torsdag 31. mars 2011

Ståle på Farmen

- Ståle er ikke helt i vater. Står det på TV2's nettsider.

Farmen er for tiden mitt favorittprogram. Jeg elsker programmer der jeg kan sitte å analysere de enkelte deltagerne. TV2 har denne gangen visst hva de gjorde når de lot Ståle fra nord få prøve seg som deltager. Jeg regner med at det sitter psykologer i ekspertpanelet som velger ut deltagerne som vil sette en spiss på programmet. Og her har de valgt en person med omhu. For er det en person som gjør det spennende å følge Farmen så er det Ståle; og kona med. Et fascinerende par.

Jeg forstår at Ståle og kona har fått mye pepper av publikum. Og siden jeg ikke har lest en eneste kommentar på TV2's nettsider skal jeg tillate meg å ha en mening - som nok ikke skiller seg ut fra det som allerede er uttalt om Ståle; han er egentlig altfor enkel å analysere. Men er du en person som ikke bare konstaterer at personen er vanskelig å ha med å gjøre - så reflekterer du helt riktig som Tommy gjorde. Han mente at hans irettesetting av Ståle hadde gitt resultater; Ståle var blitt langt mer sympatisk etter at han fikk passet sitt påskrevet; mente Tommy. Ståle var av en annen oppfatning; typisk for denne mannens personlighet.

Tommy reflekterte helt naturlig over Ståles motiv for å fremstå som han hadde gjort de siste dagene, og regnet med at Ståle nok ville avsløre sitt sanne jeg igjen; og det fikk tiden vise. Ståle mente derimot at han hadde nådd frem overfor Tommy med sine primitive utspill - og at dette visstnok var årsaken til at Tommy var blitt så hyggelig å ha med å gjøre. Så feil man kan ta, Ståle!

Tommy har truffet på din type mange ganger i sitt liv, det har han fortalt oss. Han kjenner lusa på gangen, men har ikke kunnskap nok til å diagnostisere Ståle. Derfor velger han Tommy å forholde seg sivilisert til Ståle, ved å holde en lav profil; ved å være taktisk - noe han vet gjør Ståle forvirret. Men noe han vet også er at Ståles type er svak for smisking; han er en person som kun ånder for å kontrollere sine omgivelser. Men at han er i vater er det ingenting som tyder på.

At han er gift er et kryss i taket for en mann som Ståle. Man undrer seg; mange går jo gjennom livet uten å finne sin sjele-venn. Ståle derimot er gift med en kvinne som trives med Ståles oppførsel. Det er hun nemlig vant med. Hun er uten tvil vokst opp i en dysfunksjonell familie og føler seg mest bekvem i et samliv med det hun kjenner best. Hun er heller ikke et typisk offer-tilfelle. Hun har en av disse personlighetene som liker å ta vare på andres særheter og er av den tilpasningsdyktige typen.

Det var ikke overraskende Ståle som ble valgt som førstekjempe atter en gang. Tommy fryktet for livet sitt, sa han; hva han nå mente med det. Det var skarpe ord men ikke dessto mindre et uttrykk for at denne Ståle-typen er han godt kjent med. Det er da også en type som vi alle møter på en eller flere ganger i livet. Noen må forholde seg til Ståle-typen hele livet. Og mange ofre for denne typen får livet sitt ødelagt av den grunn.

Det skal bli spennende tider på Farmen fremover. For er det en vi ønsker et visst sted så er det klysa, Ståle fra nord. Men hadde jeg vært Tommy - så hadde jeg valgt kona til Ståle som første-kjempe først som sist. For kona til Ståle er nemlig Ståles svake punkt. Han vil være fortapt på Farmen uten kona, Siv. Det kan det vel ikke være noen tvil om!

Og Ståle – ja, hva kan man vel annet si enn at - han er nå så hevnlysten; at tro du meg; han vil ikke komme til å løfte en finger etter dette!

Svenske quislinger

Konspirasjoner eller teorier?

Selv er jeg tilbøyelig til å tro på de som hevder at våre politikere vil slippe unna som de quislingene de omtales som på diverse debattsider i Norge. Vårt land er i ferd med å utslettes og øverst på listen står uten tvil Sverige.

Sveriges Radio Ekot kan idag meddele at asylsøkere som har fått avslag på søknad om å få bo i Sverige – de skal nå offisielt kunne søke om jobb! De er ikke velkommen som mennesker men – som arbeidskraft. Det første spørsmålet som melder seg: hva slags arbeidskraft?

La meg bare fastslå at vi oversvømmes av svensker i Norge som ikke får seg arbeide i hjemlandet. De forlanger heller ikke så mye disse unge svenskene; de skreller gjerne bananer og er ikke så nøye på det. Med andre ord det gis signaler om at svenske ungdommer er villig til å jobbe med stort sett hva som helst. Selv jobbet jeg på diverse fabrikker i min ungdom. Sorterte agurker på samlebånd som skulle syltes er blant annet det jeg tok til takke med. Sånn er det også i Sverige og Norge idag; jobbene finnes utvilsomt. Og det er heller ikke sånn at vi er nødt til å importere afrikanere for å få jobben gjort. Det er bare å gi folk betalt etter hva de har krav på, det!

Politikerne derimot som har solgt landet vårt og omtales som quislinger, slipper unna med argumenter som at de må forholde seg til EU-direktiver (vi er faktisk ikke medlem) eller FN (USA driter i den organisasjonen), menneskerettighets-organisasjoner som er mer opptatt av at kriminelle og terrorister og muslimer skal få rettigheter de ikke oppnår i landene de kommer fra. Dette er faktum man ikke benekter. Men faktum de færreste får med seg hvis de bare er sånn lunkne opptatt av politikk og det som ellers utvikler seg i samfunnet. Mediene som formidler ovenstående er i mindretall. Og i den forbindelse viser jeg mer enn gjerne til boka; forfattet av en tidligere journalist i Dagbladet: «Beretningen om et avismord» - som forteller om avisas selvmord; og som i forordet uttaler at Dagbladet undervurderte sitt publikum. De «tok feil av gull og gråstein». Les den!

Sverige med sine rosa skylapper slutter ikke å overraske. I dagens nyheter får vi vite at asylsøkere som man ikke anser vil komme til å være verdifulle svenske statsborgere – de er gode nok som arbeidskraft! De må også gjerne få hente familien sin. Hæ?

Ali og Muhammed er det stadig flere og flere av i Skandinavia. I Norge begynner man visstnok å bli restriktive - og diverse politikere har adoptert holdninger som Frp har vært representanter for i årevis. Det nærmer seg kommunevalg og Stortingsvalg med raske skritt. Og er det noe sosialistene er opptatt av så er det å ha muligheten til å kjøre Norge ytterligere ned i diket. Derfor dette spillet for galleriet, les: det norske folk.

Innvandringspolitikken gikk amok i mange år og nå skal disse liksom bevise at de tar rev i seilene. Jeg lar meg ikke lure! Gradvis ser vi at våre verdier og vår kultur verdsettes mindre og mindre. Det vi som etniske nordmenn har tatt som en selvfølge i mange år - det er ikke lenger så innlysende. Det sørger sosialistene for!

Ali og Muhammed skal i Sverige (ikke i Norge som i Danmark som har begynt å bli mer restriktive og omsider forstått galskapen i å importere analfabeter og terrorister fra Afrika og Irak og....) i Sverige åpnes det for både den ene og den andre muligheten til å slå seg ned i landet; tiltross for at noen - som partiet Sverigedemokraterna nå antagelig i tiden fremover vil være tungen på vektskålen - enten Reinfeldt og hans sossar vil det eller ei.

Er faktum kanskje sånn at man underliggende - når man med disse forslagene foran verdenssamfunnet fremstår som mer humane enn danskene f eks – håper at disse asylsøkerne gradvis vil forflytte seg videre til Norge? Jeg møter rett som det er innvandrere i Oslo som snakker svensk.

mandag 28. mars 2011

Fy deg, Torgrim Eggen!

- Det skal ikke være rom for sjikane og personangrep!

Du verden du verden; har vi ikke ytringsfrihet i landet lenger?
En Gro Helen Tørum; og gudene vet hvem denne personen er - går i strupen på en forfatter ved navn Torgrim Eggen. Ja, sorry Eggen men jeg har lest masse litteratur i mitt lange liv, men noe av deg hadde jeg aldri lest frem til den dagen du fremsto på TV som mat- og vinekspert. Det var nesten så jeg ønsket en aften med deg til bords med din hjemmelagede gourmet-mat - og vin som ikke nødvendigvis bør være en dyr vin; kjenner ikke forskjell uansett.

Du ser jo spennende ut og ikke minst fritt-talende. Det likte jeg; rett på sak uten knussel. Litt skarp i kantene muligens vil noen hevde, men det får da være måte på fint-føleri, ikke sant? Ja, for nå har du fått på kjeften fordi du visstnok har sjikanert Martha og Ari. Et «kraftig angrep» skal det visstnok også være til og med, står det på min tekst-tv idag. Kraftig og kraftig, fru Blom hvem er du som skal definere graden av Eggens målrettede kritikk av våset vi presenteres fra gemalene, nå bosatt i Vest-marka. Ikke bare i bøker om engler og demoner, men nå også såkalt tv-underholdning med en fordrukken prinsesse-gemal på tur med gamle-kompisen! Hæ?

Og hadde vi ikke visst bedre så ville vi muligens ha følt med dette flåsete paret som strør om seg med meninger - som sist vi ble oppmerksom på dem - da gjaldt det Marthas oppfordring om å sende noen «engler» til de stakkars tsunami-rammede i Japan. Er det mulig, liksom! Tror Martha at det norske folk kjøper dette våset hun fremstiller som det naturligste i verden; engler og demoner og gudene vet hva. Og Ari; gemalen han har truffet bestefaren sin på tur med gamle-kompisen Per Heimli, visstnok, eller noe sånt vissvas!

Men Torgrim Eggen som overhode ikke er min favoritt-forfatter, bare så det er sagt, han skal altså sjikaneres av en gudene-vet-hvem for å ha satt Martha på plass der hun vitterlig hører hjemme. Og det er ikke der vi en gang trodde hun følte seg mest komfortabel; i prinsesse-kjole og krone på hodet. Neida, nå vet vi bedre!

Jeg leste forøvrig kronikken til Eggen i VG sist lørdag. Og hvis dette er noe å hisse seg opp over så lurer jeg på hva mine essay får av skussmål fra folk som Gro Tørum.

Står verden til påske?

søndag 27. mars 2011

Psykopaten – historien om Peder Ås

Dette er historien om Peder Ås. En mann som hjernevasker alle. Han har få venner om noen; man føler seg aldri varmt velkommen i hjemmet til Peder Ås. Han har trolig en intelligens rundt middels i forhold til sin etnisitet som er norsk. Han har ikke en spesielt høy stilling i yrkeslivet, men iflg skattelistene tjener han over middels, som det heter. Han er arbeidssom og har vel hva mange vil mene en energi som overgår de fleste. Hvorfor han ikke bare bruker mye tid i sin stilling som underordnet sjef men også i sin fritid - vil noen mene er fordi han da slipper å forholde seg til sin familie mer enn nødvendig.

Peder har vokst opp med flere søsken - derav en døde i forholdsvis ung alder av kreft. Begge foreldrene døde i løpet av kort tids mellomrom. Han er gift for andre gang og har i sitt første ekteskap oppdratt to; hvorav begge er voksne. Sitt første ekteskap gjorde han slutt på og det kan neppe være noen tvil om at dette var noe han selv kan takke seg for. Han kan vil jeg påstå faktisk slå seg på brystet for at dette endte iflg boka til Peder. Kari var kanskje like glad med å komme seg ut av forholdet etter å ha blitt kontrollert av Peder i mange år. Hun er i dag ufør med smerter i muskler og skjelett; en diagnose som svært ofte er relatert til psykisk stress.

Peder kom i overgangsalderen; ja, faktisk gjorde han det. At dette emnet ikke er et tema, er fordi det er liksom ikke særlig maskulint å snakke om at en mann skal ha de samme patetiske plagene som en kvinne har og alltid vil komme til å ha. Men det er skrevet bøker om det - der menn forteller om en frustrasjon over det å bli gammel og oppdager at livet ikke ble som han engang drømte om. Ja, hvem har ikke opplevd å føle dette på kroppen? Menns løsning på det er å skille seg fra kona for deretter enten før skillsmissen eller etter å jakte på det de gjerne kaller lammekjøtt. Kvinner uten vesentlige rynker eller fett på steder der det ofte samler seg når østrogenet forsvinner. En kvinne som ofte er 15-20 år yngre enn ham. Det Peder og hans likesinnede ikke ønsker er i alle fall ikke en ny omgang med barn de må våke over de neste 18 år; men et problem disse menn tydeligvis ikke slipper unna. Det ser man på de mange 50-åringer som triller rundt på et par småtroll gatelangs i fritiden. De sitter ofte på cafe også; de gir inntrykk av at de er havnet i en situasjon de ikke ønsket på sine gamle dager. Men lammene de har jaktet på er nå voksne nok til å ønske å yngle; hvis de ikke allerede har barn fra tidligere forhold. Noe de sjelden har, da menn sjelden ønsker seg en familie i tillegg i sin nye potensielle drømmetilværelse. Problemene tårner seg etterhvert opp når paret innser at de ikke ønsket det samme. Barn altså!

Peder befant seg også i en lignende situasjon. Det han ønsket seg på sine gamle dager var å reise verden rundt – uten barn på slep. Peder måtte derimot bite i det sure eplet og man bør være flue på veggen for å vite noe om hans privatliv. Men som den psykopaten han er ramler han stadig ut i situasjoner som er dårlig gjennomtenkt. Dette mener jeg bestemt beror på at psykopater ikke er spesielt intelligente. Intelligente menneskers kognitive evner ligger på et annet nivå når de må analysere for- og imot-argumenter for hva som er lurt her i livet. Men Peder sier og gjør mye rart.

Peder har psykopatiske trekk. Han bruker sine manipulerende evner for alt det er verdt. Han er en frustrert mann og er vokst opp i en dysfunksjonell familie, der moren ble betraktet som et offer for undertrykkelse. Peder lærte nok mye når han vokste opp om hvordan behandle en kvinne slik at hun ikke skal innbille seg noe. Det sies at kvinner og menn med sine ymse bakgrunner velger seg ektefeller som de relaterer til sin egne mødre og fedre. Hvis faren var psykopat, så er hans oppførsel velkjent for datteren når hun søker etter noen å dele livet med. Enten tar vi avstand fra våre foreldre eller så blir vi som dem.

Peder har hjernevasket hele sin familie. Han virker forvirrende på sine omgivelser. Og nå er jeg kommet til dette som virker; om ikke fascinerende i positiv forstand så i alle fall i negativ forstand. Det er mange ofre som har måttet gå noen runder med seg selv fordi de opplever livet med psykopaten surrealistisk. Den ene dagen er han snill og sjarmerende. Den andre en drittsekk.

Psykopatens taktiske spill med omgivelsene

Peder f eks - han har en grunnleggende kontrollerende adferd overfor alle i sin familie. Og får han dem ikke med seg i første omgang vil han manipulere til de «bare er nødt til å være enig». Først da kan Peder slappe av. Det er like godt å innse at - enten kan du gå i skyttergraven eller du tar en kamp med Peder; og da blir det slitsomt. Uansett så vil de forlate en diskusjon med Peder med en følelse å ha tapt. Peder vil aldri gi seg.

Hans taktikk er følgende - og noe som beror på hvilke familiemedlemmer han «jobber med». Ja, for Peder er dette et prosjekt som vil pågå hele livet. Noen medlemmer holder passende avstand; andre er hva man vel kan kalle så hjernevasket at de er blitt psykotiske. De vil alltid gå i Peders feller. Ikke nok med det, men dysfunksjonelle som de er blitt etter mange år under hans kontroll, faller det for dem merkelig nok naturlig å forsvare psykopaten. Det merkes på disse at de er lutret og villig til å underordne seg.

Peder har også andre han sjikanerer. Ja, for som offer er det sånn man opplever psykopaten. Og noen ganger må du forholde deg til en mann som Peder; eks vis i en arvesak. For at dette skal bli en troverdig historie så skal jeg gi noen eksempler på hvordan Peder havner i situasjoner der man trygt kan hevde at han driter på draget.

Peder går ikke av veien for å fremstå som en snill og omsorgsfull person (taktikk). Men at dette trekket ved ham på samme tid kan få uheldige konsekvenser for andre det driter han i. Løfter er ikke noe Peder forholder seg til på et anstendig vis. De brytes når han finner det for godt. Og da har Peder argumenter på lager. Som høres tilforlatelig ut; og man vil kanskje si at; joda, det er forståelig at du ikke kan forholde deg til dette løftet. Peder vet dette og bruker argumenter for å slippe unna. Det han ikke har noe forhold til og det han sier når det blir presentert ham som uanstendig oppførsel av ham, er det en psykopat selvsagt pga denne personlighets-forstyrrelsen kan komme til å si: «det driter vel jeg i»! Det er nemlig det han gjør. Det fremstår ikke for Peder en æressak å holde et løfte. Men han kan ikke tvinges til det; noe han også vet, men bryr han seg? Nope; et mislykket forhold fra eller til betyr null niks for Peder. Han kommer jo ikke overens med noen. Og kona hun har han jo i sin hule hånd.

Peder har en søster, Siv som har gjennomskuet ham. Hun har for lengst valgt å bekjempe Peder. Hun valgte i sin tid av årsaker som nevnt ovenfor - det som var kjent for henne i sin dysfunksjonelle oppvekst og det som var nærliggende; en ektefelle som behandlet henne like surrealistisk som hun var vant med. Hun er blitt en ekspert på denne personlighets-forstyrrelsen og kjenner lusa på gangen. Og er det noen hun føler forakt for så er det psykopater. Siv er av den mening at er det noen hun skal bekjempe med nebb og klør så er det det disse gærningene som forårsaker så mye av smerte og forvirring. Ikke bare i hennes eget liv, men også som en konsekvens av Peders hjernevask er det få som forstår hva hun snakker om når hun hevder at Peder har psykopatiske trekk. At han kan være a pain in the ass; joda, det har de erkjent! Men hva så, liksom?

Psykopatene vet å føre folk bak lyset. Men de sier også saker og ting som burde gi noen og enhver noe å fundere på. Peder brøt altså løftet til sin far som døde kort tid etter; ved å la sistnevnte være i den salige tro at Peder ikke ville kreve sin arv utlagt på seg ved farens død. Det fordi hans bror Marve som har bodd hjemme på gutterommet i 50 år ikke er kompetent til å møte samfunnet «just yet». Så Peder sier til Marve at – glem det løftet jeg ga, jeg vil ha min arve-lodd nå sammen med Siv. Marve som de begge søsknene mener har skodd seg nok i oppveksten, har de ingen større sympati med da det fremstår som om Marve faktisk er mer enn oppegående selv; det tiltross er han allikevel i bakevja hva gjelder forståelsen av det samfunnet han aldri har vært en del av.

Siv er ikke i humør til å føre noen form for dialog med Peder. Og siden hans onde sinn har medført at hennes nyvunnede forhold til Marve er gått rett i dass, har hun nå fått Marve på nakken som en konsekvens; han tier henne ihjel. Siv velger da å kjøre en linje som ikke fremstår som «rund i kantene». Forøvrig ett uttrykk Peder har brukt flere ganger etter at han kom på kant med broren sin i og med løftebruddet. Sivs dysfunksjonelle brødre har nå bare å forholde seg til lover og regler, under overvåking av Sivs advokat. Basta! Hun har nå overtatt rollen fra Peder som den store stygge ulven. Siv er sliten og har fått nok av psykotiske brødre.

Peder sier som sagt mye rart. Han sender henne en ess-emm-ess og sier: «at du ikke skammer deg; tenk hva våre foreldre som sitter der oppe (han tror de døde foreldrene er havnet i himmelen og derfra betrakter sine onde barn) – tenk litt på i det minste hva disse må tenke om deg som nå går i strupen på oss»! «Også du som påstår at du er en kristen da»! Dette tar kaka for stakkars Peder.

At han kanskje har glemt sitt eget stunt overfor sin avdøde far som han har lurt; (løftebruddet) det verken evner eller ønsker Peder å tenke på. Man kan derfor lure på om Peder er mindre enn middels intelligent. Eller at dette er et trekk ved psykopaten. Uansett så kan man tillate seg å bli bare litte grann oppgitt, mener Siv. Som i allefall ikke gidder kommentere denslags galskap. Dette forstår Peder; tross alt; men fortsetter å provosere. Skriver gjerne sms'er med mange skrivefeil, f eks. Lattervekkende, men han forstår ennå ikke at Siv kjenner lusa. Han vil fortsette å sette henne på prøve. Han får derimot lite gehør. Dessverre for Peder for dette gjør ham irritert. Og noe jeg tør hevde for dere som kjenner dere igjen i historien: aksepter at psykopaten er ute etter å suge alt av energi du fremdeles må ha til å kjempe mot om du må. Legg aldri inn årene overfor en mann som Peder.

Peders taktikk går ut på å gi ved dørene - for deretter å ta alt tilbake innen du har forstått hva som skjer. I et forhold med en mann som Peder er du under konstant ild. Den spruter i alle retninger. Han vil ennå en stund late som om han neglisjerer Sivs utspill, som kanskje fremstår spissformulert til tider og derfor mottar hun også inni mellom trusler fra Peder - om at han og broren «har bestemt seg for å bekjempe henne så langt det er mulig»;han inkluderer gjerne andre når det gjelder. Men Siv ønsker kun en ting på nåværende tidspunkt og det er å kvitte seg med dritten. Om hun må påta seg rollen som den store stygge ulven: so be it!

Peder derimot innser at den rollen han har som den manipulerende mann og far - den blir nå gradvis avslørt. Siv har nemlig bestemt seg for det. Og siden ekteskapet er basert på Peders rolle som kontrollør, har han sørget for en avtale med Anne-mor, kona, om at de skal dele alt. Være dønn ærlig som det heter. Og siden erfaring har vist seg at Sivs private brev til Anne-mor er blitt besvart av broren Peder, så sender hun nå alle sine argumenter med «vedlegg», relatert til den pågående arvesaken, via Anne-mor. Historier som går tilbake i tid og dermed avslører Peder som den kalde fisken han er. Og da kan ikke Peder lenger tillate seg å sitte på gjerdet lenger. Nå er han hevnlysten!

Vær beredt! Men du har alt å tjene på å ta opp kampen med en mann som Peder. Sannheten vil en dag sette noen og enhver fri! Og en mann som Peder vil kanskje omsider innse at det nok ikke er så lurt å drite i hva andre måtte mene om ham. Det er vondt å møte seg selv i døra!

onsdag 23. mars 2011

«Barnets beste» – Barneloven ett makkverk!

Uttrykket Barnets beste er vi kjent med via Barneloven. Det høres jo flott ut i teorien men i praksis kan jeg aldri tenke meg at dette, som skal regulere behovet for å ivareta barnas tarv, tas på alvor av de som skal håndheve loven. Det ser bra ut på papiret men lite verdt hvis man ikke er i stand til å definere uttrykket.

I en av hovedstadavisene tas Barnevernets rolle opp, ved at flere representative parter som ofte er involvert når saker om barn og barnefordeling kommer opp for retten, får si sin mening; deriblant en bestemor som stiller spørsmål ved Barnevernets seriøsitet. Med god grunn vil jeg hevde; men ikke alltid. I Sverige nylig kunne man oppsiktsvekkende konstatere at Høyesterett hadde kommet til det resultat at besteforeldrene skulle få besøksrett. Besøksrett til sine egne barnebarn? Som om det skal være naturlig å gå rettens vei for at barn skal få sin rett. Rett til å motta kjærlighet og omsorg? Som om ikke dette skulle være en selvfølge! Hvilket det altså ikke er.

Jeg husker en middelaldrende kvinne beklage seg fordi hennes svigerdatter, som nå var skilt fra hennes sønn laget problemer, ikke bare hva gjaldt farens samværsrett som moren stadig saboterte, men også bestemorens ønske om samvær med barnebarna. Barn som nå var i skolepliktig alder og barn hun hadde hatt et godt forhold til i årene som var gått.

Dette tilfellet er ikke unikt. Mange foreldre får erfaringsmessig problemer med barnefordeling hvis de ikke takler tiden etter ett brudd. Kanskje var det ektefellen som hadde vært utro og noe som føltes så provoserende at hevnen tok over fornuften. Den utro ektefellen ble sparket ut - og barna ble som konsekvens ofre for voksnes sårede følelser. Saker som er fastlåst havner i retten der barna blir fokuset - i stedet for foreldrenes uansvarlighet. At man skal sloss om barnas gunst henger for meg ikke på greip! Stakkars barn som kommer i skvis. Og stakkars barn som utsettes for voksnes narsissisme! For det er da vitterlig det det dreier seg om.

Disse barna vil nok også med tid og stund innse hvilken urett de ble utsatt for - og moren i dette tilfellet der hun saboterte samværet med både barnas far og barnas bestemor - vil høyst sannsynlig en dag møte seg selv i døra. Barn er lett å manipulere; først av sine foreldre; senere sine lærere fra den dagen de begynner i skolen. Mye ansvar blir forøvrig fratatt foreldrene den dagen barna begynner i statlige skoler. Av den grunn opprettes nå flere og flere private skoler; et flott signal i tiden!

Er det til barnas beste å bestemme fra de er født, hvem i den nære familien som de skal få glede av? Spørsmålet burde ikke en gang stilles uten at man tar for seg foreldrenes uansvarlighet. I bestemorens tilfelle; der hun i avisen gir uttrykk for bekymring for sine barnebarn fordi svigerdatteren sliter med psykiske problemer, sender hun en såkalt «bekymringsmelding» til Barnevernet, som er rette instans i Norge, Sverige og Danmark. Dog med forskjellig syn på saker de skal avgjøre. I Sverige bestemte altså Høyesterett nylig at besteforeldrene skulle ha besøksrett – et syn som vil få konsekvenser for senere tilfeller. I Danmark er synet på besteforeldre at de «er svært viktige ressurspersoner». - Men altså ikke i Norge!

Når den nærmeste familien må gå til det skrittet å sende en «bekymringsmelding» til Barnevernet er situasjonen vel for de fleste ett langt skritt å ta. Og jeg er overbevist om at de aller fleste besteforeldre på det tidspunktet ikke gjør det av egoistiske grunner; men av grunner de som voksne ansvarsfulle foreldre og besteforeldre mener de må ta for å ivareta «barnas beste». I Skandinavia betyr en bekymringsmelding i praksis ikke noe annet enn at man sender av gårde et skriv ut i det tomme intet. Man vet ikke engang om Barnevernet tar saken seriøst eller ei. Ingenting blir dokumentert annet enn evt et brev der det blir bekreftet at meldingen er mottatt. Det man vet er at det er opp til foreldrene/moren å bestemme om hvorvidt det skal gjøres kjent at Barnevernet i det hele tatt er involvert. Hva Barnevernet evt kommer frem til, hvis det tar affære og det blir åpenlyst, får ingen vite. Dette holdes hemmelig og verken bestemor eller andre kan slå seg til ro med at saken er eller har vært under seriøs etterforskning.

Selv har jeg som de fleste andre ingen tillit til Barnevernet. Og de udugelige med den sosialistiske regjeringens velsignelse blir bare fler og fler. Barneloven er i beste fall en illusjon. I verste fall et enestående makkverk!

fredag 18. mars 2011

Ytringsfrihet - før og nå. Vår nye hjernevaskede generasjon

Er generasjons-kløften så stor som den noen ganger fremstår - eller er våre sønner og døtre hjernevasket? Blitt sykelig politisk korrekte? Eller er det kanskje riktigere å si at mange eldre i dag er mer oppegående enn andre og bør få ha et ord med i laget? Opprette en privat blogg for eksempel? De norske medier kaster blår i øynene våre og medvirker til at mange eldre ikke tør ytre seg i fare for å bli sjikanert. Av sin egen sønn!

Idag på stamkafeen min kunne jeg ikke verken unngå å plukke opp nabosamtalen eller kommentere det som ble sagt. Mellom mor og sønn. Den første om mulig mer opptatt av å relatere seg til sønnen hun ikke hadde møtt på en stund? Det var liksom så mye som hadde skjedd i livet hennes siden sist. Og hun hadde da så mye på hjertet at det nesten ikke var til å holde ut. Og hvem burde ikke være nærmere til å lytte enn hennes voksne sønn?

Jo, sa den gamle (i 70-årene give or take) – det hadde seg sånn at jeg en dag på trikken ble utsatt for noe underlig. Jeg tror jeg ble tatt bilde av. Men er det mulig å ta bilde fra mobilen i begge retninger; også bakover? Jo, da svarte sønnen og tok fram nok en japansk nyvinning.

- En svart ung mann ble tatt i kontroll på trikken.
- Du må ikke si svart, mor.
- Nei vel, hva skal jeg si da? En med annen hudfarge enn hvit? En sjokoladebrun? En .....

Sønnen hennes hadde ikke noe svar på rede hånd. Men det hadde jeg - og siden dette ble litt for mye for meg å svelge avbrøt jeg dem og sa: «neger er et fredet ord»! Sønnen sendte meg et overraskende blikk - men kanskje ikke vel så mye fordi jeg blandet meg inn - som at han faktisk synes uttalelsen var helt ok; en ung mann i 30-årene. Kanskje følte han det pinlig at moren var så åpenhjertig? Hjernevasket som han er!

Kvinnen ble etter denne innblanding straks oppmuntret til å fortsette sin historie, og jeg bestemte meg for ikke å blande meg inn ytterligere av pur høflighet. Hun fortsatte med å fortelle om denne bøllete mannen som hadde tatt bilde av henne - fordi som hun sa hun selv hadde bemerket overfor kontrolløren at kanskje hadde det vært mer samfunnsnyttig å ta betalt av snikeren enn å ilegge ham en bot? Dette hadde negeren misforstått - og snart var den dialogen igang mange av oss ønsker å unngå i en liknende situasjon. Derfor holder de fleste kjeft og derfor går livet videre på halv tolv.

Min sidemann (merk deg at jeg ikke bruker ordet side-»kvinne»; har ikke sans for å henge meg opp i den slags detaljer). Men altså - min sidemann var på daværende tidspunkt iflg hennes historie såpass engasjert - at da mannen foran henne (ikke negeren) tok et bilde av henne, oppfattet hun dette fordi hun lever i det samfunnet vi alle nå er en del av – som en regelrett trussel. Kunne hun kanskje få pøbelen i hælene en vakker dag?

- Mor, du må ikke henge deg så opp i alt som skjer. Kan du ikke bare la være å bry deg - så slipper du dette!
- Jo, men forstår du ikke at jeg måtte engasjere meg? Og forstår du ikke at jeg ble engstelig? Gudene vet hva som kan skje nå i våre dager!

tirsdag 15. mars 2011

Hijab og pedofile

Det må kunne sies å være noe fundamentalt galt i hodene på våre politikere. Bortsett fra ett parti; Frp - så er det ingen som ønsker et forbud mot bruk av det virkemidlet som visstnok iflg koranen skal holde kåte muslimer unna små barn: hijaben!

Vi har strenge lover og dømmer hardt pedofile i dette landet. Noe som sender et signal om at de skal holde seg langt unna våre sårbare barn. At de allikevel fremdeles får jobbe i barnehagene er hva jeg vil karakterisere som politisk korrekt. Når det gjentatte ganger blir avdekket overgrep på barn i barnehager, så burde noen våkne. Menn har ingenting i barnehager å gjøre. Dette er en preventiv holdning vi ikke verken skal eller bør komme utenom. At fedre forgriper seg på barna sine er visst noe vi visstnok bare må akseptere er et faktum. Og med stadig fokusering på dette ekle temaet er det avdekket store mørketall. Og godt er det! Etterhvert har da samfunnet også signalisert at dette er uakseptabelt.

At vi har en strafferetts-advokat som rettferdiggjør handlinger som er avskyelige, er ikke til å unngå. Det er mange som føler trang til å spy når han fremstår i TV-ruta. Men hva ska vi gjøre? Mannen er blitt kalt pedofil på offentlige debattsider; og det får han bare leve med. Men at han fremstår som djevelens advokat er han ikke alene om. Vi har nok av den typen som gjerne forsvarer overgriperen - og samtidig refser ofrene for overgrepene. De kalles kjendis-advokater.

Men vi har altså sterke meninger om menn som blir kåte av å se små jentunger og guttunger. I Norge ber vi om beskyttelse fra disse. Det er blitt diskutert om hvorvidt politiet skal opplyse almenheten om at en pedofil har flyttet inn i nabolaget. Og folk på venstresiden har protestert på dette som på så mye annet som ikke henger på greip.

Og da er det vel ikke så underlig heller da - at de samme politikerne nå har gått mot et forbud om bruk av hijab på små jentunger! Det de signaliserer er ikke noe annet enn at det skal være akseptabelt, at vi i et samfunn som Norge skal måtte slå oss til ro med at noen menn men ikke alle, skal få lov til å være noen svin i hodene sine.

For på den ene siden straffer vi hardt menn som avsløres som overgripere og menn som laster ned pornografiske sider med overgrep mot små små barn ned i spedbarns-alder fra Internett. Men å signalisere til nye, muslimske statsborgere i landet - om at det for Ola og Kari er avskyelig å forholde seg til denslags svineri - det skal altså ikke gjelde muslimske menn?

Vel, muslimer bidrar til å lage ris til egen bak, som det jo heter. Og da for de skylde seg selv når vi føler avsky for dem. Det begynner å hope seg opp med saker relatert til muslimer i dette landet. I andre land som i Frankrike har man tatt rev i seilene og stilt spørsmål ved grunnleggende franske verdier. Noe som har medført at en kvinne i burka vil bli ilagt en klekkelig bot om hun blir observert i det offentlige rom. Og hijab på skolen er forlengst forbudt.

Men altså ikke i Norge!

mandag 14. mars 2011

Sverige sover sin Tornerosesøvn

- Nytt mord på innvandrere i København. En ung mann med innvandrerbakgrunn ble myrdet i natt i København. Det var en 19-åring som skjøts ned med flere skudd i bydelen Nørrebro. (i denne bydelen bor det stort sett innvandrere; min tilføyelse). Det oppgis at 19-åringen senere døde. På torsdag skjøts en annen 19-åring med somalisk bakgrunn i utkanten av København og på fredag ble en 24-årig irakisk mann knivstukket i bydelen Christianshavn (å bruke kniv som våpen er nå assosiert med innvandrere; min tilføyelse).

I norske medier tilføyes samme dag at man antar at dette var relatert til gjengoppgjør, noe vi i Oslo er svært godt kjent med. Med andre ord: alle de døde var kriminelle og drev antagelig med våpen eller narkotika. I Sverige derimot har man visst ikke gjengoppgjør. Eller?

Svenske nyhetsmedier kan mandag denne uken meddele oss at i Danmark; nærmere bestemt København; der dreper man innvandrere. Verken mer eller mindre. Det er ingen hemmelighet for oss som leser mer enn bare de tabloide, norske avisene men også følger med i det danske nyhetsbildet og f eks leser Jyllands-Posten - vi er kjent med at Danmark er det mest rasistiske og innvandrerfiendtlige landet i Europa. Ja, i følge svenske medier altså.

At svenskene selv har diverse «Rosengårder» rundt om i landet der ingen jobber men hever sine sosiale stønader fra svenske skattebetalere og lever godt av dette, det er det ingen i Sverige som vil innrømme. Ja, bortsett fra et grusomt parti som kaller seg Sverigedemokraterna, da. De sammenlignes med det ekle Fremskrittspartiet i Norge. Med andre ord de partiene som stiller krav til nye statsborgere om å bidra til samfunnet i stedet for å snyte på det; og dette i Norge på vegne av en etter hvert stor prosent nordmenn, les: Ola og Kari.

I Sverige derimot sover man godt med dette problemet vi har oppdaget i både Norge og Danmark. Og importerer gjerne folk fra Somalia og Irak. Folk uten arbeidskapasitet eller kunnskap om annet enn krig og hvordan drepe hverandre i Allahs navn. De færreste bidrar med andre ord til fellesskapet og sugerørene ned i velferds-kassa de blir stadig fler.

Men at dette er blitt et gedigent problem for Sverige, det projiserer de i beste fall over på danskenes innvandringsfiendtlige politikk. I verste fall går de rundt med skylapper så lenge de kan. Apropos svensker så blir de stadig flere i Norge og det bør kanskje settes en stopper for dette etterhvert. Når vi går tom for bananer; om du er med. Ja, for du har vel hørt at svenske ungdommer skreller bananer i Norge. Og en trøst for disse kan det vel være at vi ikke får somaliere i Norge til å gjøre denne jobben. For hvordan skulle vi i så fall kunne sysselsette våre etniske, svenske naboer?

Men altså, svenske medier bidrar som de norske til å kaste blår i øynene på folk. De velger å holde sannheten for seg selv. Det er kun Sveriges nye parti Sverigedemokraterna som leverer varene. Men dette blir for Reinfeldt&co en sak som bør feies under teppet; foreløpig. De ønsker ikke ta i det nye partiet med tang en gang.

Så svenske journalister har nå, i mangel av noe annet å skrive om - og under trussel om å være uten jobb (kanskje) ikke noe annet å skrive om - enn det rasistiske nabolandet Danmark.

lørdag 12. mars 2011

Kiwi, Rema og Rimi gjør narr av oss!

Verden vil bedras. I alle fall deler av den. Norge er en del av verden og det fremstår for meg som om vi gradvis relaterer oss til land vi helst ikke vil sammenligne oss med? Vi informeres daglig om udugelighet. I helse-sektoren, i næringslivet; og udugelige politikere er det nok av!

Tillat meg å slå fast en gang for alle hvis det fremdeles er noen tvil: det finnes knapt en eneste sunn matvare å få kjøpt hos billig-kjedene Rimi, Kiwi eller Rema. Knapt noen varer er sunne i disse butikkene. Vi handler der av en eneste grunn: å spare noen grunker. Mat er dyrt og kvaliteten er i mange tilfeller elendig. Vi glemmer fort - og Gilde og Tines grove feil har ført til at mange er blitt forgiftet. Vi husker fårepølsa til Gilde – eller gjør vi det?

Det finnes knapt en sunn vare å få kjøpt hos disse billig-kjedene. Men la meg nevne de som er sunne. Fisk, frukt, grovt brød og lignende matvarer. Melk; forskjellige typer, smør med sunne oljer, oliven-oljer prima kvalitet eks vi Virgin Oil. Med andre ord få varer man med hånden på hjertet kan kalle «sunne matvarer».

Ikke-sunne matvarer

Ferdiglagede middager a la Fjordland; tilsetningstoffer. Pølser; mye fett og rusk og rask av levninger etter slakt. Pålegg laget av majones; usunne fett-typer, tilsetningstoffer. Egg; verpet av høner under kritikkverdige forhold. Forskjellig smørtyper tilsatt e-stoffer. Melk fra kuer som er foret på antibiotika-tilsatt for. Brød bakt på hvitt mel; næringstoffene er fjernet og blitt til dyre-for. Tørrvarer; suppe-poser, sause-poser, diverse snacks tilsatt MSG; en smaksforsterker. Alle typer sauser på boks eller flaske; tilsatt MSG. Hermetikk er tilsatt stoffer som kan få en boks med grønnsaker til å vare i mange år. - I det hele tatt alt som skal vare lenger enn en uke MÅ tilsettes e-stoffer ellers råtner eller mugner de.

Den frosne fisken og de frosne grønnsakene du får kjøpt hos de billige kjedene er faktisk sunnere eller like sunne som fersk fisk. Fersk fisk blir tilsatt et stoff (husker ikke) som pumpes inn med en maskin for at vekten skal bli høyere; ergo høyere priskalkulering.

Frossen pizza er det verste du kan spise til middag. Den pizzaen inneholder ingen næringsstoffer overhode! Grandiosa er nå markedsført som en norsk spesialitet. Er det mulig? Det er ikke til å tro at disse kjedene får så mye oppmerksomhet!

Å komme inn i en av disse butikkene etter å ha levd og åndet i Frankrike over lang tid, er som å komme inn på et kriselager. Ikke nok med at du må krype langs hyllene og plukke varer, du står rett som det er med rumpa i været for å åpne en plast-pose full av 2 kg's hvetemel-poser. Alt er lagt til rette for at disse kjedene skal tjene penger. Jeg er gammel nok til å huske de tidlige Rema-butikkene her i Oslo-regionen. Og Stein Erik Hagen er så vidt jeg vet en av Norges rikeste kjøpmenn.

Men sunne matvarer har han aldri solgt oss!

Reklametriks vet vi hva er, men dog. Å kalle matvarer for «nøkkelhull»-matvarer er greit. Kall det hva du vil! Men å bidra til denne skamløse triksingen er å undervurdere Ola og Karis intellekt. Verden vil bedras!

fredag 11. mars 2011

Sirkus Pakistan i Oslo Tingrett

Hvem er barnevernsbarna og hvorfor har dette problemet vokst det norske samfunn over hodet? Dette er ikke norske journalister villige til å diskutere!

En dag i Tingretten for noen år siden skulle få tankene på gli. Og en historie jeg ikke glemmer så lett. Jeg hadde startet dagen som frivillig vitnestøtte og ble spurt om jeg kunne møte som hjelpeverge for en ungdom under 15 år. Han hadde ingen i familien som var villig til dette, og derfor falt oppgaven på meg og noe jeg der og da fant interessant.

Det ble en seanse jeg ikke skulle glemme så lett. To langbord i rettssalen der 6-7 ungdommer under 18 år var representert med hver sin advokat; de fleste 13-15 åringer. Dommerpanelet var representert av en kvinnelig fagdommer og to legdommere som vanlig er. Har fulgt med på flere straffesaker som har gått for retten de siste årene og en av de mest fascinerende var saken mot den påståtte terroristen Bhatti. En annen sak var saken mot en gjeng med drosjesvindlere; pakistanske og afrikanske sådanne.

Denne gangen skulle jeg ha rollen som verge for en av de mange tiltalte, pakistanske ungene som satt på tiltalebenken. Å være verge betyr ikke noe annet enn at jeg skal følge med på at saker og ting går tilnærmet normalt for seg. Sier tilnærmet da dette jeg skulle få oppleve de neste dagene gjorde ekstremt inntrykk på meg.

Der satt disse ungene med hver sin advokat. Publikum var deres nærmeste venner og venninner. Siden dette var midt i skoletida er det forøvrig grunn til å reflektere over at de var der og ikke på skolebenken. Men publikum hadde de, disse ungene som var tiltalt for ran av skoleelever rundt om i Oslo-regionen. Ikke nødvendigvis i de tiltaltes nærmiljø; neida, slett ikke! Men barneranere er de og under den enkeltes tilståelse om en kan kalle det det; det var vel heller advokatens stødige retorikk som sto for forklaringene - ble det flirt og ledd høyt over hva de hadde prestert ved å slå ned sine jevnaldrende på åpen gate midt på dagen.

Ungene satt der og flirte og lo til hverandre. De sendte flittig sms'er til hverandre og gudene vet hvem. Plutselig var det en som våknet til liv og spurte rett ut dommern om «han kunne få gå på do». Hvilket han fikk tiltross for flere pauser undertiden. Det som fulgte i kjølvannet av dette spesielle utspillet kan beskrives som et sirkus. Da ungen måtte passere sine venner publikum var det en som så sitt snitt til å sparke ben under ham så han tryna og skled - til sine venners store forlystelse. Lattern satt løst som det heter og ingen stoppet dem. Jo, en gang i blant fikk de litt små-kjeft av representanten for «fru justisia», men ikke akkurat noe å bli skremt av. Siden dette opptrinnet ble så populært skulle snart alle de tiltalte føle trang til å gå på do - og dermed hadde de det gående.

Nicolai Sennels; en dansk psykolog har skrevet en bok om sine erfaringer blant kriminelle muslimer over mange år. Har ikke lest den ennå, kun utdrag av boka der det fokuseres på det faktum at straffene er vanvittig lave og at unger som bedriver grov kriminalitet så små som 10 åringer, de betraktes ikke som kriminelle før de er 15 år. Med andre ord har de et langt rulleblad innen de når den kriminelle lav-alder. Og så erfarne at skrittet inn i de ofte omtalte gjengene er korte og enkle.

Forøvrig skal innrømmes at jeg etter tre dager tok en bløff og sørget for å frita meg fra rollen som hjelpe-verge for denne gjengen av drittunger. Og et sirkus jeg strengt tatt har mer glede av i teltet til omreisende sirkus som Arnardo og andre. Men opplevelsen i fra Tingretten i Oslo dengang for noen år siden har jeg fremdeles friskt i minnet.

tirsdag 8. mars 2011

«Døtre skal vende seg mot sine mødre»

Jeg tar meg selv ofte i å ergre meg over at jeg blir presset til å betale lisens for å se TV i dette landet. For hva er det jeg blir servert? De programmene som er samfunnsnyttige er definitivt i mindretall. De rent underholdende er serier vi kan utenat. Eller amerikanske reality-serier som norske medier bare elsker å kopiere. Moralsk degraderende er de også. Hvem ønsker sitte kveld etter kveld å se ungdommer knapt tørre bak ørene «ha seg», som det nå heter, på skjermen? Unger som ser for seg en fremtid som potensiell kjendis. Et kjendiseri som man som voksen våkner opp til og innser var noe de burde ha blitt advart mot?

Men hvor ble det av advarslene? Og hvem burde ha satt foten ned om ikke deres egne foreldre? Hvor ble det forresten av foreldrene? Tør de ikke av frykt for å komme på kant med dem de har hatt ansvaret for i oppveksten? Mange tragiske tilfeller kan nok tilskrives dette fenomenet. Hva skjer?

Igjen er MTV igang med serien som førte til at ei ung jente i Hollywood ikke bare fikk oppfylt sitt høyeste ønske som kjendis. Men som også på en svært grotesk måte foran øynene på millioner av seere endte sitt forhold til sin nære familie. Alt på direkten! Og ikke minst - applaudert av en psykopatisk samboer. I beste fall er jenta hjernevasket.

Heidi Montag, ei søt ung jente fra bygda i Colorado brøt med sin mor - fordi denne ved et feilsteg ga uttrykk for skuffelse over datterens valg – på direkten. En datter vi forventer burde ha mer mellom ørene enn som så!

Etter å ha fulgt moren; Darlene Egelhoff's blogg, som hun startet ut av ren desperasjon over den sorgen og det livet hun plutselig av groteske grunner ble konfrontert med – har via kommentarer fått så mye sympati at halvparten kunne være nok. Det er da en tar seg i å lure på hvilken ondskap vi omgis av. Det er da en som mor kan ha grunn til å lure på hva blir det neste. For Darlene Egelhoff's erfaring er ikke unik. At en kjær og elsket datter viser moren fingern av grunner som ikke henger på greip - er et tegn i tiden. Ja, bokstavelig talt. Bibelen profeterer om de siste tider og forteller oss at «da skal døtre vende seg mot sine mødre og mødre vende seg mot sine døtre».

Heidi vokser opp sammen med en søster og en ste-bror i et sunt og natur-vakkert område av Amerika. Hun får naturen inn med morsmelken med en ste-far og en mor som ifølge Darlene selv er et liv som kan minne mye om det svært mange norske unger vokser opp med. Et liv på ski i fjellet eller nærheten til naturen vi Oslo-borgere er velsignet med.

Historier om tomme Oslo-gater på søndager er sanne, innen landet endret seg radikalt demografisk. Vi var alle i marka hva enten det var sommer eller vinter; bare for få ti-år siden. Et folkeslag av vandrere kan man vel si at vi er. Et tvers igjennom gjennombarka folkeslag. Et naturelskende folk som i alle fall fikk satt Norge på kartet under vårt nå avsluttede ski-VM om ikke annet.

Darlene orker ikke mer! Hun har avsluttet bloggen og søker nå styrke hos Gud, sier hun. Hun har mistet natte-søvnen og takker sin skaper for at hun fremdeles har sin støttende mann - og en sønn som også er i ferd med å forlate redet. Hun kjemper en kamp mange mødre med henne kjemper hver dag. Hun fatter ikke hva som gikk henne forbi den dagen hun mistet sin datter til Hollywood og kjendislivet der. Hva skjedde? For Darlene og for altfor mange mødre falt bunnen ut - og «grunnen» bokstavelig talt - den henger ikke på greip!

Darlene har vært et rivjern av en kvinne som strakk seg lenger enn langt for sine barn. Ikke spesielt unik i så henseende. Vi er mange mødre som burde ha fått medalje for vår innsats. Derom er det ingen tvil. Men datteren, som hun i mange mange år hadde et symbiotisk og nært forhold til oppfører seg som et monster. Mot hele sin familie faktisk. Så hva skal man si? Er det dette som kalles en skjebne verre enn døden? Eller er det onde krefter vi rett og slett ikke makter å stå imot?

torsdag 3. mars 2011

Jeg visste at Freund ville falle - Ski-VM 2011

Jeg kunne forutse at den østerrikske ski-hopperen ville falle i unnarennet.

Freund, den østerrikske ski-hopperen bidro til at konkurransen om de beste lag-hopperne mistet poeng da han falt. Jeg er kjent med at jeg kan forutse sånne ting og opplever ofte at jeg kan sitte foran TV-skjermen å si frem neste replikk i en film. Det siste er vel kanskje ikke så oppsiktsvekkende hvis du har sett endel filmer i ditt liv.

Jeg stiller meg derfor ikke undrende til at Martha Louise snakker med engler og at hun mener å være i en åndelig kontakt med dem. Hun kaller dem skyts-engler og tjener penger på å føre folk bak lyset. Mora til Ari Behn skal visstnok se frem til døden. Det de disse to har til felles er troen på et liv etter døden. At de i døden vil komme tilbake til livet i en annen skikkelse.

En av min tidligere manns ektefeller tror også på dette og driver med para-psykologi. Hun er i kontakt med folk på den andre siden som de kaller dette. Hun spår i hender og ville på et tidspunkt spå mine også. Jeg tok henne ikke på alvor og har aldri tatt henne på alvor. Hun hevdet at vår nå avdøde ektemann egentlig var homofil. Det er vanskelig å ta sånne mennesker på alvor. Men de virker skremmende på oss som vet mer om det som skjer mellom himmel og jord. Gjennom Bibel-kunnskap. Det er i den boka du kan få svar på spørsmålet om døden. Vanskeligere er det ikke. Men de fleste nordmenn har ikke et forhold til annet enn det som presten forteller dem til nød.

Det er lett å falle for enkle løsninger. Med så mye ondskap i verden er tanken på det gode noe vi leter etter. Englene til Martha derimot er ikke engler som tilhører Guds sønner. Englene til Martha tilhører de som engang var engler. De som gjorde opprør og ble kastet ut sammen med Satan, Djevelen og som nå omtales som demoner. Disse som farer rundt å forfører menneskene. Og som det står om Satan; «han farer rundt som en brølende løve».

Engler har i himmelen forskjellig rang men blir omtalt som Guds sønner: Jesus som den førstefødte. Disse englene som også blir kalt budbringere blir omtalt i Bibelen mer enn 400 ganger fra den første til den siste boka.

Martha vil antagelig hevde at hun har disse englene sine bosatt i hjemmet sitt. Noe jeg også hadde i en kort periode; men lenge nok til at det føltes spooky. Jeg har skrevet om min opplevelse på Røvollen-hytta i nord-marka, og er ikke redd for dem. Med mye, riktig og intens bønn blir man kvitt dem. Eller velger du kanskje å bli en av Satans nyttige idioter? I så fall er du på et farlig spor.

Den søndagen jeg satt og svitsjet fra den ene kanalen til den andre, havnet jeg en kort stund på sendingen fra ski-hopprennet i Midtstubakken. Utfor setter en østerriker ved navn Freund. Han har akkurat forlatt hoppkanten og tanken slår ned i meg umiddelbart: «Han vil falle». Samtidig tenker jeg; nei, Sidsel det blir for drøyt hvis det skjer. - HAN FALT. Jeg vet ikke om andre falt den dagen. Som sagt jeg var bare kort tid innom hopprennet søndag. Dette er ikke en favoritt-sport i motsetning til ski-renn.

Jeg har alltid hatt en sterk intuisjon men har aldri gjort noen forsøk på å utnytte disse kreftene. I motsetning til min avdøde manns ektefelle eller Martha Louise. Apostlene fikk nådegaver på Jesu tid, men disse gavene som bl a innbefattet helbredelse av andre mennesker skulle avta og bli borte. De var kun tegn på det gode vi er blitt lovet og en påminnelse om den kraft det ligger i at Jesus døde for alle mennesker som et son-offer på korset. Hvis det var sånn at disse gavene som engang ble gitt fremdeles skulle være «livgivende» så har i så fall Jesu død vært forgjeves. For da trenger vi jo ikke verken Jesus eller Gud; en allmektig skaper og livgiver. - Vi er i så fall oss selv nok!

http://miaculpa2009.blogspot.com/2010/04/hyttevert-pa-rvollen-i-femundsmarka.html

tirsdag 1. mars 2011

Har alle krav på lik lønn?

Alle har selvsagt krav på lik lønn. Hvis de har samme utdannelse. At Adecco utnytter sin vikarvirksomhet tror jeg er en sannhet med modifikasjoner. Hvis jeg som sekretær for Manpower får 150 kroner i timen og en fast ansatt hos Hydro får 180 kroner i timen, så forklares dette med at Manpower jo også skal tjene på sin virksomhet. Det samme må gjelde Adecco.

Adecco har nå ett stort problem ettersom Jens&Co har bestemt at alle skal i arbeid åkke som. Det sier det seg selv at det ikke nødvendigvis betyr at disse arbeidstagerne har kompetanse. Eller krav på lik lønn med resten av staben i samme yrkesgruppe. Vi har en lav arbeidsløshet i Norge pr dags dato hevdes det. Og vi som vet bedre vet også at den hadde vært høyere om ikke NAV hadde sørget for uførepensjoner til en god del som aldri vil komme i jobb. Ikke fordi de er uten arbeidskapasitet. Men fordi de ikke duger. Enten fordi de er kommet til Norge via familiegjenforeninger, fordi de er analfabeter, eller rett og slett fordi de ikke duger til noe annet enn å tygge khat - som de attpåtil har smuglet til Norge. Det siste har noe med kultur å gjøre. Vi husker kona til Jagland etter et besøk i Afrika omtalte de late negrene som satt utenfor jordhyttene sine og tygde khat mens kona jobbet livet av seg. Dette er kultur og et eksempel på det problemet vi importerer hver dag vi sier ja til en asylsøker fra Afrika.

At en renholdsarbeider fra Filipinene eller en analfabet fra Pakistan ikke har krav på samme lønn som Ola og Kari har i utgangspunktet fordi de siste har en skolegang som har gjort dem mer kompetente rett og slett fordi de er norske burde være innlysende. Det er da også bare Skei Grande i Venstre som ville protestere på denne uttalelsen. Da inkluderer jeg ikke etniske nordmenn som av forskjellige grunner har falt utenfor samfunnet fordi noe alt vesentlig sviktet i oppveksten. Disse bør vi som sosialdemokrater sørge for. Om det burde det ikke være noen tvil.

Men Jens&Co sørger for dette dilemmaet vi ikke kommer utenom - hver eneste dag vi importerer folk fra land uten lovfestet skolegang. Hva enten det er snekkere fra Polen som egentlig ikke er snekkere eller prostituerte fra Nigeria. Det henger ikke på greip at disse så snart de er innenfor et yrke som eksempelvis helsesektoren skal ha samme lønn som en helsearbeider med 4-6 års skolegang bak seg. Men blir dette debattert? Nei, vi ender opp - i beste fall med en dønn kjedelig debatt fra Litteraturhuset i Oslo. Der majoriteten av debattantene er venstrevridde politikere og andre såkalte eksperter. Det minner veldig mye om et Kjetil & Kjartan show. Du tror det ikke før du får se det! - Det skal forresten ikke så mange eksperter til før media greier å hause opp en sak som ikke henger på greip. Som denne «Amelie-saken» vi ble så godt kjent med.

Det skal forresten også bli interessant å se hva politiet kommer frem til etter en razzia på de enkelte sykehjemmene nå som Adeccos metoder er avslørt. En razzia av politiet er for meg ensbetydende med at de er ute etter å saumfare stedet for folk som ikke har verken oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse. Med andre ord er her ulovlig.