Advokatfellesskapet Westby, King & co
http://www.wk.no/advokat.htm
Årsaken til min store interesse for juss i sin tid var min forestående skillsmisse og en udugelig advokat. Det endte med at jeg kjøpte min første Lovbok, tok den med til advokaten og sa hva jeg mente om hans mislykkede forsøk på å gi meg noen rettigheter.
Da jeg brøt avtalen med ham og valgte meg en ny – gikk saken av seg selv. Hvordan det gikk med motparten vet jeg; ikke så godt. Han hadde også valgt en udugelig advokat.
I år har jeg måttet konfrontere enn arvesak der jeg vant første runde. Ikke fordi jeg hadde valgt en dugelig advokat; absolutt ikke; jeg la hele forslaget til løsning i fanget hennes. Viste til de aktuelle §§ og ba om hennes kommentar. Dermed gikk det min vei; 1-0 kan man vel påstå!
Deretter gikk det så som så.
Når man skal velge advokat har man i bakhode timepris. Og den er normalt høy. Neppe under 2000 kroner i timen. En telefonsamtale på 5 minutter vil dermed koste deg fletta; 500 kroner siden han/hun vil kalkulere med ett kvarter=15 minutter. Ta ikke den telefonsamtalen om du ikke må!
I mitt tilfelle gjaldt det en arvesak, der halve familien døde i løpet av kort tid. Sorgen skal jeg holde utenfor; det er ikke det dette skal handle om. Men relatert til at det var nær familie forventer man en viss respekt.
Min utvalgte advokat fant jeg gjennom et medlemsblad som annonserte med en spesialpris for bladets medlemmer. Gjennom bruk av dette kontoret skulle jeg slippe unna med en sum noe over 1100 kroner i timen. Fristende! Jeg lot all tvil til side; sjekket ikke så nøye om advokaten hadde lang erfaring med arvesaker - siden det sto sånn apropos: «erfaring på de fleste områder» – også saker relatert til Arv. Det skulle vise seg at dette var dumt. Advokaten fremsto som en døgenikt.
Om det var en villet handling fra hennes side skal jeg ikke spekulere i men det er fristende siden jeg jo påstår at jeg kjenner «lusa på gangen». Brev som var så slurvete utført at jeg tok en telefonsamtale til Advokatforeningen for å forhøre meg om mitt valg av juridisk hjelp kunne sies å være tilfredsstillende.
Brev der min mors navn konsekvent ble skrevet feil, datoer var feil, fødselsdatoer likeså samt at en av mine medarvinger ble kalt Fredrik i stedet for Erik. Mange nok feil til at jeg mente det var grunn til å si opp avtalen da hun fremsto svært useriøs og respektløs. Jeg lot tvilen komme henne tilgode; som det ofte hevdes i de kretser og lot som ingenting; bortsett fra en sms der jeg påpekte at vi var 3 arvinger og ikke 4. Samt at det gjaldt en sak der det var mine foreldre som var døde; ikke mine «besteforeldre». Jeg er overbevist om at de som leser dette nå er på min side så langt.
Det skulle vise seg å bli verre.
I vår ordrebekreftelse hadde jeg signert på en avtale om den timeprisen jeg var blitt lovet gjennom dette medlemsbladet; Pensjonisten. En uke eller så senere mottok jeg ett nytt brev der hun i tillegg til saken nå opplyste om at «timeprisen var hevet med 713 kroner». Argumentet hennes var at det var ikke bare meg hun skulle forholde seg til men også 2 andre. Surprise surprise; det var faktisk flere som skulle arve - ikke bare undertegnede. Og hennes argument var nå at det «ville jo på den måten bli en billigere affære for meg personlig sånn sett».
Ytterligere 2 stk brev ble mottatt der hun igjen «påpekte» timeprisen. Siden hun aldri ba om en bekreftelse på at dette kravet ble akseptert av de andre arvingene - som hun meddelte dem om og at de måtte belage seg på skulle trekkes fra dødsboet; brukte hun dette argumentet den dagen jeg rett og slett fikk nok av henne. Ingen hadde sagt: «ja, vi betaler». Og da skulle det vise seg at disse 4 brevene med ukers mellomrom overhode ingen effekt hadde. For nå kunne hun fortelle meg at «jeg nok måtte belage meg på at den hele og fulle regning ville falle på meg personlig».
Når man forholder seg til en advokat som ikke ser ut til å få ræva i gir blir mye energi og mange telefonsamtaler utfallet. Og gjett om hun tok seg betalt! At en av mine medarvinger brukte henne for alt det var verdt er det ingen tvil om. Men siden hun jo hadde forsikret meg om at de andre skulle dele regningen med meg, godtok jeg dette. Men så var altså ikke det tilfelle!
At jeg selv leste på juridisk fakultet på 80-tallet har gjort meg i stand til å bruke det verktøyet som er nødvendig for å kunne tolke lover. Men når man skal forholde seg til medarvinger som ikke alltid er villig til å dele på arven, er det selvsagt en selvfølge at man bør ende opp med en advokat som ikke bruker år og dag på å dille med typen ovenstående brev - eller motsier seg på det groveste. Sånt skaper uro ikke minst og sånt koster tilslutt fletta.
Da fakturaen kom med vedlegg som skulle vise de enkelte poster, forsto jeg ikke kodene hennes og ba om at hun i alle fall forklarte dette. Til det fikk jeg til svar at «hun ikke hadde til hensikt å bruke mer tid på meg». Enten betalte jeg eller så ville saken sendes inkasso. Jeg har valgt å betale, men jeg har sendt en anseelig klage til Advokatforeningen; så får vi se om de bryr seg!
Derfor Solveig Brorson Olsen: du er en skamplett for yrkesstanden din!
