14 dager gamle. To dager går og jeg får en mail fra James: han kan fremdeles ikke registrere at depositum er betalt.

Ikke ett ord om de 3 mailene jeg videresendte ham for to dager siden. Med andre ord later han igjen som om han ikke har mottatt disse heller.

Vel, la oss nå analysere det som her skjer.

Jeg har vært imøtekommende og tålmodig. Nå vet han at jeg har tatt en avgjørelse som indikerer at det er viktig for meg at avtalen går i havn. Det er snakk om at mye må stemme og siden jeg har antydet at jeg er en eldre dame, så antar han at jeg nå kanskje begynner å bli veldig frustrert?

Dette er nå et perfekt utgangspunkt for James til å drive sitt renkespill med en kvinne som jo nærmest fremstår som ett godtroende fjols for hans manipuleringer. For det er mye som står på spill. På hjemmesiden for organisasjonen blir man anbefalt å tenke seg vel om i disse tilfellene fordi man kan bli lurt. Ergo kan det tenkes at James ikke er en reell person men en falsk person som lurer penger av godtroende mennesker som jeg jo har gitt inntrykk av.

Depositumet var ikke all verden. Å bli lurt for en sum under 3000 kroner det overlever de fleste. Men hvis denne personen «selger» sitt produkt til 10 personer kan det bli en nett sum for ham etterhvert.

I dette tilfelle tror jeg ikke dette er problemet. Heller det at James er en psykopat som morer seg når han kan gjøre folk frustrert. Mange ville jo også naturlig nok bli det. Kanskje har de ikke peiling på hvordan disse gærningene opererer og skjønner ikke bæret. For hvordan kan jeg fortjene dette, liksom?

Disse menneskene skriker etter oppmerksomhet. De spiller et barnslig spill som stinker av galskap, og av erfaring vet de at mange er lett å få på kroken. Det James ennå ikke har forstått – det er at nå spiller jeg hans spill. Det skal bli interessant å se hvordan det ender. For psykopater har også en stolthet og siden de er eksperter på å spille på andres følelsesregister, er det fordi de selv har følelser.

Jada, de har faktisk det. Men følelsesregistret er ikke som hos de normale.

Min hissige fastlege

En rødhåret hissig-propp dra Danmark er han. Kan ikke huske at jeg en eneste gang har besøkt ham uten å havne i en mer eller mindre hissig diskusjon. Om hvem som har rett. Og ikke skal det så mye til heller. Som idag. Er han kanskje superman i forkledning?

Kom for å sjekke blodtrykket, hvilket jeg burde ha gjort først av alt. Det er jo ingen hemmelighet at blodtrykket stiger i takt med frustrasjonen. Og nok en gang ble jeg konfrontert med denne hissig-proppen av en lege. Hvorfor har det seg forresten sånn at rødhårete mennesker alltid er noen hissi-propper?

Hos denne legen får jeg som hos de fleste fastleger i dette landet kun 15 minutter til rådighet. Det sier seg selv at det aldri er forsvarlig å stille en diagnose i løpet av ett kvarter. Av den grunn (kanskje) tyr legen til piller. Min fastlege skriver ut en resept i takt med det jeg forteller ham om mine plager. Idag ba jeg om en rekvisisjon til en øre/nese/hals-lege.

Nei, det vil jeg sku ige! Sa fastlegen. Og dermed var vi igang. Så du vil ikke at jeg skal få en skikkelig utredning av en som er ekspert på området, spurte jeg. Nei, svarte han. Min oppfatning av deg er bla bla bla. Dette etter at jeg hadde formulert noen korte setninger om mitt problem som er relatert til bi-hulene; mener jeg. Men nei, det kunne han avkrefte i løpet av de første 5 minuttene. Uten å ta blikket bort fra pc-skjermen. Jeg kunne antagelig like gjerne ha fortalt ham en skrøne og han ville ha gjort det samme: gitt meg en resept på noen piller som skulle kurere meg.

Kjære doktor sa jeg så; du er almenlege og det må da vel være en grunn til at det finnes eksperter på spesielle områder, sa jeg. Ja, men - og da var han blitt rød i toppen. Skikkelig rød; for rød var han jo fra før av med sitt røde skjegg i tillegg. Ja, sa han hvis du ikke har tillit til meg som lege så synes jeg du skal finne deg en annen lege. Sa doktoren. Det var da det slo meg hvor rett han hadde. Ja, sa jeg, det har du helt rett i. Men som de pillene du ga meg sist jeg var her, da jeg mistenkte en «golf-arm» så gikk jeg aldri til apoteket og spiste de piller; nå begynte jeg å bable dansk, og, sa jeg. Jeg spiser ikke medisiner. Paracet er det lengste jeg kan strekke meg. Og sa jeg så, etter ca 9 måneder hadde kroppen min leget seg selv. Diagnosen han stilte dengang var altså feil.

Han leet ikke engang på øyelokket. Stram og autoritær satt han der; at hvis jeg skulle fortelle ham hva som var feil med meg så hadde jeg ikke noe der å gjøre. Men sa jeg, kan du gå med på at jeg får tatt noen blod-prøver da, i det minste. Jæh, svarte doktoren, det kæ do!

Sist jeg tok blodprøver der hørte jeg aldri noe. Jeg måtte selv undersøke dette pr telefon. Og forsto ikke helt greia. Er det sånn at en blodprøve enten forteller deg at du er døende? Eller er det faktisk informasjon som du selv kan forsøke å tyde på Internett?

Nei, du måkke komme her og komme her, sann. Da jeg nevnte Internett tror jeg nesten han gikk helt av skaftet. Det som var nytt for meg var forresten at jeg ikke skal kunne be om en rekvisisjon til andre leger. Det er nytt for meg og jeg må undersøke dette hos Legeforeningen. Har han sagt noe som ikke medfører riktighet i dette tilfellet, vil jeg anmelde ham. Det er i så fall ikke første gang. Jeg er så lei av døgeniktene at nå går det sport i det. Vi blir forresten oppfordret til å klage mer. At vi får medhold er en sannhet med modifikasjoner. Men når tilstrekkelig mange klager på den samme personen må noen ta tak i det.

F eksempel skal jeg gjenta en historie jeg har fortalt her for noen år siden. Det handlet om en offentlig tjeneste-kvinne. Politiet henla saken uten å etterforske (som vanlig er) og sendte brev om at «saken er henlagt bla bla bla» dagen etter. Det du kanskje ikke vet er at du trenger ikke slå deg til ro med denslags slentrian. Du har anledning i henhold til lov å klage til statsadvokaten. Hvilket jeg gjorde - og fikk medhold. Ikke bare det men med hans uttalelse fikk jeg på mange måter «oppreisning». Iflg straffeloven skulle vedkommende «overgriper» måtte betale med fengsel eller bøter, men hun gikk fri så vidt jeg vet. Og googler man på vedkommende så blir hun omtalt på miaculpa2009. Det er ikke så dumt å ha en blogg på Internett. Den blir stående der til evig tid, dessuten. Nå har ikke jeg for vane å henge ut «overgripere» med navn og bilde. Men i ovennevnte slapp hun ikke unna. Det fordi hun var en «offentlig tjeneste-kvinne». Og hva gjelder helse-personale gjelder det samme. Og om advokater mener jeg at disse bør svartelistet slik at vi vet hva vi går til, uansett om de fortsetter i sine (tvilsomme) stillinger.

Apropos døgenikter innen doktor-bransjen; anbefaler jeg deg å hente inn post-journalen til Fylkesmannen i Oslo. Der får du en oversikt over hvor mange leger, helse- og sykesøstre som mister lisensen i løpet av ett år. Selv sitter jeg med et klekkelig stort eksemplar med navn på disse som ikke lenger kan praktisere sin profesjon. Og sånn bør det være. Ordet rettssikkerhet er ikke en klisje!

Er allerede på søk etter nok en fastlege. Den dagen jeg virkelig trenger en utredning, kan jeg neppe stole på denne legen. Du skal ikke måtte sitte hos en lege og bli utskjelt fordi du har meninger om din egen helse.

To narkomane på en benk

Den ene godt påseilet, den andre rusfri. Den ene ville selge meg en =Vestfold som jeg ikke kunne bidra med da jeg kun hadde Visakort. Vi kom i prat og den rusfri kunne fortelle meg saker og ting som var interessant. Denne traumatiserte gruppen er et trist skue. Den ene narkomane var i slutten av tredve-årene med noen brune stumper, som en gang i tiden hadde vært en tanngard. Han så dermed mye eldre ut.

Den andre var mye yngre og hadde problemer med å uttrykke seg. Et trist skue altså. I det rike Norge burde dette være unødvendig og jeg lærte mye i løpet av samtalen, som jeg mener alle burde ta til seg.

Den rusfrie fortalte at i Tønsberg fikk de ikke den oppfølgingen som Stortinget har vedtatt. Han var godt informert og jeg vil mene at det var en ressurssterk mann, som Norge ikke burde avfeie med en hånd på rattet. For det er visst det som skjer i Tønsberg.

Stortinget har vedtatt ved lov at når den narkomane er utredet av lege skal han/hun få hjelp til rehabilitering. Det skjer ikke. Og som han sa; det er vanskelig å forholde seg til kommunene som har forskjellige retningslinjer alt etter som. De narkomane blir altså behandlet på forskjellig vis og Tønsberg kommune var visst ikke akkurat en foregangskommune.

Den rusfrie ble sittende sammen med meg på benken bortenfor; den andre forsvant da jeg stilte spørsmål. Han var visst avhengig av psykiatrien. Han ble mistenksom. Den rusfrie virket nesten sjeleglad over å ha fått et privat husvære. For som han sa; det eneste de narkomane ble tilbudt ikke bare i Tønsberg, det vet vi jo, men også andre steder er kommunale boliger der alle de dysfunksjonelle blir samlet på ett sted. Og det burde være innlysende, ikke bare for denne mannen men også for alle at det er ikke mulig å bli rehabilitert tilbake til samfunnet der narkotikaen nærmest blomstrer i vinduskarmen.

Ønsker dere å bli rusfri, spurte jeg. Svaret var et kontant nei fra den unge mannen som etterhvert forsvant. Den andre fortalte meg at han sprakk to ganger i året, men kom seg fort fordi han ble skikkelig dårlig etter en sprekk. Og fordi han hadde andre plager.

Hvor får dere narkotikaen fra, spurte jeg så. Fra Oslo, og den er dobbelt så dyr som i Oslo når den selges her i Tønsberg. Hvorfor? Jo, det koster å ta toget og den utgiften tar de igjen ved salg. Er selgerne også brukere, spurte jeg. Ja, var det kontante svaret.

Det er skammelig at staten og politikerne ikke gjør vei i vellinga. Og som han sa; de ansvarlige politikerne har ikke engang lest stortings-meldinga. Og det forundrer ikke meg, for det kan virke som om dette er et tema de ikke engang ønsker ta i med tang. Det er skammelig. For her satt en mann som omsider var rusfri. Han hadde lykkes med dette også fordi han nå kunne leve et forholdsvis anstendig liv med kona i et privat husvære. Han var oppegående og orientert. Om noen hadde tilbudt ham en tannlege-time eller flere ville han kunne bli representativ på arbeidsmarkedet likeså.

Nå er det valg og jeg håper at Frp tar tak i disse problemene. Dette er mennesker som aldri har hatt en barndom. Det er skammelig å heve seg over dette og late som om det ikke eksisterer.

En muslim får atter en gang spalteplass

Når innvandrere og da hovedsaklig innvandring som tema får oppslag i avisen som ek vis en kronikk av en innvandrer i VG sist lørdag da blir jeg alltid nysgjerrig. Så også denne gangen der en innvandrer og da formodentlig en muslim ønsker forsvare seg. Med hva? Jo han har regnet litt på det og klandrer oss nordmenn (svensker) at vi ikke ser skogen for bare trær. Ikke det?

Han hevder at nordmenn er svært flinke til å skjære alle over en kam når det er snakk om «uroligheter» som svenskene velger å kalle brannene i Sverige den siste tiden. At det knappest kan snakkes om «uroligheter» får oss som forstår mer, til å himle med øynene. For dette er ikke noe annet enn en krig. «De» mot «oss». Nå skal «vi» få merke hva det vil si å være muslim i dette landet. Ikke bare i svenske byer men også i gettoer utenfor Oslo. Der brennes også biler og boliger. Barnehaver og skoler. Det er bare det at mediene har sluttet å skrive om det. I noen lokalaviser blir du opplyst av en skribent som stadig forteller oss om dette fenomenet. Han bor visst der.

Nå bor det stort sett ikke nordmenn igjen i disse gettoene, slik at ofrene de er nesten uten unntak innvandrere selv. Men hvordan forsikrings-selskapene vurderer dette opp mot beregning av premie etter dette hærverket det vet vi ikke. Antagelig går premiene opp i takt med hærverket. Kanskje går premien opp kun der det stadig vekk skjer, og da kan vi jo bare drite i det. Eller?

Muslimen som forsvarer seg og sine medtroende mot å skjære alle muslimer over samme lest, er dessverre ikke troverdig. Han sier at det blir underlig for ham at vi gjør dette; siden de som bedrev hærverk og de som bedriver hærverk utenfor Oslo i gettoene der, er ett fåtall.

Vel, den argumentasjonen kjøper jeg ikke. Han hevder at dette er ungdom mellom 12-25 år. Ja, mon det. Samma det. Spørsmålet er hvorfor de gjør det? Hvem er det som hisser til denne form for hærverk? Har denne/disse ideene dukket opp av intet?

La meg presentere noen alternativer: foreldre, imamen, arabiske programmer på tv-kanaler de tar inn, koranen; i det hele tatt det muslimske spekteret er stort. Og da blir det noe fundamentalt uforståelig at muslimen unnskylder seg med at det kun er en liten marginal gruppe personer som er årsaken.

I en familie hva enten de er norske kristne eller muslimske snakkes det ved middagsbordet. Hva tror du man snakker om i muslimske familier, der de har slått seg ned i sine gettoer? Hvor herlig det er å bo i Sverige/Norge? Hvor glade de er blitt i oss nordmenn?

Muslimer går i moskeene sine der de treffer imamen. Denne vet vi lærer barna å hate kristne. Dette er en del av opplæringen.

I muslimske familier i Sverige og Norge tar de inn arabiske kanaler og kun det. Det fordi vestlig underholdning er «synd». Via disse programmene blir barn helt ned i spedbarnsalder opplært til hat mot kristne og jøder.

Koranen: denne fascistiske boka er grunnsteinen for alle muslimer. Der blir muslimer velsignet av av måneguden Al-lah for hver kristen de dreper.

Påvirkningen starter allerede når de er spedbarn. Denne hatefulle satanistiske religionen er farlig og hisser til hat og forrakt mot vestens frie demokratier. At de samme nå våkner og forstår at de er blitt lurt til å tro at de ville eller kunne praktisere de samme dysfunksjonelle lovene her som i hjemlandet, er blitt en nedtur mildt sagt. Derfor demonstreres det på denne måten. De 40-60 som muslimen i denne kronikken viser til, representerer alle muslimer i Sverige. Det samme i Norge.

Det slår meg alltid når en muslim ber om nåde for seg og sine, at det må skyldes et manglende intellekt. Så lenge de lever etter den samme boka, er det bortkastet tid å ta dem i forsvar.

Hvis en muslim ønsker ta avstand fra sine «ekstreme» muslimer så er det veldig enkelt. De kan gjøre som nordmenn som er kristne, ta avstand ved å melde seg inn i humanetisk forbund og si at «jeg er ateist». Jeg tror ikke på Gud; hvilket er en ærlig sak. Så lenge de innrømmer at de er muslimer er de medløpere for alle som kriger i månegudens navn.

Da israelitene ble ført inn i de enkelte land ble de ført dit av Gud. Han lovet at han skulle hjelpe dem å ta over dette landet. Men på en betingelse. De skulle ta avstand fra deres hedenske tilbedelser. Etter en stund lot de seg friste. De maktet ikke stå imot. Med konsekvensen at Gud Jahve snudde ryggen til dem. De ble ikke lenger velsignet som før. Dette gjentok seg gang på gang. Og hver gang forklarte Gud dem hvorfor ble de nødt til ikke bare med ord og uttrykk men med handling å gå imot hedningene som bodde der. Det samme gjelder alle mennesker idag. Så lenge du ikke tar avstand med ord og handling (manglende handling) så har Gud selv proklamert at da «står du ikke på hans side». At muslimene ikke er forpliktet overfor andre enn sin Skaper, er klart. Men så lenge de ønsker leve sammen med mennesker i et samfunn som tror på Gud Jahve, så må de som israelitene vise dette i «ord og handling». Alt annet blir bullshit å forholde seg til.

Apropos: nå har negrene sannelig min hatt slått seg ned i bygda mi også! En mor i full brun mundur - og en 3-4 åring med hijab! Det er fristende å komme med et saftig uttrykk her, men så tar jeg meg i å tenke at - «det har han jo allerede gjort».