Benidorm for nedadgående?

Det arbeides kontinuerlig her på kysten av Costa Blanca for at vi skal investere pengene våre i eiendom. Logisk nok er dette relatert til å få en sving på økonomien i Spania. Blir vi sittende på pengesekken vår blir det ingen handels-virksomhet. Og mister vi Spania som ferieland er det mulig at vi går glipp av en gylden sjanse til å nyte sol og strandliv i et land som har tatt imot oss med åpne armer. Spania er i motsetning til de arabiske landene et sivilisert land og folk her er imøtegående. At nordmenn er svært populære er heller ingen hemmelighet. Vi oppfører oss redelig og ordensmyndighetene har lite å utsette på oss.

På Costa del Sol har nordmenn i mange år satt sitt preg. Men der har arabere også satt sitt preg og med folk fra den delen av verden følger det også kriminalitet. Blant nordmenn finner vi selvsagt også råtne epler; og er det en gyllen mulighet til å ta del av rikdommen som har etablert seg på Costa del Sol de siste tyve årene, så er det mange som faller for fristelsen. Og blant nordmenn finnes det også en grådighet som rammer dem selv. For med rikdom og penger følger tvilsomme individer fra deler av verden som «nå om dagen» skaper kaos i verden. Disse som spanske myndigheter rett ut kaller «gorillaer»; de skyr ingenting. Ingen skrupler overhode. Det ranes og overfalles på Costa del Sol på et vis som er forholdsvis nytt. Men også her på Costa Blanca. Her stiller politiet seg undrende til at bilene deres blir ramponert. Ja, akkurat som i Norge på øst-kanten der bermen fra ikke-vestlige land bor. Og når grensene ble åpnet og åpnes stadig mer rundt Schengen-avtalen vil vi ser stadig mer kriminalitet. Også lenger nord som her på Costa Blanca.

Inntil videre kan det virke som vi har det forholdsvis fredelig, men så fort pengene blir etablert kommer kjeltringene. For tiden plages vi av 3-4 senegalesere som selvsagt ikke er all verden. De blir stort sett behandlet av oss som luft. Men når disse innser at de blir behandlet som ikke-personer går det snart en jævel i dem også. Fra å bevege seg i snegle-fart mellom kafe-bordene med sine vesker og briller er veien kort til overfall og ran. I Oslo er de kjent for å voldta døtrene våre. Hadde vi hatt et politi og en ordensmakt som de har i Spania hadde vi unngått mye av den kriminaliteten man unngår i Spania. Man har liksom ikke lyst til å legge seg ut med en politi-konstabel med diverse våpen i beltet. Og her patruljerer de også.

Økonomisk kriminalitet derimot er ikke noe spanjolene slår spesielt hardt ned på. Det ser man nå når alle korrupsjons-sakene rulles opp. Og på Costa del Sol har man for lengst satt lyset på den lys-skye virksomheten der nede. Mye tyder på at den forflytter seg nordover. Eks vis til Benidorm.

Benidorm gir et sjuskete inntrykk om man kommer kjørende fra Albir. Kun en halv time unna. De mange skyskraperne fremstår forfalne. I vinduene oppover i etasjene skimtes verken blomster-potter eller gardiner. I en skyskraper har hjørnedelen av en murblokk falt ut. Gudene vet hvem som fikk den i hodet. Et stort hull i øverste etasje på en bygning som nok er mer enn tyve etasjer høy. Manglende oppussede fasader skjemmer disse skyskraperne som møter deg overalt dit du vender blikket om du ser oppover. Du trenger ikke det heller; de er nemlig svært brautende og iøyenfallende. Jeg antar at de fleste stammer fra 1970-tallet. Akkurat som på Mallorca da de var i sving der. Det ble bygget i en fart som var unik for landet. Nå skulle det satses for fullt. Personlig vil jeg aldri tilbake til Mallorca dit Ving og andre sender sine gjester. Rommene bærer stort sett preg av gammel skitt og lort. Møblene er av typisk elendig kvalitet. Der man blir sittende på treverket som møter legemet over en råtten og myk skumgummi-madrass. Med vegg-til-vegg-tepper som nok har sett bedre dager. Oppussingen der går tregt.

I Benidorm satses det stort. Spesielt på briter. De har også penger men ikke så mye at de blir plagsomt representative lenger nord, f eks her i Albir. Der prisene er langt høyere. Kvadratmeter-prisen på en leilighet i Benidorm er pr idag 1,945 euro. Det er ikke mye og passer nok britene mere enn det passer oss nordmenn. Såpass har vi forstått. Benidorms siste skyskraper har et «tvilling-tårn» (av alle ting). Her er prisen på en leilighet høy blir det hevdet. Omtrent 6000 euro/m2.

Så hvorfor bygges det stadig mer. Hvorfor gis det stadig flere lisenser? Man skulle tro at det var nok av leiligheter å oppdrive i denne byen som på folkemunne blir kalt Manhattan. Det jeg registrerer derimot hva gjelder alle disse leilighetene er at de antagelig ikke blir solgt. Og for å endre på dette faktum oppfordres spanjoler å oppgradere leilighetene sine. På godt norsk «pusse opp» innen de selges. Og ikke bare det, for det hjelper lite om du pusser opp leiligheten når den utenfra ser ut som en falleferdig rønne. Ergo satses det nå på investeringer heller i eldre eiendom enn nye. I motsatt fall tror jeg vi årene fremover vil se mange halvferdige hus. Pengesekken er ikke lett å fylle i dagens Spania med arbeidsledighet rundt 25%. Men i Benidorm tviler jeg på at Ola og Kari ønsker bosette seg deler av året.

Naive nordmenn: den forkvaklede godhets-industrien

Nå skal jeg ikke insistere på å være den aller mest imøtekommende nordmannen her nede; der vi snubler i hverandre. Og er det noe vi er kjent for her så er det vårt surmulende oppsyn. Men personlig er jeg kjent for å være et sosialt vesen. Så da jeg gikk ett skritt tilbake for å få mannen i tale var det med en hilsen; «jeg ser at du er norsk». Hvordan skal jeg ikke etablere noe faktum om denne gangen. Bare konstatere at nordmenn i Norge er like naive som nordmenn i Spania. Er det noe rart vi ikke blir enige om hvilken politikk vi bør lede landet med? Svar: Nei!

Etter at vi innledet en samtale om golf, om enn litt nølende, fra mannen som var i ferd med å pakke ned sitt golfutstyr, kom han strenende den rumeneren som har slått seg ned med familien(e) sine her. Han har plaget meg mer enn en gang der jeg sitter alene med min kaffe. Senest igår da kelneren sa: no, no por aqui, no! Det etter å ha hørt mitt stønn; det n'te i rekken etter å ha blitt avbrutt i lesingen fra fire fem andre; 3-4 senegalesere og så denne mannen som er aggressiv i hele sitt vesen. Mora sitter foran Consum og piper pliiiis hver gang jeg entrer butikken. Snur du deg rundt sekundet etter sitter hun kanskje og gnager på en fisk eller noe annet spiselig. Bak henne i rennesteinen ligger tomme sildebokser og annet skrot og søppel som hun har kastet over skulderen.

Nordmannen koketterte med sin samaritanske ånd; til det pakket som vi ikke bare i Norge er plaget av men også her. Her kommer en som jeg helst ønsker ditt peppern gror, sa jeg. Han lette febrilsk etter i lommene sine og sa: jeg tror faktisk ikke jeg har så mye å gi ham idag. Mine protester ble parert med: bare man er høflig mot dem, så går det bra. Jaja menn sann! Og ikke å forglemme denne «opplysningen»: «spanjolene er det ikke så farlig med». Dette var selvsagt «nytt» for meg, men det er den slags stupid kunnskapsløshet som bidrar til at vi gang på gang ender opp med noen døgenikter av noen politikere!

Noen hundre meter opp i gaten dit jeg var på vei for å få meg en norsk avis, tok jeg samtidig i øyesyn de engelsk-språklige. Der sto: «Rumenere i Great-Britain er den største forbryterbanden i landet. De voldtar og stjeler; og de dreper. I et antall av gjennomsnittlig 15 rumenere blir arrestert hver dag. Registrerte rumenere og deres kriminelle handlinger ligger nær opp til 28.000 over fem år. Det bor etter sigende (registrerte) 68.000 rumenere i landet».

Storbritannia gruer seg visst til alle bulgarerne som har varslet sin ankomst etter at EU har sagt sitt om den saken.

Naive nordmenn - og naive svensker ikke minst; er ingen nyhet om du følger litt med på nyhetene. De man omskriver med patetiske oppslag både via Nrk og i aviser. For var hun ikke rumener denne kvinnen som fikk hovedoppslaget på Dagsrevyen for noen uker siden; pga en dom om menneskehandel; stakkarn! Men som (faktisk) hadde tvunget flere menn til å voldta sin egen datter da hun var12 år. Sånn apropos nyheter i vårt eget land. Hva gjelder nordmenns forbannede godhets-kultur, så er det ikke få som bidrar til at landet vårt går på ræva om dagen. Han/hun finnes i alle leire.

Det er ikke alltid de er så lette å avsløre; som den norske golfentusiasten på Costa Blanca.

Knut Hamsun

«Erobreren», en biografi om Knut Hamsun er en sterk historie. Ikke bare om en stor dikter, men en stor mann og menneske. Snakk om å være «større enn sin skjebne». Et uttrykk Hamsun selv står inne for. Hvilken innsikt i menneskenes sjeleliv. Denne mannen fikk mange år på å analysere sitt eget liv. Han ble over 90 år. Om sin siste bok som Gyldendal ved Harald Grieg dengang ikke ønsket utgi, sier han selv: «Det er ufullkomment som en olding kunne skrive det, men jeg har fingret ved alt som skal fingres». Han var så klar i hodet sitt inn i det siste. Tiltross for at han nesten ikke verken kunne se eller var på det tidspunktet døv. Og denne siste boken var et forsvarsskrift.

Han var så forbannet over sin skjebne. Han levde og åndet fordi og tiltross for sin skjebne som rammet ham som barn og ti-åring da han måtte flytte fra sine foreldre. En kan vanskelig tenke seg en verre skjebne for noe barn. Og den som har lest hans aller første roman «Sult» kan ikke unngå å se hvilken viljesterk mann og menneske Hamsun var. Han lever fremdeles gjennom sine skrifter.

Han var proppet full av propaganda i sin ungdom om engelskmenn; og latterliggjorde dette folket helt til sin død. På det grunnlaget støttet han Hitler og Tyskland i deres streben om å tilrane seg Europa. Og som vi vet tapte Hitler dette slaget og idag har full kontroll. Hitler skal ha sagt: «Ja, neste gang tar vi Europa ad diplomatisk vei». Som sagt så gjort. Hvem styrer EU? Svar: Tyskland.

Hamsun derimot fikk etterhvert kalde føtter når han innså at den mannen som skulle gi Norge en stor plass i det germanske riket; Josef Terboven i Norge, var en sadist. Da takket Hamsun nei, og forlangte et møte med sjefen selv; Hitler på Berghof; Ørneredet. Der Hitler snakket ham rundt og i fullt sinne forlot møtet fordi Hamsun avbrøt den store diktator; der han satt og manipulerte den gamle «norweger» som nærmest var på gråten fordi Hitler ikke ville høre på ham. - Han måtte fjerne Terboven; mannen var jo gal!

At Hamsun slapp å sone i fengsel var vel heller et nederlag for den store dikter. Han innrømmet alt. At han sympatiserte med Quislings parti; det var nå så. Men juridisk fikk retten problemer med å bevise at han hadde vært medlem av NS. At han ikke hadde betalt kontingent i disse krigsårene brydde man seg ikke om. Hamsun sto på sitt og skrev altså sitt forsvarsskrift «På gjengrodde stier»; og forlangte at Gyldendal ved Grieg skulle gi ut romanen. Men som han sa: «Manuskriptet skal ikke fingres med»!

Det som gjør meg betenkt når man leser en biografi som «Erobreren» er at forfatteren unnlater seg å analysere mannens personlighet. Dette kunne man gjøre om man hadde innblikk i menneskets innerste sjel og hvordan det utvikler seg med bakgrunn i ens oppvekst. Hamsun var dysfunksjonell og traumatisert; og led under den urettferdigheten han var blitt en del av. Men han var større enn sin skjebne. Han hadde mye å bevise.

At han skulle mentalundersøkes på Vinderen psykiatriske var et hån mot en dikter som i alle sine bøker hadde utlevert alt han selv kunne stå inne for. Det var fra hans eget indre han forklarte alle sine romanfigurer. Det var fra hans eget liv han fikk ut sin frustrasjon. Og at Hamsun så sent som i sitt 90.ende år var så klar i hjernen, var nok mye en viljessak. Han skulle ha seg frabedt det inntrykket at han skulle være et offer. Han var et geni, men kanskje burde han ha blitt beskyttet mot seg selv. - Men hvilken viljestyrke!

Litteraturens karikerte tidsalder

Knut Hamsun's inntreden på arenaen i tiden da han jobbet med «Sult» må ha vært en tid med store endringer i kulturlivet. Ibsen var blitt en eldre mann, og som Bjørnson og Garborg var disse etablerte men dog ifølge Hamsun en gjeng med «satte» kjendiser på litteratur-fronten. Ingen av de nevnte hadde vært utenfor Europa, som Hamsun som to ganger allerede som 30-åring kunne skilte med. En erfaring som de andre fire store kalte en yankee-erfaring.

Hamsun som den fødte sprade-bass var ikke nådig. Og mye av kritikken han rettet mot de «fire store» forfatterne var mye bygget på hans egne mindreverdighetskomplekser. Bjørnson som ba Hamsun komme tilbake når han var blitt tørr bak ørene, dengang sistnevnte besøkte Aulestad. Eller Garborg med sin karikatur av en ung blivende forfatter, bidro selv til Hamsun's etterhvert infame uttrykk som han via turneer landet rundt foredro om de samme. Hans spissfindigheter og hans kritikk var basert i hans egen narsissistiske personlighet.

Han kranglet med alle; forleggere, redaktører, journalister, kvinner, velgjørere. De siste som alltid holdt liv i ham via diverse lån. Penger han drakk opp sammen med venner. En storveis kar som alltid sto i sentrum av begivenhetene. Han var raus og omsorgsfull. Han brukte penger når han hadde dem i hendene. Og han var ikke gjerrig, verken på råd overfor nye forfatter-spirer eller overfor mennesker han visste trengte en håndsrekning. Og hva gjelder kvinner fikk de erfare en mann uten skrupler.

Man snakket om Hamsun's mange «hatter». Og Nils Kjær i Dagbladet (...) roste likevel hans mot til å stå åpent frem i de «anonyme giftfluers» gyldne tidsalder. Olaf Thommessen derimot om hvem Hamsun la for hat, oppfattet Hamsuns forfatterskap som skriblerier for pøbelen. Noe Arne Garborg kunne bekrefte etter at Redaktør Lynge kom ut. En hevn over redaktør Thommessen. Ikke rart at mannen etterhvert opparbeidet seg en jernvilje. Han skulle tiltross for 252 dager på framhaldskolen vise dem alle. Men ulykkelig til det siste. Om det kan det ikke være noen tvil.

På den tiden var det stor fordragelighet mellom de fire store som nøt stor respekt i Norge og utlandet. Hamsun fikk ord på seg for å kopiere. Både Bjørnson og Dostojevskij. Hva gjelder den siste gjorde det ham stolt og bli sammenlignet med. Han hadde store problemer med å finne en egen stil. Og hadde med sin kjærlighetsløse barndom et stort repertoar å øse av. Led han av stormannsgalskap?

Kilde: Ingar Sletten Kolloen; «Svermeren» og «Erobreren»

Satans prester!

Her jeg bor kan jeg lese Vårt Land gratis. Men hver gang jeg åpner avisa blir jeg bare enda mer frustrert. Nei, forresten frustrert er ikke ordet; forbanna er det rette ordet. De siste ukene har jeg fulgt med i ikke-dagsferske aviser, men hva gjør nå det. Fra Stålsett-prestens utvalg til Bispemøtets utvalg som lyver om Guds inspirerte ord; Bibelen.

En teologi-student begir seg sogar ut i en håpløs analyse av sin egen fremtid som forkynner; prest i den norske kirke. Han fatter og begriper visst ikke hvordan han skal forholde seg den dagen han blir uteksaminert. For den norske kirke idag står for noe helt annet enn hva de eks vis gjorde for ti år siden. Da noen bisper hevdet at det var uetisk å la de homofile få den samme velsignelsen i kirken som normale mennesker. Så han spør seg: hva har skjedd med deres egen overbevisning? Vender de kappen etter vinden? Tenke seg til, Jesus som satte de skriftlærde på plass. Han kalte dem ormeyngel så vidt jeg husker.

Jeg kan fortelle studenten hva som har skjedd. Vi er for tiden underlagt den diktatoriske ideologien «politisk korrekthet». En ond ideologi; like ond på linje med nazismen, fascismen, kommunismen og islamismen. Som handler om et ønske om at alle er like gode og like syndfrie – kan man vel tilføye. Ergo gudløse. Ja, for hvordan skal presten kunne velsigne et par som lever i grov synd og ber om å bli velsignet allikevel? Det er god grunn til å stille dette spørsmålet. Men sannheten er jo den da at vi ikke lenger har en kristen kirke. Vi har en Satans røver-hule. Det startet vel engang mener jeg å huske med at presten mente at for å få folk til guds hus så måtte man «modernisere seg». Friste oss. Med brød og sirkus. Man slapp musikken inn. Jazz, rock hva som helst. De mente det var det folket ba om. Folket hadde imidlertid ikke bedt om dette. Det var bare det at forkynnelsen var det blitt en slutt på. De gudløse venstre-ekstremistene tok over makten i samfunnet. Søndagsskolene var stengt for lengst, og undervisningen i skolen var blitt en saga blott. Det var saken! Som presten her sa for et par uker siden; han var en «klar» prest: «Barna våre hører ikke lenger om Jesus»!

En annen prest jeg har snakket med har et behov for å fokusere på Jesus Kristus. Men hans kolleger sier at det blir pinlig. Jesus er liksom ikke populær nok, iflg presten. Og ikke skal man snakke om Gud's ord heller. Det er jo ikke sikkert at publikum, relatert til dem som besøker sjømannskirken eller rettere sagt dem som besøkte denne kirken, ønsker å høre Gud's ord. Der de kommer rett fra horehuset. Nå er jo ikke disse lenger norske etter at norske rederier flagget ut for mange herrens år siden. Men hva innebærer så dette å ha en sjømanns-KIRKE, da? Idag betyr det ingenting. For de norske sjømenn har som sagt gått på land. Idag er det oldingene som har flyttet sørover det handler om. Det er disse som søker sosial omgang. Og faktum er etter hva jeg har kunnet registrere. De har behov for å høre Gud's ord. Ikke kun møtes for å spise grøt hver lørdag, men for at presten når han allikevel står der skal nevne Jesus. Noe han ikke gjør. Han snakker om vær og vind; han forteller oss om kjendiser som tror på Gud; veldig Se&Hør-aktig. - For tilslutt å føye til: velsigne dere!

Jeg ser for meg Jesus da han gikk på jorden. Da han gikk inn i templet og ryddet det i harnisk over hva som ble begått av synd på dette hellige stedet. Jeg ser Jesus for meg; Han som er «gitt all makt i himmel og på jord». Han som konfronterte de skinnhellige fariseerne og de skriftlærde. Han som kalte en spade for en spade. Han gikk ikke rundt den varme grøten. Han var kommet med «sverd»; og var innstilt på å kløyve hvert ord som kom ut av deres munn.

Jeg ser for meg Jesus Kristus gå inn i den norske kirke. Jeg ser ham så opprørt over det han er vitne til. Jeg hører ham kalle prester og biskoper og gudene vet hva de kaller seg: sjarlataner, ormeyngel, løgnere, Satans budbringere! Idet han snur opp ned på dette huset som skal holdes i rett stand. Guds-huset. Der vi skulle få «føde». Men der vi nå velter oss i synd som i Sodoma og Gomorra. - Med prestens velsignelse!

Hele verden er i Satan, den ondes vold!