Endelig en stemme det er verdt å lytte til. Trude Mostue fremstår for meg som den mest intelligente debattanten i panelet på Litteraturhuset i kveld. Marxisten og sosialisten Audun Lysbakken bekrefter atter en gang i dette panelet; teorien om sosialisten og deres egoistiske motiv. De er så oppsatt av å få kompensert sin egen mislykkede barndom at de krever at staten skal få bestemme over alle de valgene vi mennesker utmerket godt klarer å ta selv uten innblanding. Lysbakken er selv et lysende eksempel på denne teorien du kan lese om i "The Liberal Mind".
Trude Mostue er en kvinne og en mor som aldri trenger se seg tilbake. Hun følger sitt morsinstinkt og vet barnas beste. Hennes ideer og intellekt står langt langt over sosialisten Lysbakkens narsissistiske ideer om mannens overopphøyede stilling i samfunnet. Han stiller seg i bresjen for de homofile som han gir tommelen opp for at skal kunne kjøpe seg barn på forskjellige makabre måter.
De homofile menn er kvinneforaktere ut av rang. De hater kvinnekroppen som om de ennå ikke har forstått hvordan de kom til verden. Representanten for Ottar var også definitivt inne ved kjernen og belyste med stor innsikt det faktum at verden hadde ikke eksistert uten kvinnen og moren. Hennes innsats blir avfeid med et arrogant skuldertrekk. Hennes lange graviditet, hennes smertefulle fødsel som for mange går over flere døgn - blir avfeid som om det var en rund-reise hun blir sendt ut på. Der hun selv må navigere uten kart og kompass. Men som alltid kommer helskinnet hjem igjen. Hun tas som en selvfølge.
Og hva vinner hun på det? Jo i mange tilfeller vil far når han endelig innser at han en gang var delaktig, komme busende med at han har rettigheter, han også. Ja vel, men ikke på bekostning av barna og deres naturlige tilknytning til en «mor». At tidligere forskning overses som om det aldri har vært uttalt, gjør meg sint og kvalm. For hvem er lobbyistene som fikk endret Ekteskapsloven - og med det kravet om at de homofile med sine unaturlige lyster og med sin forakt for den morsrollen som den burde verdsettes. Hvem er de ansvarlige for denne galskapen?
Og mannen; hva i helvete har han bidratt med. Joda, det var nok gjensidig den opplevelsen de hadde i sengehalmen. Forhåpentlig vis. Det er ikke alle unt å føle velvære når mannen skal ha seg med sin kvinne som for mange er et mareritt. For er det ikke sånn at mannen ser det som sin rett i mange kulturer å ta seg til rette? I muslimske kulturer er det en selvfølge at kvinner legger seg på rygg akkurat når det passer gemalen. Det er forøvrig ikke et spesielt kulturelt problem for mange kvinner. Og den forakten vi fremdeles føler fordi likestillingsspørsmålet har vist seg å bli et spørsmål om mannens rettigheter og ingenting annet. Her snakkes det om mannens rettigheter som om han selv var tilbyderen. Av hva? Av sæden han fylte henne med i et ekstatisk knull? Det er bare til å gi seg ende over. Det er så frekt at det egentlig blir meningsløst å ta diskusjonen.
Om fedre-kvoter?
Men, nei jeg vet, det er ikke normale menn og kvinner som bruker energien på dette politiske spillet om makt. Det er den sosialistiske ideologi vi kan takke for denne galskapen.
Jeg bare nevner det; les boken: «The Liberal Mind: the psychological causes of political madnes».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar