http://www.express.co.uk/posts/view/78180/50million-invited-to-Europe
Man trenger ikke være spåmann for å forstå at det som har skjedd i Norge ville skje. At det bare var et tidsspørsmål. Breiviks argumenter om at verken et islam-fiendtlig parti som Frp eller en islam-fiendtlig blogg som document eller en islam-fiendtlig blogger som Fjordmann var til å stole på. Og at han forsto omsider at skulle det skje noe så måtte han initiere det selv. «Det var nødvendig», sa han rett etter udåden. Det var ingen andre som viste vilje til annet enn å snakke om det. Han så det og mange har forstått det.
Ikke minst når vi nå ser at det partiet som vi har forventet skulle endre den politiske agendaen, Frp nå via sin leder blir fremstilt av sitt søsterparti i Danmark som en leder uten ryggrad, så kan vi forstå argumentet hans om å ta saken i egne hender. At han skal stå til rette for sine handlinger vil antagelig argumenteres i lys av det Harald Stabell var inne på i et intervju med Nrk straks etter udåden – i lys av «nødrettsbestemmelsen» i straffeloven. Det skal bli en interessant rettssak.
At det er startet en revolusjon av en mann (tilsynelatende) tror jeg kan forstås med en underliggende forakt for politikere. Og at kampen mot overmakta ble forstått av Bjørnstjerne Bjørnson gjennom hans diktning og ikke minst vår nasjonalsang - viser kanskje hva det bor i oss nordmenn.
Hvor mange har ikke sagt - om ikke annet enn til seg selv; under den milde overflaten og den påklistrede rolige masken vi legger på i møtet med våre venner, familie eller naboer - det samme. At noe vil skje og at tiden er inne. Men selv når det skjer vil man i møte med de samme oppleve at folk sier: «la oss slippe å snakke om det». «La meg slippe å se ansiktet hans». Denne masken skjuler mye forakt og sinne fordi vi er et folkeslag som er innesluttet. Og mye kan nok forstås at vi gjennom lange mørke vintre ikke har andre å forholde oss til en vår egen familie. Og der rundt frokostbordet åpner det seg opp en flom av meninger - som når vi ikke får gitt uttrykk for dem samler seg opp en demning som tilslutt brister.
Ikke med vold; det er vi for sivilisert til. Det er ingen krig mellom nordmenn og har aldri vært det. Det er andre folkeslag som har hisset til krig i landet vårt. Det er en grunn til at vi er kjent for vårt milde sinn og vår dialogvilje. Det ligger et fredelig sinnelag i oss alle. Men blir vi tråkket på tærne lenge nok, vil vi og jeg advarer: vi vil se en kampvilje som ingen er forberedt på. At Anders B Breivik er blitt «vår mann», sier oss bare at det må et menneske uten sperrer til for å starte en voldsspiral. Og den er startet. Han vil bli om jeg kan tillate meg å spå: en helt på linje med «gutta på skauen». Disse ble også helter, selv om det gikk med norske liv.
Det som skjer i England nå er heller ikke overraskende. Selv en ærlig engelskmann hevder det. Det er ikke uten grunn av de svarte bydelene nå går berserk. De er frustrert over regjeringen som lovet dem gull og grønne skoger. Ja, les bare ovenstående link, så vil du forstå hva det siktes til. Og Tony Blair er jo allerede tatt med buksene nede. Han trodde han kunne skjule sin egen udåd ved de avtaler han har gjort om en masseinnvandring som er gått totalt ut av sporet.
Når de muslimske gettoene følger samme linje tør jeg ikke tenke på konsekvensene. De har holdt lav profil hittil. Men at de har sin egen agenda er det liten tvil om. Å innføre sharia-lover i landet har de allerede gjort og ingen har stoppet dem så langt. Det samme har skjedd i Sverige nede i Malmøs «Rosengård». Der har de sine egne regler - og ikke engang politiet har adgang der.
Engelskmenn rømmer landet sitt av flere grunner enn at jobbene deres ikke lenger eksisterer for dem. Det har regjeringen med Blair i spissen sørget for i mange år allerede. Afrikanere en masse er importert til Storbritania under dekket av at engelskmenn selv føder for få barn. Og trenger arbeidskraft fra land der kunnskapsnivået generelt er under pari og av mennesker uten utdanning, hhv fra muslimske land, øst-europa og Afrika. Med andre ord slaveriets tid er ikke forbi. I stedet for koloniseringen ville det i deres øyne ta seg bedre ut at man inviterte disse menneskene til Storbritania for om mulig å overbevise britene om at vi alle er en stor familie. Vi har hørt dette mantraet mange nok ganger etter den 22/7 uttalt av vår egen statsminister. Og vi vil komme til å høre det i tiden som kommer.
Og hvem tror du det er som gnir seg i hendene nå, tro? Vi andre skal nå nektes å uttrykke vår misnøye ved å bruke et ganske så velklingende ord som forræder? Eller "flerkultur". Nå skal vi ties ihjel. Og fra hvem komme disse forslagene? Om ikke fra de samme forr.......? Det kan bli tøft for mange som nå forstår alvoret av hva de har påført folket sitt. I Storbritania såvel som i vårt eget land, Norge. Vi ble ikke spurt om vi ønsket å være en eneste stor familie. Noen vil måtte ta konsekvensene av det som skjer. Enkelt regnestykke: 2+2=4.
Noen har visst allerede forstått alvoret i ettertid av 22/7 og mener at ressursene må deles ut nå; i dag – innen «Kommisjonen For En Ærlig Redegjørelse» av det som har skjedd - har satt seg til bordet. Ressurser som styrker Politiet og Forsvaret betydelig!
Tiden er kanskje kort?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar