Dette er historien om Peder Ås. En mann som hjernevasker alle. Han har få venner om noen; man føler seg aldri varmt velkommen i hjemmet til Peder Ås. Han har trolig en intelligens rundt middels i forhold til sin etnisitet som er norsk. Han har ikke en spesielt høy stilling i yrkeslivet, men iflg skattelistene tjener han over middels, som det heter. Han er arbeidssom og har vel hva mange vil mene en energi som overgår de fleste. Hvorfor han ikke bare bruker mye tid i sin stilling som underordnet sjef men også i sin fritid - vil noen mene er fordi han da slipper å forholde seg til sin familie mer enn nødvendig.
Peder har vokst opp med flere søsken - derav en døde i forholdsvis ung alder av kreft. Begge foreldrene døde i løpet av kort tids mellomrom. Han er gift for andre gang og har i sitt første ekteskap oppdratt to; hvorav begge er voksne. Sitt første ekteskap gjorde han slutt på og det kan neppe være noen tvil om at dette var noe han selv kan takke seg for. Han kan vil jeg påstå faktisk slå seg på brystet for at dette endte iflg boka til Peder. Kari var kanskje like glad med å komme seg ut av forholdet etter å ha blitt kontrollert av Peder i mange år. Hun er i dag ufør med smerter i muskler og skjelett; en diagnose som svært ofte er relatert til psykisk stress.
Peder kom i overgangsalderen; ja, faktisk gjorde han det. At dette emnet ikke er et tema, er fordi det er liksom ikke særlig maskulint å snakke om at en mann skal ha de samme patetiske plagene som en kvinne har og alltid vil komme til å ha. Men det er skrevet bøker om det - der menn forteller om en frustrasjon over det å bli gammel og oppdager at livet ikke ble som han engang drømte om. Ja, hvem har ikke opplevd å føle dette på kroppen? Menns løsning på det er å skille seg fra kona for deretter enten før skillsmissen eller etter å jakte på det de gjerne kaller lammekjøtt. Kvinner uten vesentlige rynker eller fett på steder der det ofte samler seg når østrogenet forsvinner. En kvinne som ofte er 15-20 år yngre enn ham. Det Peder og hans likesinnede ikke ønsker er i alle fall ikke en ny omgang med barn de må våke over de neste 18 år; men et problem disse menn tydeligvis ikke slipper unna. Det ser man på de mange 50-åringer som triller rundt på et par småtroll gatelangs i fritiden. De sitter ofte på cafe også; de gir inntrykk av at de er havnet i en situasjon de ikke ønsket på sine gamle dager. Men lammene de har jaktet på er nå voksne nok til å ønske å yngle; hvis de ikke allerede har barn fra tidligere forhold. Noe de sjelden har, da menn sjelden ønsker seg en familie i tillegg i sin nye potensielle drømmetilværelse. Problemene tårner seg etterhvert opp når paret innser at de ikke ønsket det samme. Barn altså!
Peder befant seg også i en lignende situasjon. Det han ønsket seg på sine gamle dager var å reise verden rundt – uten barn på slep. Peder måtte derimot bite i det sure eplet og man bør være flue på veggen for å vite noe om hans privatliv. Men som den psykopaten han er ramler han stadig ut i situasjoner som er dårlig gjennomtenkt. Dette mener jeg bestemt beror på at psykopater ikke er spesielt intelligente. Intelligente menneskers kognitive evner ligger på et annet nivå når de må analysere for- og imot-argumenter for hva som er lurt her i livet. Men Peder sier og gjør mye rart.
Peder har psykopatiske trekk. Han bruker sine manipulerende evner for alt det er verdt. Han er en frustrert mann og er vokst opp i en dysfunksjonell familie, der moren ble betraktet som et offer for undertrykkelse. Peder lærte nok mye når han vokste opp om hvordan behandle en kvinne slik at hun ikke skal innbille seg noe. Det sies at kvinner og menn med sine ymse bakgrunner velger seg ektefeller som de relaterer til sin egne mødre og fedre. Hvis faren var psykopat, så er hans oppførsel velkjent for datteren når hun søker etter noen å dele livet med. Enten tar vi avstand fra våre foreldre eller så blir vi som dem.
Peder har hjernevasket hele sin familie. Han virker forvirrende på sine omgivelser. Og nå er jeg kommet til dette som virker; om ikke fascinerende i positiv forstand så i alle fall i negativ forstand. Det er mange ofre som har måttet gå noen runder med seg selv fordi de opplever livet med psykopaten surrealistisk. Den ene dagen er han snill og sjarmerende. Den andre en drittsekk.
Psykopatens taktiske spill med omgivelsene
Peder f eks - han har en grunnleggende kontrollerende adferd overfor alle i sin familie. Og får han dem ikke med seg i første omgang vil han manipulere til de «bare er nødt til å være enig». Først da kan Peder slappe av. Det er like godt å innse at - enten kan du gå i skyttergraven eller du tar en kamp med Peder; og da blir det slitsomt. Uansett så vil de forlate en diskusjon med Peder med en følelse å ha tapt. Peder vil aldri gi seg.
Hans taktikk er følgende - og noe som beror på hvilke familiemedlemmer han «jobber med». Ja, for Peder er dette et prosjekt som vil pågå hele livet. Noen medlemmer holder passende avstand; andre er hva man vel kan kalle så hjernevasket at de er blitt psykotiske. De vil alltid gå i Peders feller. Ikke nok med det, men dysfunksjonelle som de er blitt etter mange år under hans kontroll, faller det for dem merkelig nok naturlig å forsvare psykopaten. Det merkes på disse at de er lutret og villig til å underordne seg.
Peder har også andre han sjikanerer. Ja, for som offer er det sånn man opplever psykopaten. Og noen ganger må du forholde deg til en mann som Peder; eks vis i en arvesak. For at dette skal bli en troverdig historie så skal jeg gi noen eksempler på hvordan Peder havner i situasjoner der man trygt kan hevde at han driter på draget.
Peder går ikke av veien for å fremstå som en snill og omsorgsfull person (taktikk). Men at dette trekket ved ham på samme tid kan få uheldige konsekvenser for andre det driter han i. Løfter er ikke noe Peder forholder seg til på et anstendig vis. De brytes når han finner det for godt. Og da har Peder argumenter på lager. Som høres tilforlatelig ut; og man vil kanskje si at; joda, det er forståelig at du ikke kan forholde deg til dette løftet. Peder vet dette og bruker argumenter for å slippe unna. Det han ikke har noe forhold til og det han sier når det blir presentert ham som uanstendig oppførsel av ham, er det en psykopat selvsagt pga denne personlighets-forstyrrelsen kan komme til å si: «det driter vel jeg i»! Det er nemlig det han gjør. Det fremstår ikke for Peder en æressak å holde et løfte. Men han kan ikke tvinges til det; noe han også vet, men bryr han seg? Nope; et mislykket forhold fra eller til betyr null niks for Peder. Han kommer jo ikke overens med noen. Og kona hun har han jo i sin hule hånd.
Peder har en søster, Siv som har gjennomskuet ham. Hun har for lengst valgt å bekjempe Peder. Hun valgte i sin tid av årsaker som nevnt ovenfor - det som var kjent for henne i sin dysfunksjonelle oppvekst og det som var nærliggende; en ektefelle som behandlet henne like surrealistisk som hun var vant med. Hun er blitt en ekspert på denne personlighets-forstyrrelsen og kjenner lusa på gangen. Og er det noen hun føler forakt for så er det psykopater. Siv er av den mening at er det noen hun skal bekjempe med nebb og klør så er det det disse gærningene som forårsaker så mye av smerte og forvirring. Ikke bare i hennes eget liv, men også som en konsekvens av Peders hjernevask er det få som forstår hva hun snakker om når hun hevder at Peder har psykopatiske trekk. At han kan være a pain in the ass; joda, det har de erkjent! Men hva så, liksom?
Psykopatene vet å føre folk bak lyset. Men de sier også saker og ting som burde gi noen og enhver noe å fundere på. Peder brøt altså løftet til sin far som døde kort tid etter; ved å la sistnevnte være i den salige tro at Peder ikke ville kreve sin arv utlagt på seg ved farens død. Det fordi hans bror Marve som har bodd hjemme på gutterommet i 50 år ikke er kompetent til å møte samfunnet «just yet». Så Peder sier til Marve at – glem det løftet jeg ga, jeg vil ha min arve-lodd nå sammen med Siv. Marve som de begge søsknene mener har skodd seg nok i oppveksten, har de ingen større sympati med da det fremstår som om Marve faktisk er mer enn oppegående selv; det tiltross er han allikevel i bakevja hva gjelder forståelsen av det samfunnet han aldri har vært en del av.
Siv er ikke i humør til å føre noen form for dialog med Peder. Og siden hans onde sinn har medført at hennes nyvunnede forhold til Marve er gått rett i dass, har hun nå fått Marve på nakken som en konsekvens; han tier henne ihjel. Siv velger da å kjøre en linje som ikke fremstår som «rund i kantene». Forøvrig ett uttrykk Peder har brukt flere ganger etter at han kom på kant med broren sin i og med løftebruddet. Sivs dysfunksjonelle brødre har nå bare å forholde seg til lover og regler, under overvåking av Sivs advokat. Basta! Hun har nå overtatt rollen fra Peder som den store stygge ulven. Siv er sliten og har fått nok av psykotiske brødre.
Peder sier som sagt mye rart. Han sender henne en ess-emm-ess og sier: «at du ikke skammer deg; tenk hva våre foreldre som sitter der oppe (han tror de døde foreldrene er havnet i himmelen og derfra betrakter sine onde barn) – tenk litt på i det minste hva disse må tenke om deg som nå går i strupen på oss»! «Også du som påstår at du er en kristen da»! Dette tar kaka for stakkars Peder.
At han kanskje har glemt sitt eget stunt overfor sin avdøde far som han har lurt; (løftebruddet) det verken evner eller ønsker Peder å tenke på. Man kan derfor lure på om Peder er mindre enn middels intelligent. Eller at dette er et trekk ved psykopaten. Uansett så kan man tillate seg å bli bare litte grann oppgitt, mener Siv. Som i allefall ikke gidder kommentere denslags galskap. Dette forstår Peder; tross alt; men fortsetter å provosere. Skriver gjerne sms'er med mange skrivefeil, f eks. Lattervekkende, men han forstår ennå ikke at Siv kjenner lusa. Han vil fortsette å sette henne på prøve. Han får derimot lite gehør. Dessverre for Peder for dette gjør ham irritert. Og noe jeg tør hevde for dere som kjenner dere igjen i historien: aksepter at psykopaten er ute etter å suge alt av energi du fremdeles må ha til å kjempe mot om du må. Legg aldri inn årene overfor en mann som Peder.
Peders taktikk går ut på å gi ved dørene - for deretter å ta alt tilbake innen du har forstått hva som skjer. I et forhold med en mann som Peder er du under konstant ild. Den spruter i alle retninger. Han vil ennå en stund late som om han neglisjerer Sivs utspill, som kanskje fremstår spissformulert til tider og derfor mottar hun også inni mellom trusler fra Peder - om at han og broren «har bestemt seg for å bekjempe henne så langt det er mulig»;han inkluderer gjerne andre når det gjelder. Men Siv ønsker kun en ting på nåværende tidspunkt og det er å kvitte seg med dritten. Om hun må påta seg rollen som den store stygge ulven: so be it!
Peder derimot innser at den rollen han har som den manipulerende mann og far - den blir nå gradvis avslørt. Siv har nemlig bestemt seg for det. Og siden ekteskapet er basert på Peders rolle som kontrollør, har han sørget for en avtale med Anne-mor, kona, om at de skal dele alt. Være dønn ærlig som det heter. Og siden erfaring har vist seg at Sivs private brev til Anne-mor er blitt besvart av broren Peder, så sender hun nå alle sine argumenter med «vedlegg», relatert til den pågående arvesaken, via Anne-mor. Historier som går tilbake i tid og dermed avslører Peder som den kalde fisken han er. Og da kan ikke Peder lenger tillate seg å sitte på gjerdet lenger. Nå er han hevnlysten!
Vær beredt! Men du har alt å tjene på å ta opp kampen med en mann som Peder. Sannheten vil en dag sette noen og enhver fri! Og en mann som Peder vil kanskje omsider innse at det nok ikke er så lurt å drite i hva andre måtte mene om ham. Det er vondt å møte seg selv i døra!
