torsdag 27. oktober 2011

Trude Mostue; med forakt for fedrekvoter

Endelig en stemme det er verdt å lytte til. Trude Mostue fremstår for meg som den mest intelligente debattanten i panelet på Litteraturhuset i kveld. Marxisten og sosialisten Audun Lysbakken bekrefter atter en gang i dette panelet; teorien om sosialisten og deres egoistiske motiv. De er så oppsatt av å få kompensert sin egen mislykkede barndom at de krever at staten skal få bestemme over alle de valgene vi mennesker utmerket godt klarer å ta selv uten innblanding. Lysbakken er selv et lysende eksempel på denne teorien du kan lese om i "The Liberal Mind".

Trude Mostue er en kvinne og en mor som aldri trenger se seg tilbake. Hun følger sitt morsinstinkt og vet barnas beste. Hennes ideer og intellekt står langt langt over sosialisten Lysbakkens narsissistiske ideer om mannens overopphøyede stilling i samfunnet. Han stiller seg i bresjen for de homofile som han gir tommelen opp for at skal kunne kjøpe seg barn på forskjellige makabre måter.

De homofile menn er kvinneforaktere ut av rang. De hater kvinnekroppen som om de ennå ikke har forstått hvordan de kom til verden. Representanten for Ottar var også definitivt inne ved kjernen og belyste med stor innsikt det faktum at verden hadde ikke eksistert uten kvinnen og moren. Hennes innsats blir avfeid med et arrogant skuldertrekk. Hennes lange graviditet, hennes smertefulle fødsel som for mange går over flere døgn - blir avfeid som om det var en rund-reise hun blir sendt ut på. Der hun selv må navigere uten kart og kompass. Men som alltid kommer helskinnet hjem igjen. Hun tas som en selvfølge.

Og hva vinner hun på det? Jo i mange tilfeller vil far når han endelig innser at han en gang var delaktig, komme busende med at han har rettigheter, han også. Ja vel, men ikke på bekostning av barna og deres naturlige tilknytning til en «mor». At tidligere forskning overses som om det aldri har vært uttalt, gjør meg sint og kvalm. For hvem er lobbyistene som fikk endret Ekteskapsloven - og med det kravet om at de homofile med sine unaturlige lyster og med sin forakt for den morsrollen som den burde verdsettes. Hvem er de ansvarlige for denne galskapen?

Og mannen; hva i helvete har han bidratt med. Joda, det var nok gjensidig den opplevelsen de hadde i sengehalmen. Forhåpentlig vis. Det er ikke alle unt å føle velvære når mannen skal ha seg med sin kvinne som for mange er et mareritt. For er det ikke sånn at mannen ser det som sin rett i mange kulturer å ta seg til rette? I muslimske kulturer er det en selvfølge at kvinner legger seg på rygg akkurat når det passer gemalen. Det er forøvrig ikke et spesielt kulturelt problem for mange kvinner. Og den forakten vi fremdeles føler fordi likestillingsspørsmålet har vist seg å bli et spørsmål om mannens rettigheter og ingenting annet. Her snakkes det om mannens rettigheter som om han selv var tilbyderen. Av hva? Av sæden han fylte henne med i et ekstatisk knull? Det er bare til å gi seg ende over. Det er så frekt at det egentlig blir meningsløst å ta diskusjonen.

Om fedre-kvoter?

Men, nei jeg vet, det er ikke normale menn og kvinner som bruker energien på dette politiske spillet om makt. Det er den sosialistiske ideologi vi kan takke for denne galskapen.

Jeg bare nevner det; les boken: «The Liberal Mind: the psychological causes of political madnes».

Den hjerterå Frp-politikeren. Og oss, da!

Dagsnytt 18 Nrk 2 torsdag 27.10.2011

Tidspunktet kunne like gjerne vært noe annet. De to første debattantene fra hhv Krf og Ap ved Høybråten og Strøm Eriksen. Høybråten «prøver seg» og får svar fra fru auto-pilot. Krf kommer straks på defensiven og auto-piloten er såre fornøyd. Dette er reinspikka manipulering og kalles også hersketeknikk.

Neste debatt skal handle om Frp og deres utspill idag om total stopp for asylanter. Ny leder og Per W Amundsens arvtager fra Toten; der døm kaller en spade for en spade. Vel, det var det, da. Krf -representanten mener bastant at Frp-totningen driver med rått spill. Tenke seg til du, at Norge skal nekte folk adgang til riket. Argumentet er at det er 40 millioner på flukt fra krig og fattigdom. Og så skal vi altså nekte folk å slå seg ned her. Nekte dem trygd fra første dag. Nekte dem mat og bolig, nekte dem helsehjelp og lignende. Dette er iflg representanten fra Krf - «hjerterått».

Totningen finner seg ikke i å bli kalt hjerte-rå. Men vil han komme til å kalle en spade for en spade i fremtiden? Neppe, hvis vi skal ta hans første sceneopptreden seriøst. For når han får spørsmål om hva han mener om en 5-årig asylstopp for personer som ikke tilhører EU, så blir han plutselig spak. Om det er snakk om 5 år eller 1 år, se det vil han ikke nå plutselig mene noe om. Og ikke har han tatt stilling til hvem han inkluderer som asyl-søkere heller. For dette kan han visst «diskutere».

At den forrige representanten fra Krf fant det formålstjenlig å gå i skyttergraven så fort han ble satt på plass av fru auto-pilot Strøm-E kom ikke som noe overraskelse. Han fremstår som en pingle. Han tilhører svingdør-partiene, som så fort det blir fokusert på «menneskelige hensyn», ja da er det veldig viktig å signalisere at de ikke vil ha noe med de rasistiske velgerne til Frp å gjøre. At de deltar i debatter med Siv Jensen f eks er noe de skammer seg over. Ikke som venstrelederne nå og tidligere; de brukte og bruker karakteristikker vi gjerne også bruker om dem; og det er greit.

Høybråten prøver seg og hevder at regjeringen er håpløs når den stadig gjentar at «alt årnær sæ». Et mantra vi har lagt merke til nå de siste 5 årene. Som Jens sa så unnvikende da han ble spurt innen han vant statsminister-posten - «vent å se». Det var hva han svarte reporteren på spørsmålet; hva kan vi forvente oss av din regjering. Det var ikke et valg han vant med høy margin. Nei tvert imot det var som ved det danske valget i høst noe sånt som 8000 personer som avgjorde det fatale resultatet. Vi møtte oss dengang selv i døra. Presis som danskene i høst - som aldri drømte om at deres kamp for de samme sakene – som i Norge nå hovedsaklig dreier seg om den perverse innvandring – skulle komme til å havne i dass. Åtte tusen personer avgjorde det fatale resultatet!

Men Høybråten feiget ut før han hadde satt punktum. Det tok auto-piloten knappe 5 minutters argumentasjon innen han ble rød i bolle-kinnene sine. Og så var han tilbake til scratch. Han prøvde seg med en argumentasjon som kunne ha gitt ham mange gode stikk, og han feiget ut som vi ofte velger å gjøre i bridge. Det kostet ham for mye å stå på sitt; denne gangen også. For Gud forby om han som en kristen sjel også skulle fremstå som hjerterå!

Bla bla bla bla bla.....