Min hissige fastlege

En rødhåret hissig-propp dra Danmark er han. Kan ikke huske at jeg en eneste gang har besøkt ham uten å havne i en mer eller mindre hissig diskusjon. Om hvem som har rett. Og ikke skal det så mye til heller. Som idag. Er han kanskje superman i forkledning?

Kom for å sjekke blodtrykket, hvilket jeg burde ha gjort først av alt. Det er jo ingen hemmelighet at blodtrykket stiger i takt med frustrasjonen. Og nok en gang ble jeg konfrontert med denne hissig-proppen av en lege. Hvorfor har det seg forresten sånn at rødhårete mennesker alltid er noen hissi-propper?

Hos denne legen får jeg som hos de fleste fastleger i dette landet kun 15 minutter til rådighet. Det sier seg selv at det aldri er forsvarlig å stille en diagnose i løpet av ett kvarter. Av den grunn (kanskje) tyr legen til piller. Min fastlege skriver ut en resept i takt med det jeg forteller ham om mine plager. Idag ba jeg om en rekvisisjon til en øre/nese/hals-lege.

Nei, det vil jeg sku ige! Sa fastlegen. Og dermed var vi igang. Så du vil ikke at jeg skal få en skikkelig utredning av en som er ekspert på området, spurte jeg. Nei, svarte han. Min oppfatning av deg er bla bla bla. Dette etter at jeg hadde formulert noen korte setninger om mitt problem som er relatert til bi-hulene; mener jeg. Men nei, det kunne han avkrefte i løpet av de første 5 minuttene. Uten å ta blikket bort fra pc-skjermen. Jeg kunne antagelig like gjerne ha fortalt ham en skrøne og han ville ha gjort det samme: gitt meg en resept på noen piller som skulle kurere meg.

Kjære doktor sa jeg så; du er almenlege og det må da vel være en grunn til at det finnes eksperter på spesielle områder, sa jeg. Ja, men - og da var han blitt rød i toppen. Skikkelig rød; for rød var han jo fra før av med sitt røde skjegg i tillegg. Ja, sa han hvis du ikke har tillit til meg som lege så synes jeg du skal finne deg en annen lege. Sa doktoren. Det var da det slo meg hvor rett han hadde. Ja, sa jeg, det har du helt rett i. Men som de pillene du ga meg sist jeg var her, da jeg mistenkte en «golf-arm» så gikk jeg aldri til apoteket og spiste de piller; nå begynte jeg å bable dansk, og, sa jeg. Jeg spiser ikke medisiner. Paracet er det lengste jeg kan strekke meg. Og sa jeg så, etter ca 9 måneder hadde kroppen min leget seg selv. Diagnosen han stilte dengang var altså feil.

Han leet ikke engang på øyelokket. Stram og autoritær satt han der; at hvis jeg skulle fortelle ham hva som var feil med meg så hadde jeg ikke noe der å gjøre. Men sa jeg, kan du gå med på at jeg får tatt noen blod-prøver da, i det minste. Jæh, svarte doktoren, det kæ do!

Sist jeg tok blodprøver der hørte jeg aldri noe. Jeg måtte selv undersøke dette pr telefon. Og forsto ikke helt greia. Er det sånn at en blodprøve enten forteller deg at du er døende? Eller er det faktisk informasjon som du selv kan forsøke å tyde på Internett?

Nei, du måkke komme her og komme her, sann. Da jeg nevnte Internett tror jeg nesten han gikk helt av skaftet. Det som var nytt for meg var forresten at jeg ikke skal kunne be om en rekvisisjon til andre leger. Det er nytt for meg og jeg må undersøke dette hos Legeforeningen. Har han sagt noe som ikke medfører riktighet i dette tilfellet, vil jeg anmelde ham. Det er i så fall ikke første gang. Jeg er så lei av døgeniktene at nå går det sport i det. Vi blir forresten oppfordret til å klage mer. At vi får medhold er en sannhet med modifikasjoner. Men når tilstrekkelig mange klager på den samme personen må noen ta tak i det.

F eksempel skal jeg gjenta en historie jeg har fortalt her for noen år siden. Det handlet om en offentlig tjeneste-kvinne. Politiet henla saken uten å etterforske (som vanlig er) og sendte brev om at «saken er henlagt bla bla bla» dagen etter. Det du kanskje ikke vet er at du trenger ikke slå deg til ro med denslags slentrian. Du har anledning i henhold til lov å klage til statsadvokaten. Hvilket jeg gjorde - og fikk medhold. Ikke bare det men med hans uttalelse fikk jeg på mange måter «oppreisning». Iflg straffeloven skulle vedkommende «overgriper» måtte betale med fengsel eller bøter, men hun gikk fri så vidt jeg vet. Og googler man på vedkommende så blir hun omtalt på miaculpa2009. Det er ikke så dumt å ha en blogg på Internett. Den blir stående der til evig tid, dessuten. Nå har ikke jeg for vane å henge ut «overgripere» med navn og bilde. Men i ovennevnte slapp hun ikke unna. Det fordi hun var en «offentlig tjeneste-kvinne». Og hva gjelder helse-personale gjelder det samme. Og om advokater mener jeg at disse bør svartelistet slik at vi vet hva vi går til, uansett om de fortsetter i sine (tvilsomme) stillinger.

Apropos døgenikter innen doktor-bransjen; anbefaler jeg deg å hente inn post-journalen til Fylkesmannen i Oslo. Der får du en oversikt over hvor mange leger, helse- og sykesøstre som mister lisensen i løpet av ett år. Selv sitter jeg med et klekkelig stort eksemplar med navn på disse som ikke lenger kan praktisere sin profesjon. Og sånn bør det være. Ordet rettssikkerhet er ikke en klisje!

Er allerede på søk etter nok en fastlege. Den dagen jeg virkelig trenger en utredning, kan jeg neppe stole på denne legen. Du skal ikke måtte sitte hos en lege og bli utskjelt fordi du har meninger om din egen helse.