Satan, Djevelen: løgner og morder; denne verdens gud

Gud forsvant i skyen etter samtalen md Eva og Adam. Han fant sin sønn som nå hadde fått et navn; Satan; sittende og flire med noen av de andre englene. «Hei», sa han freidig når han så Gud. - Satan, sa Gud, du gjør meg vondt. Du har ødelagt fremtiden for menneskene, du har forpurret mine planer med dem. «Hva mener du», sa Satan, han gjorde seg dum. - Satan, sa Gud, snart har du ikke lenger noe her i himmelen å gjøre. Satan sendte sine kumpaner et sleskt smil. De hadde lenge snakket om et opprør. Jesus fikk altfor mye oppmerksomhet. Det var blitt mumlet i rekkene.

Idag har jeg gitt deg navnet Satan Djevelen fordi du er en løgner. Og en morder. Mine barn Adam og Eva måtte jeg forvise ut av Eden fordi du brukte din intelligens på en ondskapsfull måte. Eva og Adam var lykkelige i Paradiset jeg forærte dem. Mine planer for dem var at de skulle føde barn og befolke hele jorden; der i Paradiset. Jeg er deres far og jeg hadde mange planer for dem. Du er ond tvers gjennom!

«Vel, sa Satan, de andre englene som var på hans side var nå tause. Menneske-paret er bortskjemte. Det er vel ikke så merkelig att du har et så godt forhold til dem, du som ikke gir dem grunn til noe annet. Hvem som helst ville ha vært din venn om de fikk fortsette å ha det så godt. Ta fra dem Paradiset, la dem få slite for sine liv så skal du se at de vender ryggen til deg», sa Satan; nå var han blitt hissig.

Satan, min sønn du har kanskje rett, men jeg vil allikevel prøve menneske-paret og deres avkom i noen år. Kanskje vil de vende meg ryggen nå som de ikke lenger nyter godt av Edens tilbud. Jeg gir deg rett til å provosere dem, bare ta ikke livet av dem. For jeg er livgiver og vil alltid være det. Det står også kun i min makt å ta liv. «Greit», svarte Satan og luntet avgårde, alene; bak ham satt hans medsammensvorne engler og gapte av forundring. De var ikke lenger så høye på pæra. De sleske smilene var forsvunnet. De ante hva som var i gjære. De ville få som fortjent.

Det skulle heller ikke gå særlig lang tid innen Gud kastet dem ut av himmelen.

Stakkars menneskene, sa Gud oppgitt, der Han igjen satt på sin trone. Han så utover jorden. På menneske-paret som var i ferd med å forlate Eden. Lammene skulle ikke lenger gresse sammen med løvene. Menneskene skulle bli herre over dyrene for å kunne livnære seg. Det hadde han fortalt Adam. Det siste han hadde sagt til Adam var at han nå skulle gjøre Eva med barn og at de skulle føde mange barn og at de etterhvert skulle spre seg utover jorden. Og det gikk som vi har hørt ikke lang tid innen Satan og hans kumpaner skapte skrekk og gru på jorden. Kain og Abel, Adams sønner røk i tottene på hverandre over en bagatell. Satan skapte splid mellom dem, som han har fortsatt å gjøre med menneskene. Den ene drepte den andre i affekt. Sjalusi kom mellom dem. Som så mye annet Satan regisserte mellom menneskene. Til denne dag; og nå på et tidspunkt er han og hans onde ånder desperate, de vet at straffen er nær i tid. Og i motsetning til det håp menneskene har, skal han og hans kumpaner lenkes - og aldri bli fri.