Alle som er i stand til å løfte blikket fra sin egen lille navle vil jo ha registrert det faktiske livet rundt seg. Eksemplene ligger jo i kø. I alle fall for oss som bor i hovedstaden. Det formidles fra lokalaviser historier om hærverk; branner og ran av nordmenn. Sjikane av våre unge jenter fordi de er blonde. Sjikane av medelever (om det fremdeles finnes noen «hvite» igjen) fordi de har salami på brødskiva.
Så har vi deres egne krav til endring av vår kultur. Ikke skal vi feire jul. Og de forlanger både halalslakt i frysedisken og burka i svømmebasssengene. Men ramadan er et must og nåde den som reagerer negativt på den slags. Vi merker oss at moskebyggingen går jevnt og trutt og nye bønnehus dukker opp både her og der. Carl I Hagen fikk i sin tid slutt på det vi nordmenn opplever som ren terror i form av støy når det skrikes på en viss gud fra minareter - som det sveitsiske folk forøvrig gikk til urnene å stemte imot.
Vi blir provosert av stadig flere uniformerte jenter i islamsk uniform. Ikke bare i gettoene men nå rundt om i hele Oslo. På helsesentret der jeg har hørt til jobber det minst 2 hijabkledde vesener. Og flere vil det bli - og noe vi bare må akseptere først som sist i flg en muslimsk jente som nå har bestemt seg for at jo mer hun ser at det provoserer - desto mer vil hun legge seg i selen for ikke bare gå med det selv - men oppfordre venninnene sine også til å dyrke den hatske religionen sin.
Afrikanske husmødre blafrende rundt i hva som fremstår som et eneste stort ullteppe som de samler under kjaken med en sikkerhetsnål (hva vet vel jeg) blir bare flere og flere. Det er ingen tvil om at de har fått blod på tann etter at de store S'ene har løpt moskeene ned etter 22/7 og forsikret dem om at vi nå alle er en stor familie. Og vi vet jo at det er det nok ikke alle som føler. Men mantraet føles nok bedre for Jens&co så lenge de ikke kan trekke seg tilbake til «bunkersene» sine på beste vestkant. For først er det en masse begravelser de er pukka nødt til å møte opp i. Ja, han har det nok ikke så godt nå, svigermorsdrømmen. For ikke å snakke om transporter i mørklagte biler fra heim til regjerings-kvartalet - som ikke lenger er et kvartal men en krigsskueplass. Det kan jo være godt å få virkeligheten litt på avstand nå og da.
Jo da, det skjer jo saker og ting da; rundt oss vanlige kjødelige. Vi som må stue oss sammen på trikk og buss. Vi får det jo rett opp i fleisen. Daglig! Så eksemplene er mange. De er nok av ta av, det er sikkert og visst!
Men hva hjelper vel det når vi har en venstre-radikal elite på 3-4% som hevder at vi lyver. De manipulerer som psykopater gjør. De sier at vi konspirerer. At vi er rasistiske i våre meldinger i blogger og i debatter generelt. Og er vi kristne i tillegg så er det visstnok ingen grenser for hvor naive og menneskefiendtlige vi er. Vi kalles fundamentalistiske i vår tro. Vi tror til og med på Gud. Det finnes ingen som er så dreven i sin retorikk og så fiendtlige i sin debatt-teknikk som ateistene. Man skulle jo tro at de hadde andre ting å interessere seg for; enn folk som tror på Gud. Men neida, den venstre-radikale eliten på 3-4% får ture frem akkurat som de vil. For dem gjelder ytringsfriheten uten engang en pause-knapp tilgjengelig. Det sørger de venstrevridde mediene for. Mer enn 95% av journaliststanden bedriver sin propaganda og tror fremdeles vi kjøper aviser for å bli informert.
Så når de private bloggene popper opp som troll av esken så er det nesten så de går ut av sitt tynn-hudede skinn for å trykke oss ned. Vi som kjenner sannheten og formidler den.
Hvor lenge skal de stå imot? Det er vel kanskje litt sånn som Barry Sotero alias Barack Obama sa til kongressen for noen uker siden: «dere må gi dere til slutt!» Latteren i bakgrunnen satt løst hos republikanerne. Og vi vet hvordan det endte. Høyresiden brukte sine knep - og det er på lang sikt å knuse presidenten som de har foraktet fra første dag. Og Obama, stakkars fjols forsøker nå å innbille seg selv; ikke minst om at folket har kjøpt retorikken hans. Det er hans eget forsøk på å redde sitt eget svarte skinn at han nå over for det amerikanske folket later som han fikk viljen sin «til slutt». For alt «kommer til å bli så bra så».
Snakk om forvirrede sjeler!
torsdag 11. august 2011
Blå-øyede nordmenn?
http://www.express.co.uk/posts/view/78180/50million-invited-to-Europe
Man trenger ikke være spåmann for å forstå at det som har skjedd i Norge ville skje. At det bare var et tidsspørsmål. Breiviks argumenter om at verken et islam-fiendtlig parti som Frp eller en islam-fiendtlig blogg som document eller en islam-fiendtlig blogger som Fjordmann var til å stole på. Og at han forsto omsider at skulle det skje noe så måtte han initiere det selv. «Det var nødvendig», sa han rett etter udåden. Det var ingen andre som viste vilje til annet enn å snakke om det. Han så det og mange har forstått det.
Ikke minst når vi nå ser at det partiet som vi har forventet skulle endre den politiske agendaen, Frp nå via sin leder blir fremstilt av sitt søsterparti i Danmark som en leder uten ryggrad, så kan vi forstå argumentet hans om å ta saken i egne hender. At han skal stå til rette for sine handlinger vil antagelig argumenteres i lys av det Harald Stabell var inne på i et intervju med Nrk straks etter udåden – i lys av «nødrettsbestemmelsen» i straffeloven. Det skal bli en interessant rettssak.
At det er startet en revolusjon av en mann (tilsynelatende) tror jeg kan forstås med en underliggende forakt for politikere. Og at kampen mot overmakta ble forstått av Bjørnstjerne Bjørnson gjennom hans diktning og ikke minst vår nasjonalsang - viser kanskje hva det bor i oss nordmenn.
Hvor mange har ikke sagt - om ikke annet enn til seg selv; under den milde overflaten og den påklistrede rolige masken vi legger på i møtet med våre venner, familie eller naboer - det samme. At noe vil skje og at tiden er inne. Men selv når det skjer vil man i møte med de samme oppleve at folk sier: «la oss slippe å snakke om det». «La meg slippe å se ansiktet hans». Denne masken skjuler mye forakt og sinne fordi vi er et folkeslag som er innesluttet. Og mye kan nok forstås at vi gjennom lange mørke vintre ikke har andre å forholde oss til en vår egen familie. Og der rundt frokostbordet åpner det seg opp en flom av meninger - som når vi ikke får gitt uttrykk for dem samler seg opp en demning som tilslutt brister.
Ikke med vold; det er vi for sivilisert til. Det er ingen krig mellom nordmenn og har aldri vært det. Det er andre folkeslag som har hisset til krig i landet vårt. Det er en grunn til at vi er kjent for vårt milde sinn og vår dialogvilje. Det ligger et fredelig sinnelag i oss alle. Men blir vi tråkket på tærne lenge nok, vil vi og jeg advarer: vi vil se en kampvilje som ingen er forberedt på. At Anders B Breivik er blitt «vår mann», sier oss bare at det må et menneske uten sperrer til for å starte en voldsspiral. Og den er startet. Han vil bli om jeg kan tillate meg å spå: en helt på linje med «gutta på skauen». Disse ble også helter, selv om det gikk med norske liv.
Det som skjer i England nå er heller ikke overraskende. Selv en ærlig engelskmann hevder det. Det er ikke uten grunn av de svarte bydelene nå går berserk. De er frustrert over regjeringen som lovet dem gull og grønne skoger. Ja, les bare ovenstående link, så vil du forstå hva det siktes til. Og Tony Blair er jo allerede tatt med buksene nede. Han trodde han kunne skjule sin egen udåd ved de avtaler han har gjort om en masseinnvandring som er gått totalt ut av sporet.
Når de muslimske gettoene følger samme linje tør jeg ikke tenke på konsekvensene. De har holdt lav profil hittil. Men at de har sin egen agenda er det liten tvil om. Å innføre sharia-lover i landet har de allerede gjort og ingen har stoppet dem så langt. Det samme har skjedd i Sverige nede i Malmøs «Rosengård». Der har de sine egne regler - og ikke engang politiet har adgang der.
Engelskmenn rømmer landet sitt av flere grunner enn at jobbene deres ikke lenger eksisterer for dem. Det har regjeringen med Blair i spissen sørget for i mange år allerede. Afrikanere en masse er importert til Storbritania under dekket av at engelskmenn selv føder for få barn. Og trenger arbeidskraft fra land der kunnskapsnivået generelt er under pari og av mennesker uten utdanning, hhv fra muslimske land, øst-europa og Afrika. Med andre ord slaveriets tid er ikke forbi. I stedet for koloniseringen ville det i deres øyne ta seg bedre ut at man inviterte disse menneskene til Storbritania for om mulig å overbevise britene om at vi alle er en stor familie. Vi har hørt dette mantraet mange nok ganger etter den 22/7 uttalt av vår egen statsminister. Og vi vil komme til å høre det i tiden som kommer.
Og hvem tror du det er som gnir seg i hendene nå, tro? Vi andre skal nå nektes å uttrykke vår misnøye ved å bruke et ganske så velklingende ord som forræder? Eller "flerkultur". Nå skal vi ties ihjel. Og fra hvem komme disse forslagene? Om ikke fra de samme forr.......? Det kan bli tøft for mange som nå forstår alvoret av hva de har påført folket sitt. I Storbritania såvel som i vårt eget land, Norge. Vi ble ikke spurt om vi ønsket å være en eneste stor familie. Noen vil måtte ta konsekvensene av det som skjer. Enkelt regnestykke: 2+2=4.
Noen har visst allerede forstått alvoret i ettertid av 22/7 og mener at ressursene må deles ut nå; i dag – innen «Kommisjonen For En Ærlig Redegjørelse» av det som har skjedd - har satt seg til bordet. Ressurser som styrker Politiet og Forsvaret betydelig!
Tiden er kanskje kort?
Man trenger ikke være spåmann for å forstå at det som har skjedd i Norge ville skje. At det bare var et tidsspørsmål. Breiviks argumenter om at verken et islam-fiendtlig parti som Frp eller en islam-fiendtlig blogg som document eller en islam-fiendtlig blogger som Fjordmann var til å stole på. Og at han forsto omsider at skulle det skje noe så måtte han initiere det selv. «Det var nødvendig», sa han rett etter udåden. Det var ingen andre som viste vilje til annet enn å snakke om det. Han så det og mange har forstått det.
Ikke minst når vi nå ser at det partiet som vi har forventet skulle endre den politiske agendaen, Frp nå via sin leder blir fremstilt av sitt søsterparti i Danmark som en leder uten ryggrad, så kan vi forstå argumentet hans om å ta saken i egne hender. At han skal stå til rette for sine handlinger vil antagelig argumenteres i lys av det Harald Stabell var inne på i et intervju med Nrk straks etter udåden – i lys av «nødrettsbestemmelsen» i straffeloven. Det skal bli en interessant rettssak.
At det er startet en revolusjon av en mann (tilsynelatende) tror jeg kan forstås med en underliggende forakt for politikere. Og at kampen mot overmakta ble forstått av Bjørnstjerne Bjørnson gjennom hans diktning og ikke minst vår nasjonalsang - viser kanskje hva det bor i oss nordmenn.
Hvor mange har ikke sagt - om ikke annet enn til seg selv; under den milde overflaten og den påklistrede rolige masken vi legger på i møtet med våre venner, familie eller naboer - det samme. At noe vil skje og at tiden er inne. Men selv når det skjer vil man i møte med de samme oppleve at folk sier: «la oss slippe å snakke om det». «La meg slippe å se ansiktet hans». Denne masken skjuler mye forakt og sinne fordi vi er et folkeslag som er innesluttet. Og mye kan nok forstås at vi gjennom lange mørke vintre ikke har andre å forholde oss til en vår egen familie. Og der rundt frokostbordet åpner det seg opp en flom av meninger - som når vi ikke får gitt uttrykk for dem samler seg opp en demning som tilslutt brister.
Ikke med vold; det er vi for sivilisert til. Det er ingen krig mellom nordmenn og har aldri vært det. Det er andre folkeslag som har hisset til krig i landet vårt. Det er en grunn til at vi er kjent for vårt milde sinn og vår dialogvilje. Det ligger et fredelig sinnelag i oss alle. Men blir vi tråkket på tærne lenge nok, vil vi og jeg advarer: vi vil se en kampvilje som ingen er forberedt på. At Anders B Breivik er blitt «vår mann», sier oss bare at det må et menneske uten sperrer til for å starte en voldsspiral. Og den er startet. Han vil bli om jeg kan tillate meg å spå: en helt på linje med «gutta på skauen». Disse ble også helter, selv om det gikk med norske liv.
Det som skjer i England nå er heller ikke overraskende. Selv en ærlig engelskmann hevder det. Det er ikke uten grunn av de svarte bydelene nå går berserk. De er frustrert over regjeringen som lovet dem gull og grønne skoger. Ja, les bare ovenstående link, så vil du forstå hva det siktes til. Og Tony Blair er jo allerede tatt med buksene nede. Han trodde han kunne skjule sin egen udåd ved de avtaler han har gjort om en masseinnvandring som er gått totalt ut av sporet.
Når de muslimske gettoene følger samme linje tør jeg ikke tenke på konsekvensene. De har holdt lav profil hittil. Men at de har sin egen agenda er det liten tvil om. Å innføre sharia-lover i landet har de allerede gjort og ingen har stoppet dem så langt. Det samme har skjedd i Sverige nede i Malmøs «Rosengård». Der har de sine egne regler - og ikke engang politiet har adgang der.
Engelskmenn rømmer landet sitt av flere grunner enn at jobbene deres ikke lenger eksisterer for dem. Det har regjeringen med Blair i spissen sørget for i mange år allerede. Afrikanere en masse er importert til Storbritania under dekket av at engelskmenn selv føder for få barn. Og trenger arbeidskraft fra land der kunnskapsnivået generelt er under pari og av mennesker uten utdanning, hhv fra muslimske land, øst-europa og Afrika. Med andre ord slaveriets tid er ikke forbi. I stedet for koloniseringen ville det i deres øyne ta seg bedre ut at man inviterte disse menneskene til Storbritania for om mulig å overbevise britene om at vi alle er en stor familie. Vi har hørt dette mantraet mange nok ganger etter den 22/7 uttalt av vår egen statsminister. Og vi vil komme til å høre det i tiden som kommer.
Og hvem tror du det er som gnir seg i hendene nå, tro? Vi andre skal nå nektes å uttrykke vår misnøye ved å bruke et ganske så velklingende ord som forræder? Eller "flerkultur". Nå skal vi ties ihjel. Og fra hvem komme disse forslagene? Om ikke fra de samme forr.......? Det kan bli tøft for mange som nå forstår alvoret av hva de har påført folket sitt. I Storbritania såvel som i vårt eget land, Norge. Vi ble ikke spurt om vi ønsket å være en eneste stor familie. Noen vil måtte ta konsekvensene av det som skjer. Enkelt regnestykke: 2+2=4.
Noen har visst allerede forstått alvoret i ettertid av 22/7 og mener at ressursene må deles ut nå; i dag – innen «Kommisjonen For En Ærlig Redegjørelse» av det som har skjedd - har satt seg til bordet. Ressurser som styrker Politiet og Forsvaret betydelig!
Tiden er kanskje kort?