Å kjøre på norske krøtterstier med asfalt her og der, kan som sagt vær en selsom opplevelse. Men å høre på sosialisten Erik Solheim er om noe en enda mer selsom opplevelse. Nå nylig hørte vi ham på Nrk foreslå en rushtids-avgift. En avgift som skal betales til kommunen. For som vi vet så får de til tider overføringer fra staten som blir brukt til å nedbetale gjeld som har hopet seg opp fordi de i tidligere år ikke har fått nok å rutte med; noe det er mange og innlysende grunner til. Skal bare nevne en viktig årsak sånn apropos; alle de nye økonomiske innvandrere fra Afrika og midt-østen som vi visstnok er blitt pukka nødt til å forsørge. Disse tar eks vis av den posten som kalles trygder og sosiale stønader. Og disse koster flesk; det har Brockmann-rapporten sagt mye og sannferdig om. Les den!
Men så var det altså denne rushtids-avgiften som den mannen jeg ikke kan fordra; Erik Solheim har ytret ønske om å innføre for at kommunen skal kunne få litt mer å rutte med. Han har kommet på den finurlige ideen å rappe ytterligere veiavgifter av oss. Nemlig hver gang vi skal til og fra jobb! Jeg skal la ytterligere kommentarer ligge men jeg vet etter å ha lest The Liberal Mind; som forøvrig handler om politisk galskap, denne gangen ligge men viser allikevel til innlegg her om sosialisme 1 og del 2.
I samme slengen skal nevnes nok en selsom opplevelse idag på vei fra Havna på Tjøme. På denne strekningen kan du like gjerne sette deg på en moped. Du har ikke større glede av å kjøre bil på denne strekningen der du stort sett blir henvist til å kjøre i 40 km/t. Må du kjøre den strekningen der hver dag får du om ikke annet - en daukjørt bil.
Det er greit å ta hensyn til tettbebygde strøk med «barn som leker» og alt det der. Men jeg vet da bedre om disse strekningene som vel i forna da'r kunne sies å være det. En strekning med barn som leker. Men går du disse strøkene inn på klingen så er det vel heller bestemor og bestefar som bebor disse gårdene og husene idag vil jeg mene.
Det også utover på Nøtterøy og Tjøme. Men alt er relativt og jeg er ikke negativ til å ta det med ro; før var det verre; da kunne jeg aldri ligge bak en bil. Men på denne strekningen der du stort sett blir henvist til 40 km/t kan det ende med at du rett og slett sovner bak rattet. Det blir søvndyssende - og tør jeg påstå farlig! Men altså hvis årsaken til denne holdningen er å forhindre ulykker så ble det idag for meg et stoooort tankekors. Da jeg rundt en sving i 40 km/t plutselig møter en kolonne med 1 stk politibil og 2 stk brannbiler. Med blålys men ingen sirener. Ingen sirener på en strekning der det er påbudt å kjøre ikke fortere enn 40 km/t!
Og den farten var så stor at jeg skal ikke ikke gang spekulere i farten disse holdt. Og da kjære du, blir tanken om å unngå ulykker på strekninger der «barn leker» liksom et veldig stort tankekors - for å si det mildt. Så - takk til døgeniktene; de blir bare fler og fler!
