Det arbeides kontinuerlig her på
kysten av Costa Blanca for at vi skal investere pengene våre i
eiendom. Logisk nok er dette relatert til å få en sving på
økonomien i Spania. Blir vi sittende på pengesekken vår blir det
ingen handels-virksomhet. Og mister vi Spania som ferieland er det
mulig at vi går glipp av en gylden sjanse til å nyte sol og
strandliv i et land som har tatt imot oss med åpne armer. Spania er
i motsetning til de arabiske landene et sivilisert land og folk her
er imøtegående. At nordmenn er svært populære er heller ingen
hemmelighet. Vi oppfører oss redelig og ordensmyndighetene har lite
å utsette på oss.
På Costa del Sol har nordmenn i mange
år satt sitt preg. Men der har arabere også satt sitt preg og med
folk fra den delen av verden følger det også kriminalitet. Blant
nordmenn finner vi selvsagt også råtne epler; og er det en gyllen
mulighet til å ta del av rikdommen som har etablert seg på Costa
del Sol de siste tyve årene, så er det mange som faller for
fristelsen. Og blant nordmenn finnes det også en grådighet som
rammer dem selv. For med rikdom og penger følger tvilsomme individer
fra deler av verden som «nå om dagen» skaper kaos i verden. Disse
som spanske myndigheter rett ut kaller «gorillaer»; de skyr
ingenting. Ingen skrupler overhode. Det ranes og overfalles på Costa
del Sol på et vis som er forholdsvis nytt. Men også her på Costa
Blanca. Her stiller politiet seg undrende til at bilene deres blir
ramponert. Ja, akkurat som i Norge på øst-kanten der bermen fra
ikke-vestlige land bor. Og når grensene ble åpnet og åpnes stadig
mer rundt Schengen-avtalen vil vi ser stadig mer kriminalitet. Også
lenger nord som her på Costa Blanca.
Inntil videre kan det virke som vi har
det forholdsvis fredelig, men så fort pengene blir etablert kommer
kjeltringene. For tiden plages vi av 3-4 senegalesere som selvsagt
ikke er all verden. De blir stort sett behandlet av oss som luft. Men
når disse innser at de blir behandlet som ikke-personer går det
snart en jævel i dem også. Fra å bevege seg i snegle-fart mellom
kafe-bordene med sine vesker og briller er veien kort til overfall
og ran. I Oslo er de kjent for å voldta døtrene våre. Hadde vi
hatt et politi og en ordensmakt som de har i Spania hadde vi unngått
mye av den kriminaliteten man unngår i Spania. Man har liksom ikke
lyst til å legge seg ut med en politi-konstabel med diverse våpen i
beltet. Og her patruljerer de også.
Økonomisk kriminalitet derimot er ikke
noe spanjolene slår spesielt hardt ned på. Det ser man nå når
alle korrupsjons-sakene rulles opp. Og på Costa del Sol har man for
lengst satt lyset på den lys-skye virksomheten der nede. Mye tyder
på at den forflytter seg nordover. Eks vis til Benidorm.
Benidorm gir et sjuskete inntrykk om
man kommer kjørende fra Albir. Kun en halv time unna. De mange
skyskraperne fremstår forfalne. I vinduene oppover i etasjene
skimtes verken blomster-potter eller gardiner. I en skyskraper har
hjørnedelen av en murblokk falt ut. Gudene vet hvem som fikk den i
hodet. Et stort hull i øverste etasje på en bygning som nok er mer
enn tyve etasjer høy. Manglende oppussede fasader skjemmer disse
skyskraperne som møter deg overalt dit du vender blikket om du ser
oppover. Du trenger ikke det heller; de er nemlig svært brautende og
iøyenfallende. Jeg antar at de fleste stammer fra 1970-tallet.
Akkurat som på Mallorca da de var i sving der. Det ble bygget i en
fart som var unik for landet. Nå skulle det satses for fullt.
Personlig vil jeg aldri tilbake til Mallorca dit Ving og andre sender
sine gjester. Rommene bærer stort sett preg av gammel skitt og lort.
Møblene er av typisk elendig kvalitet. Der man blir sittende på
treverket som møter legemet over en råtten og myk
skumgummi-madrass. Med vegg-til-vegg-tepper som nok har sett bedre
dager. Oppussingen der går tregt.
I Benidorm satses det stort. Spesielt
på briter. De har også penger men ikke så mye at de blir plagsomt
representative lenger nord, f eks her i Albir. Der prisene er langt
høyere. Kvadratmeter-prisen på en leilighet i Benidorm er pr idag
1,945 euro. Det er ikke mye og passer nok britene mere enn det passer
oss nordmenn. Såpass har vi forstått. Benidorms siste skyskraper
har et «tvilling-tårn» (av alle ting). Her er prisen på en
leilighet høy blir det hevdet. Omtrent 6000 euro/m2.
Så hvorfor bygges det stadig mer.
Hvorfor gis det stadig flere lisenser? Man skulle tro at det var nok
av leiligheter å oppdrive i denne byen som på folkemunne blir kalt
Manhattan. Det jeg registrerer derimot hva gjelder alle disse
leilighetene er at de antagelig ikke blir solgt. Og for å endre på
dette faktum oppfordres spanjoler å oppgradere leilighetene sine. På
godt norsk «pusse opp» innen de selges. Og ikke bare det, for det
hjelper lite om du pusser opp leiligheten når den utenfra ser ut som
en falleferdig rønne. Ergo satses det nå på investeringer heller i
eldre eiendom enn nye. I motsatt fall tror jeg vi årene fremover vil
se mange halvferdige hus. Pengesekken er ikke lett å fylle i dagens
Spania med arbeidsledighet rundt 25%. Men i Benidorm tviler jeg på
at Ola og Kari ønsker bosette seg deler av året.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar