Erna Solberg bør ikke bli statsminister!

Som så mye annet vi blir foret med av de uærlige mediene driver de også kampanjer for oss. De vender kappen etter vinden. I snart 8 år har de sleiket Jens og kompani med hårene. Det er sterke bånd mellom journalister i Norge og våre folkevalgte. En gang i tiden møttes de i en kjeller tvers over Stortinget og drakk øl sammen. Norge er et lite land og det er heller ikke til å unngå at de folkevalgte nærer sterke bånd til hverandre.

At Erna Solberg fikk en så stor plass i Høyre er tilfeldighetens spill, mener Carl I Hagen i boka si «Ærlig talt». Han har ingen høye tanker om Erna som leder av et parti. Han har derimot en sterk intuisjon og vet at han han valgte rett person; da han under press fra Eli bestemte seg for å forlate partiet sitt. Han hadde flere alternativer men landet på Siv som den beste kandidaten. At hun ikke er etablert og mottar den moralske støtten en partileder bør ha av en partner for å fungere i hverdagen er negativt. Alle mennesker trenger en støtte-spiller i livet.

At Erna kom til makten i partiet har med det faktum å gjøre at Per K Foss ble utpekt men innså at han ikke kunne regjere som statsminister i en verden der homser som ham ikke blir respektert. Han ble derfor nødt til å trekke seg tilbake. Gode emner og respektable menn i partiet Høyre finnes ikke. Og Erna er heller ikke et godt nok emne, men valget ble tatt i mangel av noen andre. Det kan ikke være galt å hevde det.

Ser man på manglende presidentemner i USA, kan man undres over at det skal være så vanskelig. Det kan synes som om egenskapen jovial er noe som fenger. Bill Clinton er en jovial mann. Om man ser bort ifra hans kunnskaper og hans sterke vilje til å nå langt var han godt likt. Men en jovial person kan du ikke stole på. Det ene øyeblikket kan de like godt lene seg mot høyre-velgere som de vet at de bør forakte. Som mot venstre-velgere som de oppfatter at de tilhører; tatt deres oppvekst og erfaring i livet. Sosialister er dysfunksjonelle.

Erna Solberg fremstår som en jovial person. Hun har ingenting i mot å samarbeide med Siv – men det er et stort MEN. Ingen skal komme å fortelle Erna hva hun bør og skal gjøre. For joviale personer er også noen store narsissister. De har måttet megle hele livet. Og siden de har vært ensomme i oppveksten vet de også at de må manipulere for å beholde sine venner. Ikke alle evner dette; fordi de har en personlighet som streber mer etter ærlighet enn lar seg akseptere falskhet. Joviale personer som Bill og Erna vender kappen etter vinden. Det gjør ikke Siv.

Det er mange gode grunner til at Erna verken bør, skal eller må bli statsminister. Dette vil ganske sikkert bli avslørt i tiden frem til valget i år. At hun ble kalt «jern-erna» var fordi hun i en spesiell sak markerte seg. Mot venstre-velgere. Neste gang hun markerte seg var da hun ga inntrykk av at «sharia kunne være ok». Da markerte hun seg mot høyre-velgere. Denne taktikken vil vi se i årene som kommer, hvis Erna blir statsminister. Og er det noe som opptar folk flest så er det saker som Frp fronter. Ikke minst innvandringen av muslimer. Eller handlings-reglen for den delen.

Erna har kolleger som spotter Gud. Ikke nok med at de skryter av å drive med avskyelige handlinger, de har også fratatt Gud hans autoritet ved å bruke den hellige loven om ekteskap. Det finnes kanskje ikke en lov som signaliserer Guds autoritet som den som skal «sammenføye mann og kvinne i en hellig ektestand». Høyre er ikke et parti noen burde ha tillit til. Eller respektere; nettopp av denne grunn.

Stemmer du fremdeles på Høyre må det være:

a) du mangler selvrespekt

b) du gjør det av gammel vane

c) du ønsker signalisere at du ikke tilhører middelklassen

Hva har Høyre kommet opp med av nye ideer som ikke Frp allerede har tatt tak i. Erna ønsker ikke legge seg ut med noen. Ei heller de med en problematisk legning. Den sjansen tar de ikke. Våre politikere er ikke her for deg og meg. De er her for å tilfredsstille sine egne behov. Noen hevder ironisk at de liker å kjøre svarte store biler. Ja, mon det.

Når et parti som Høyre ikke har kommet opp med noen nye ideer tiltross for enorme endringer i samfunnet, så tyder det på:

a) manglende kreativitet

b) det er så trygt og godt med det som er

c) de homofile som lenge har gått på en knivs-egg og fått det som de vil

Hvem er de så de som stemmer Høyre idag egentlig? Jo, de er arbeidsfolk som har kommet seg litt lengre opp på stigen og prøver å være «important». Hva sa han til meg han som deltok på informasjonsmøte der kun en person dukket opp ned på Costa Blanca; moi? Jo, han sa at han kunne ikke stemme på et parti som skal holde barene åpne 24 timer i døgnet. Fantastisk; ikke sant? Sier han som nå bor i et land der alkoholen flyter nærmest gratis. Hva med Frp's virkelige gode forslag?

Nei, der har du nok et godt eksempel på en Høyre-velger; spør du meg.

De som tidligere kunne skilte med høye inntekter stemmer vel neppe Høyre lenger, nei, de stemmer Frp. De som tjener penger stemmer på et parti som lar dem beholde inntekten sin. Høyre er idag en annen side av Arbeiderpartiet. Eller trodde du at Arbeiderpartiet var for arbeidsfolk? Den tiden er for lengst forbi.

Høyre vinker med lillefingern

I boka «Ærlig talt» som utkom i 2007 gir Carl I Hagen seg ende over at Erna skuslet bort den sjansen han hadde gitt henne til å ta over roret som statsminister. Intet mindre. Bondevik var toast. Det sørget Carl for ved å nekte å ha noe mer med Kjell Magne å gjøre what-so-ever. I 2005.

Han spør seg også hvordan det kunne ha seg at Erna Solberg fikk de postene hun fikk dengang og mener det var tilfeldigheter. Noe jeg sagtens kan være enig i. Selv ikke Høyrevelgere har tro på Erna. Og mange av deres kjerne-velgere vil til høsten stemme på Frp. Det gjøre de rett i. At det skal stå mellom Siv og Erna som statsminister, er det mediene som manipulerer med. Siv burde stå sterkere enn Erna rett og slett fordi hun har alt å vinne og ingenting å tape. Erna's akilleshæl er hennes behov for å tekkes alle. Hun har lært mye på de siste 8 årene med Jens ved roret. Men personligheten hennes har derimot ikke endret seg nevneverdig.

Siv Jensen derimot har en annen og robust personlighet og vil om hun får sjansen utvikle seg til å bli den standhaftige og resolutte ministeren Norge nå trenger. Riktignok har hun måttet gå noen runder med sine kolleger, men hun har ben i nesa. At hun ikke har stått rakrygget mht «snik-islamiserings» -uttalelsen er skuffende, men jeg tror at når hun først sitter der vil Erna måtte dilte etter henne og ikke omvendt - som ser ut til vil bli enden på visa - når vi får kastet Jens og hans narsissistiske venner ut av regjeringskontorene.

Det er et tankekors at Carl vervet medlemmer på Costa Blanca allerede for mange år siden. De er trofaste og godt etablert her nede. At Høyre ikke har fått ut fingern men først i 2010 (etter sigende) gjør et forsøk må være skuffende for partiets velgere. Mangler de kanskje nødvendig handlekraft? Her nede bor det hundre og ørten tusen nordmenn. Unge og gamle. Idag, 18.1. skulle det holdes et informasjonsmøte i Albir. Neste gang kommer Jan Tore Sanner nedover men da til Torrevieja. Der Carl har vært enerådende med Frp i mange år allerede.

Ved en tilfeldighet løftet jeg idag blikket opp på et oppslag som ikke kunne fremstå mer anonymt. På et hvitt A4-ark med lys blå skrift (Høyres logo) kunne jeg med liten skrifttype lese at det vil bli holdt et informasjons-møte på «Cesar». En svært anonym restaurant men nabo til den norske bok-kafeen.

Jeg ankom klokken 18.40 og ble invitert til å sitte ned ved et 5-manns bord bak et tolvmanns-bord som holdt styre-møte. Da klokken nærmet seg 19 som var annonsert som «startskuddet» for møtet der man håpet å tegne medlemmer; var jeg den eneste personen som hadde dukket opp. Da styre-møtet var ferdig kom lederen for møtet bort og ville hilse. Han ga meg en slapp hånd. Han startet med å intervjue meg. Hvem var jeg. Var jeg der for å bli medlem av Høyre? Denslags spørsmål som ikke ville være relevant å stille. Siden dette skulle være et informasjonsmøte, og et møte der jeg og evt andre oppmøtte skulle kunne stille spørmål. Møtet skulle avsluttes 21.30.

Klokken 19.20 kom et fjols av et kvinnemenneske bort og tok meg i hånden, hun fikk grep om to av mine fingre, resten skled ut. Hun var sekretær og hadde fått i oppgave å annonsere møtet, der resten av «styret» kom langveis fra. Det er et par-tre timer mellom Albir og Torrevieja. Etter dette slappe forsøket (og håndtrykket) på å gjøre seg interessant var jeg på tampen av hva jeg kan tåle av bull-shit. Og siden jeg fremdeles var den eneste personen som hadde møtt opp i denne byen der man snubler i nordmenn, kunne jeg selvsagt ikke lenger dy meg. - «Unnskyld, men har den ansvarlige kanskje gjort en dårlig jobb»? Ja, svarte en av de fremmøtte som var ektefellen til hun som også satt i styret (ankommet samme dag fra Torrevieja) det er nok noe som har sviktet her; han måtte innrømme det.

Da klokken var 19.30 sa «formann Bugge» at det nok ikke kom noen flere men jeg var velkommen til å spise middag sammen med dem. Middag?

Jeg var da ikke kommet for en kosestund med noen lokallags folk denne kvelden! Og middag hadde jeg dessuten spist allerede. Som man kan tenke seg ble det en amper stemning etterhvert fordi de mente nå at jeg var blitt uhøflig. Jeg stilte for mange intrikate spørsmål, gad vite. Og ikke skal jeg legge skjul på det heller; i disse politisk korrekte patetiske tider, ble jeg nok oppfattet som ufin når jeg stilte spørsmål rundt den egentlige årsaken til at de møttes der den kvelden: ektefeller inkludert. Var de kanskje der for å kose seg? For et budsjett må de vel ha i sånne tilfeller. Det tok i alle fall ikke lang tid innen de alle hadde bestilt middag på «Cesar». Og hva gjelder den egentlige årsaken til dette møtet så var det ingenting som tydet på at noen var skuffet over det manglende fremmøtet.

Makan til slapp-fisker! Her kunne de ansvarlige ha forberedt seg ved å dele ut enkle dingser med Høyre-logo samt info om møtet. De kunne ha gått stripa; hovedgaten opp og ned et par ganger og ville dermed ha møtt adskillige nordmenn som nok ikke hadde takket nei til et avbrekk på en stille fredags kveld. Og mange er jo dessuten trekk-fugler og burde fremdeles være interessert i høstens valg.

En person møtte opp. Undertegnede. Og hun fikk pes fordi hun stilte spørsmål ved Høyres seriøsitet. Som en kvinne (en ektefelle) sa det: « Du må jo gi dem en sjans».

Det er valg om seks måneder. Skal Erna komme i havn kan hun ikke ha denslags døgenikter representert i utlandet. Som et apropos kan nevnes at på bok-kafeen var samlet flere dusin unge og eldre nordmenn til et treff arrangert av et eiendomsfirma. Kun ti meter bortenfor.

Jens er en arrogant og sleip ål. Men det skulle ikke forundre meg om Høyre og Erna driter på draget denne gangen også. Høyre – partiet for de spesielt interesserte. Der legning og preferanser står sterkere enn evnen til å styre.