Hvor er foreldrene?
Mest opptatt med iPod'en, Mac'en, Facebook og venner du bare snakker med gjennom Internett, sitter klistret til Big Brother og andre møkka-programmer? Og da ofte sammen med barna sine!
Hva skal til for at du skal slutte å være så selvopptatt og egoistisk?
Hvorfor sender du barnet ditt i barnehagen så fort de er født? De trives ikke der! Tror du at de velger å være i barnehagen i 8 timer pr dag istedet for å være sammen med deg? Du skal i så fall ha bidratt med mye kvalitets-tid om de skal føle at de ikke blir avvist av deg som mor. Og har de en mor som bryr seg generelt, så er ikke behovet for at far er tilstede for andre enn din sønn. Han trenger definitivt en rolle-model; i en far. Ikke 2 stk fedre; for guds skyld! Eller 2 stk mødre for den saken skyld. Jeg er helt på linje med Nina K Monsen der.
Unge jenter på 11 år legger altså ut bilder av seg selv eller sine venninner på Internett; på Facebook. Og disse ungene er knust over å bli hengt ut på denne måten. Andre har ikke respekt for kroppen sin av grunner de voksne har bidratt til. Mange på perverse vis! Samfunnet bidrar til dette hver dag.
«I kommentarfeltene diskuterer folk utseende til jentene. Det er ofte eldre gutter som kommenterer, der de legger ut kommentarer som. «sexy», «digg» «brukbar» og «kan funke».
For noen dager siden var jeg på det lokale bibilioteket. Jeg måtte late vannet som det heter og ble stående i kø foran stedets toilett. Der menn og kvinner ventet på tur. Foran meg blir jeg stående foran en åpen dør. Innenfor på toilettet ser jeg ei lita jente; forsagt dra ned ytterklærne og sette seg på do. Ytterklærne skjulte kroppen hennes, men hun dro buksene så langt opp hun kunne. Og – hun så nesten forskrekket ut og jeg gad vite om hun fikk gjort sitt fornødne der og da.
Selv er jeg nok ingen forsagt kvinne; men i min oppvekst var jeg nok å regne som det. I døråpningen står en asiatisk ung kvinne og passer på et barn som også skal på toilettet. Like forsagt var han; noe som gjorde meg trist. Jeg er ikke vant til at mine barn oppfører seg på denne måten. Den ene begynte ikke i barnehage før han var 6 år; og der lærte han å sloss. Min datter begynte i barnehagen da hun var passert 2 år og frem til det hadde hun hatt mamma rundt seg 24 timer i døgnet. En sosial, blid og intelligent unge. Hun hadde et ordforråd som mange misunte meg. Om henne har jeg skrevet at hun som 2-åring viste sine jevnaldrende empati. Hun har neppe tatt skade av sitt barnehage-opphold.
Som sagt jeg var ikke sen om og be «tante» om å vennligst lukke døren for jenta slik at hun skulle føle at hun ble respektert. Det viste seg at hun var 5 år gammel. «Tante» lukket straks døren. Og jeg begynte umiddelbart å snakke med gutten på samme alder, som nå ble stående utenfor. Jeg elsker barn og føler stor omsorg for disse barna som i dagens verden bare vil bli mer og mer dysfunksjonelle med sine foreldre, som de kan klandre for ikke å bruke kvalitets-tid på dem. Fristelsene til å dukke ned i de forskjellige foraene; der mobilen er blitt kontakten med verden utenfor den private sfæren; er større enn noensinne. Og barna blir definitivt en salderingspost.
Hvordan skal vi gi barna våre og jentene våre spesielt, en generell respekt for kroppen sin når de i barnehagen erfarer at de ikke blir tatt på alvor? Det er altfor mange hensyn å ta til de mange barna som stues sammen på sine felles-rom. Altfor liten tid til den enkelte. Og tenk da bare på de aller minste som ikke kan formidle sine behov!! Det er ikke underlig at de søker seg til fremmede som kommer på besøk og viser dem ekstra oppmerksomhet og varme. Jeg har selv erfart det; noe av det tristeste jeg i mitt lange liv har erfart!
