Carl I Hagen har fått nok av Siv: Han frykter partiets undergang

Han presenterer partiets 10 bud i lørdagens VG. Ikke en dag for tidlig.

Dagen derpå.

Det var mer frydefullt enn angstfullt jeg gikk i gang med å lese hvordan Carl; Frp's grunnlegger nå truer Siv. Godt i gang blir det som om slusene åpnes en etter en. Han er ikke nådig og nå har han telt på knappene. En etter en. Han er som undertegnede som strekker strikken helt til den er bristeferdig. Da greier han ikke lenger holde kjeft. - Omsider slo han til.

Nå går han ut - og det er å håpe at flest mulig får lest VG denne lørdagen; for det er i siste liten at potensielle Frp-velgere får det presentert; det vi lenge har lurt på: kan vi stole på at Siv vil hale dette valget i land? Har hun rygg-rad - eller drømmer også hun om svarte limousiner?

Karakteristikkene av de enkelte lederne på høyre-siden finner jeg enkel. Og når jeg leser VG Helg denne lørdagen er det ikke uten et jeg drar på smilebåndet. Erna blir fotfulgt av et par journalister. Det var som om jeg skulle ha vært flue på veggen. Bildet av mannen hennes på kjøkkenet der han sitter og venter på at festen skal begynne; er kostelig. Det er som å se guttungen spent på hva kameratene skal mene om mamman hans. Han er ikke så sikker på at de vil synes det er greit at mamma skal være hjemme mens han og kameratene skal feste nede i kjelleretasjen. Han vet av erfaring at Kjetil og Try kommer til å ha med seg sterke drikkevarer og at de pleier å bli fulle. I alle fall på de festene Sindre har fått lov av mamma å være med på. Kostelig!

Når journalisten påpeker at mannen som egentlig er Høyre-mann; Jonas Ghar Støre sitter foran på business i SAS-flyet med Internation Herald Tribune, og Erna plukker fram iPaden sin og spiller boblespill, da er det nesten så jeg krøker meg sammen. Men mest i angst for at denne kvinnen som ser ut som en søt fjortis skal komme til å lede landet vårt. For det var tilfeldig at hun ble utpekt som kandidat for Høyre dengang, ikke sant, Carl?

Jonas er en type som man lett kan assosiere med en statsminister. Han har talegavene i orden. Han er klar og han har den nødendige intellektuelle utstrålingen vi forventer av en stat's minister. Det er nesten synd at AP må slite med Jens; som arrogant påpekte fredag kveld - at går det skeis med det borgerlige alternativet – ja, «så er jeg her, altså!» Kan det bli dummere? Han blir bare mer og mer utålelig, den mannen. Ikke rart at AP mister flere og flere av sine mannlige velgere.

Men så står han der frem i VG, den godeste Carl Ivar og krever å få inn i avisen det som nærmest fremstår som et skrik om hjelp. Siv skal bare ikke tro at han Carl, partiets grunnlegger kommer til å sitte å tvinne tommeltotter når racet er i gang. Og om han må, så skal han knuse både Siv og partiet. Han er i harnisk. Og jeg forstår ham så godt! Dette er et være eller ikke være for partiet etter 40 år i opposisjon. Er det noen som skal hedres i dette landet, så er det Carl I Hagen.

Hadde det ikke vært for Carl, hadde vi kavet rundt i den samme sure suppa som svenskene er i om dagen. Få laget en byste i det minste av denne mannen før han dør. Og la han igjen få labben på partiet! Det er tragisk at han overlot roret til Siv, den unge jenta dengang. Han burde ha sjekket personligheten hennes. Kanskje spurt en astrolog. Siv er Tvilling og tvillinger har flere enn en personliget. Tross alt - tegnet indikerer to personer, ikke en.

Carl truer med å spøke i kulissene så fort forhandlingene er i gang. Og han vet at hvis Krf og Venstre får foten innenfor, kommer han til å få det tungt i tiden fremover. Kommer han til å ta sjansen på å nyte vinteren i Torrevieja i år?

Han slår til med 10 bud som burde ha stått på agendaen til Siv for lenge siden. Han burde ha drillet henne på at lokalpolitikerne måtte få frie tøyler. Istedet kan det virke som om de har fått munnkurv når det gjelder temaet innvandring. Jeg snakker av erfaring og det har vært tragisk å komme i munnhuggeri med partiets repre­sen­tan­ter på stand - fordi de enten er blitt bedt om å holde en lav profil. Eller rett og slett er kunnskapsløse. Tragisk!

Men Carl, jeg er redd at dette utspillet kommer for sent. Selvom det er lov å håpe at mange nok har fått det med seg. Fordi det kan påvirke valg-resultatet. Jeg har antydet at Høyre ligger an til 25% noe som ser ut til å slå til. Igår hadde de 26,8 på målingen. Frp 21.9. Jeg har spådd 20% for Frp, men det er store muligheter for at det blir omvendt. I alle fall hvis Carls 10 bud når frem til velgerne. Selv i siste liten.

Dette valget er et være eller ikke være for Norge. Vi tåler ikke flere døgenikter i landets regjering.

Ps. Da fikk jeg rett om Høyre som lå farlig nær 25%. Det samme med Frp som lå nær opp til 20% men dessverre ikke mer enn 17%.

Sprithandleren

Familien Stoltenberg: ingen adel akkurat.

Det er mildt sagt irriterende å forholde seg til mennesker som tror de er noe. De kalles narsissister; og lar seg sjelden knekke av sannferdige tunger som forsøker å sette dem på plass. Gjør et forsøk og du vil erfare at dette selvgode mennesket blir enda verre i sin selvgodhet. Avstanden mellom løgn og sannhet er ikke stor hos mennesker med denne type personlighetsforstyrrelse. Og avstanden til en annen diagnose; psykopati er kort. Det fordi narsissisten sjelden tenker altruistisk. Det som er motsatsen til empatisk. Sier man at en person er uten empati mener man med det at personen ikke har evnen til å sette seg inn i andres følelsesregister. De bryr seg altså ikke om å forstå at andre har et krav på respekt for sine følelser. Er du altruistisk er du opptatt av at alle skal ha det like godt som deg. Det er ikke lang avstand fra narsissisme til psykopati.

I disse dager er det en underlig situasjon å måtte forholde seg til landets statsminister; sånn som han holder det gående. Han sier at for ham er det viktig å vise ansvar for folket og landets fremtid. Tiltross for at landets innbyggere mener at han som leder burde vise nettopp ansvar ved «å forlate sin stilling» etter 22/7. Fordi det avslørte ham som en døgenikt. Det tiltross ble han sittende og begrunnet det med sine egne ord: ansvar. Dagens statsleder snakker ikke det samme språket som landets innbyggere. Det er høyst problematisk.

I disse dager står han frem frekkere og frekkere. Og som Siv repliserte: det er arrogant av Jens å si noe så foraktelig at «han er her hvis det skjærer seg mellom de borgerlige». Når mannen fremdeles står der med et freidig smil og gliser foraktelig av borgerne, og nekter å se i øynene at vi ikke orker verken å se eller høre noe mer til av denne mannen, da må det være på sin plass å insinuere at mannen må være gal. En narsissist på grensen til å være psykopat.

Hans far, Stoltenberg sr så frem til å delta i programmet Hvem er jeg. Han var veldig opptatt av å få plassert seg inn i en tysk adelslekt. Han mente at slekta hadde aner i Tønsberg dessuten. Det antagelig fordi denne byen har en gate som heter Stoltenbergs gate. Men nei, det stemte overhode ikke. Vi skulle få bivåne Stoltenberg sr's stadig større undring over hvor feil han hadde tatt hele livet. Ja, han sa sogar at han ble «irritert». Var det fordi hans aner var fattige spritselgere - eller fordi han allikevel ikke var av adelig slekt?

I løpet av programmet var vi vitne til at geipen gled stadig lenger ned på brystet til Stoltenberg sr. Når det viste seg at hans oldefar emigrerte til Frankrike på 1800-tallet og lærte seg å lage sprit i mangel av annen utdannelse, tenkte Stoltenberg stort. Cognaq kanskje? Nope, dette dreide seg ikke om noe stort; kun om sprit. Denne kunskapen tok han som ung mann med seg hjem til Norge. Han åpnet en sprit-sjappe og holdt det gående, inntil vi fikk strenge lover om salg av alkohol.

Innen oldefaren havnet i Frankrike ble han satt bort som fosterbarn hos en familie med ørten andre unger i Drøbak. Denne familien hadde god økonomi og var årsaken til at Barnevernet den gang fant å sette ham bort til denne familien. Sammen med sin unge søster. De var begge barn dengang. Moren ble enke og hadde ikke noe annet valg enn å kontakte datidens sosialkontor. Det var kostelig å bivåne at geipen ramla stadig lenger ned. For dette var jo ikke akkurat noe å skryte av.

Han ble tydelig mer og mer irritert; gamle Stoltenberg, mannen som ble kjent for å slå på stortromma dengang han var «stor» mann i utenrikspolitikken. Vi har hørt at han inviterte utenlandske statsledere og lignende på frokost i sitt hjem på Frogner. Han var jo dog av adelslekt, ikke sant? Snakk om å sette seg selv på en pidestall! Typisk narsissistisk vil jeg mene.

Det ble tydeligvis en stor nedtur for Torvald etterhvert som han innså at hans oldemor var fra datidens fattige Grunerløkka. Og han synes selv det var underlig at hans oldefar giftet seg med denne fattig-jenta; siden han selv jo var fra en borgerlig god familie, ikke sant? At oldefaren selv kom fra fattige kår, og at datidens fattighus plasserte ham hos en velholdt familie i Drøbak, og at han tjente til livets opphold med å selge sprit på Stortorvet i Oslo, og etterhvert måtte legge ned butikken fordi vi fikk strenge alkoholover, det var ikke Torvald så opptatt av. Nei, hans evne til å tenke stort om seg selv og sin familien forsvant aldri. Slik vi kunne bivåen i dette programmet. Selv Karin måtte visst sette ham på plass til tider innrømmet han dog.

Så når man nå betrakter Jens og hans stormannsgalskap, der han har plassert seg selv høyest opp på en pidestall; er det unektelig interesssant hvor lik han er sin far. For hva sa Torvald? Jo, han sa at det å være konfliktsky faktisk ikke var så galt. Var dette rettet mot hamselv eller var det et forsvar for sønnen?

Minst tre av Jens sine kvinnelige kolleger i regjering har påpekt at han er konfliktsky. Dette er ingen god egenskap, og relateres til en forstyrrelse, som bidrar til at han har så store tanker om seg selv at han ikke fatter hvor feil han alltid tar. En selvgod dust. Det er skremmende at vi har en leder i dag som foraktelig proklamerer for hele det norske folk foran et svært avgjørende valg i disse tider, at «han er her han, om det skulle skjære seg» - for opposisjonens desperate kamp for å bli kvitt ham.

Unektelig skremmende!