onsdag 24. oktober 2012

Det feige norske politikorpset: «Nådeløse nordmenn»

Min far var motstandsmann. Min onkel var motstandsmann. Min far rakk å rømme over til Sverige. Min onkel ble bokstavelig tatt på senga av statspolitiet. Angiverne var norsk(e) politifolk ansatt i deres hjemkommune.

Når nå Eirik Weum har skrevet bok om torturistene, som var ansvarlig for at deres egne landsmenn ble torturert ser jeg med spenning frem til å få mer informasjon om hva som skjedde på Møllergata 19; dit min onkel ble ført etter arrestasjonen. Som barn fikk jeg korte utdrag av dette som skjedde denne tidlig morgen med etterfølgende historier om deres kamp som motstandsmenn; enda så unge de var. Begge under 30 år.

At historien bør fortelles er jeg ikke i tvil om. Det jeg reagerer på er at den kommer nå så mange år senere. Hvor mange av disse unge menn og kvinner er i live idag? Min far er død og siden jeg vet at han var svært skuffet over ikke å ha fått den gjenoppreisningen han mente han fortjente, så tror jeg forståelig nok han ville ha følt en oppreisning i å vite at det atter en gang ble satt fokus på hvem de egentlig var; disse som var skyld i hans brors død. For at dette har vært en sår historie i min egen familie har jeg etterhvert forstått.

At min onkel levde en stund etter at familien fikk beskjed om at han var død er en side av historien. Det er vel ille nok at en mor, en far og søsken starter sorgen på et tidspunkt da deres sønn og bror faktisk var i live; om så livet hang i en tråd etter gjentatt tortur; og så senere få dette bekreftet, må ha vært mer en påkjenning enn hva en kunne forestille seg.

Men historien ble fortalt i ettertid og den var en bitter pille for min far, som kunne fortelle oss barn at min onkel fikk neglene trukket ut. Han tiet - og derfor måtte han lide. Ytterligere detaljer har familien valgt å legge lokk på. Bortsett fra det faktum at han på Trandum i Trandum-skogen ble beordret til å grave sin egen grav; innen han ble skutt gjentatte ganger i hodet. Det skal finnes kulehull på åstedet; der han fikk sitt endelikt med et nummer.

At disse hendingene skal frem er selvsagt; og hører med til historien om våre unge motstandsmenn, som risikerte livet for oss - dengang vi var okkupert av tyskere. Men når denne historien blir fortalt såpass sent etter at de aller fleste nå er døde, kan jeg ikke finne redelige grunner til at familiene til torturistene, som vel antagelig også er døde alle som en; nå skal måtte leve og lide med den sannheten de mange etterkommere nå får slengt i ansiktet. Jeg spør også: hvor var «Vær varsom-plakaten», journalistens og forfatterens daglige verktøy; da han valgte å gå så langt som å navngi de kriminelle - anno 2012?

Terroristene risikerer intet i Norge

Ja jo kanskje jeg vet ikke det er jo ikke bevist og det kan jo bare være konspirasjonsteorier og vi får se hvordan det går det er sikkert ikke noe å hisse seg opp over blablablablablabla

Hørt den før? Jo i store trekk vet vi at det er dette som er årsaken til at en ung norsk mann kunne gå bananas først i Oslo og deretter etter en times biltur på Utøya. Rapportene slår hverandre ihjel etter den fatale dagen. Den ene etter den andre. Kritikken mot myndighetene med statsministeren som sjef for kostebinderiet hører hva som blir sagt - men kritikken renner av dem som vann på gåsa.

Det kan da umulig være noen med vett i behold som ikke ser for seg et nytt scenario lik den 22/7. Kanskje endog forventer det, og som attpåtil selvsagt vil fortsette å stemme på de røde igjen og igjen. Gudene vet hva disse har mellom ørene. Kan det være grå, vassen sagflis?

Ikke gjøres det noe heller for å rette på inntrykket folket sitter igjen med etter 22/7. For inntrykket vi sitter igjen med er en gjeng med døgenikter som utidig lengter hjem til hybelen i Pilestredet eller regjerings-boligen på Frogner. Men lønn skar'em ha! Og friheten og godene de krever blir bare bedre og bedre. Mens gamle kvinner og menn må ligge to og to på rommet den tiden de har igjen.

PST har de siste årene konstatert at det er ikke de høyre-orienterte; som attpå til blir kalt «ekstreme» som det er grunn til å frykte. Nei, det er de venstre-ekstreme og islamistene med muslimsk bakgrunn som det idag brukes penger på å holde i ørene. Ja, hva koster det det norske folk å betale for at 100-vis av muslimer i Norge blir holdt under oppsikt? Hva er prisen? Og blir de det 24 timer i døgnet? Knappast!

Ikke bare i kroner og øre, men hva er prisen for at Ola og Kari tar med seg familien sin og flytter fra sitt tidligere bomiljø; der disse gærningene stadig vekk får lov til å slå seg ned? Hva koster det mentalt for det norske folk å vite at det er grunn til å frykte gærninger; som attpå til har fått norsk statsborgerskap. Etthundreogfemtitusen – 150.000 personer fra land utenfor vest-europa fikk i disse dager ID-bevis av staten; som en belønning for å ha brutt norsk lov. Og belønningene står i kø fra denne narsissistiske røde regjeringen; som deler ut av goder vi andre må slite for å oppnå.

Hundrevis av muslimer, som er blitt norske statsborgere er nå på treningsleire i Qaida's regi for å lære om terror. Det hevdes at de er en sikkerhets-risiko. Nå har vi brukt mye energi og kostbare rettssaker for at dette kreket av en fyr som kaller seg Krekar skulle blir sparket på hue og rævva ut av landet. Ja, det vil si ikke denne røde regjeringen, da – men folket altså; deg og meg som aldri blir spurt om noe som helst - og blir vi spurt så trekker de nisselua nedover ørene i velkjent norsk døgenikt-ånd; og lurer på om ikke det snart er tid for både det ene og det andre. Litt underholdning på fredagskvelden er ikke å forakte. Skavlan? Der deltar de gjerne selv; i håp om å fremstå som tillitvekkende individer. At de selv ikke forstår at de vekker ubehag hos publikum; overrasker ikke meg; for som egenrådige narsissister elsker de det.

Et spørsmål: hvordan forsørger de seg disse som reiser frem og tilbake til Qaida-stan? Er det kanskje deg og meg som betaler for det også? Er det sosialkontoret som bidrar til reisen? Hva med måten de er organisert på med hundreogørten forskjellige menigheter - som alle får tilskudd fra staten, les: deg og meg, det også! Sine egne presser de visst også for penger.

Burde det ikke være en selvfølge at man nettopp med disse som ikke er norske og som aldri fortjente å få bo- og oppholdstillatelse her; ble enten sendt på rævva tilbake til de tilbakestående landene de kom fra. Eller ta fra dem alt som bidrar til at de har råd til å reise overhode? Forlange at de skal bidra til den kassa som pga de samme bare blir mer og mer slunken! Eller ta fra dem statsborgerskapet!!

Hva med de ikke-bærekraftige negrene som har ørten forskjellige kjerringer gående på gress og deres unger en masse? Har ikke media fortalt oss at de mottar grunnpensjoner og stønader ganger x-antall både unger og kjerringer? Noen av dem flere hundre tusen pr år? Burde vi kanskje få se skattelistene deres så vi kan gjøre oss opp en mening om denslags snylteri? Eller betaler de kanskje heller ikke skatt?

Forresten; rekk opp handa de som flørter med tanken på et nytt og spektakulært fyrverkeri? Forstår at Utøya skal rehabiliteres?