Siden jeg gjør meg stadig stygge
erfaringer med folk som vil leie ut leiligheten sin i utlandet når
de ikke bor der selv; har jeg bestemt meg for å fokusere på dette
fenomenet.
Jeg har allerede nevnt en manipulerende
psykopat som mister avtalen med meg. Jeg kjenner lusa altfor godt på
gangen og det nytter ikke å kødde med meg. Jeg sier som dr. Phil
«do not give anyone the benefit of the doubt»!
«Per og Randi H» er ett typisk
eksempel på manipulerende adferd. Og ja, de psykopatiske trekkene er
gjenkjennende.
Vårt bekjentskap startet med en
hyggelig samtale med «Per». Alt er relativt. Randi derimot
etterlater et inntrykk av ei udugelig hurpe. Hun leverer en såkalt
kontrakt på mail for meg til å signere. Det slår meg at dette er
noe av det verste jeg har sett. Ja, som om den er snekra sammen på
kjøkkenbenken; i tro om at alt går bare man er frekk nok.
I denne leieperioden var jeg villig til
å overlate leiligheten deres til Per når han skal ned midt i
leieperioden. Dette burde ha gitt Per et hint om at han hadde med en
velvillig leieboer å gjøre, nei da, kona lider øyensynlig av
forfølgelsesvanvidd.
At jeg skal betale for strøm
den tiden Per bor der, det er noe de hopper bukk over og da jeg
tillater meg å endre på Randis kontrakts-retorikk får jeg vite at
«husleien blir den samme» - selv om de selv skal bo der 8 dager av
min leieperiode. Igjen. Psykopatisk trekk.
I kontrakten som hun altså tror på
selv, insisterer på at jeg skal betale et stort depositum som skal
gå rett inn på lønnskontoen til Per. Sånn apropos norske
husleie-regler om at beløpet skal stå på en egen depositum-konto.
Jeg sier at jeg aksepterer dette punktet også, siden utleieperioden
ikke er så mye som et år. Igjen viser jeg velvilje. Men har jeg noe
igjen for det? Nope.
Så kommer det frekkeste jeg ha sett i
min periode som leieboer. Hele leiebeløpet, som går over mer enn 3
måneder (som er maks hht norske regler) skal også betales inn på
konto, men nå på en spansk konto. Med andre ord - står den ikke på
en norske konto, blir den dessto vanskeligere å forholde seg til.
Snakk om kynisk oppførsel!
Hvis nå perioden strekker seg over så
lenge som 6 måneder, kan man jo tenke seg at du som leieboer ikke
hadde hatt mye å si hvis f eks kjøleskapet eller vaskemaskinen
ryker. Hva så liksom? Pengene har de på sine kontoer og med spanske
regler kan du bare glemme det. Trenger jo ikke en høy IQ for å
forstå det argumentet.
Jeg hentyder at det ikke er mulig å
forholde meg seriøst til Randis kontrakt og ber om at vi forholder
oss til norske regler i hht Husleieloven. Den forstyrrede Randi
svarer: norske regler gjelder ikke i det landet. Er du med? Denne
gærne kjerringa ønsker forsikre seg om at mine penger kan
disponeres akkurat som hun ønsker. Mens mine rettigheter, ja
de driter hun i, for å være rett på sak.
For å slå spikern i kista presterer
hun å si at hvis jeg ikke kan finne meg i hennes regler, så får
jeg finne meg noen andre å leie av.
Randi og Per H leier ut via
spania-sommer, så er du informert.