- Dette har jeg skrevet meget om, også nå sist i bestselgeren RESPEKT. (Legg merke til at hun skriver titelen med store bokstaver)
I et innlegg i Vårt Land denne uken; der redaktøren selv; nå innser at man har gitt henne for slappe tøyler, presterer hun å vise seg frem i to stk foto; ett som profilfoto som er det samme som hun bruker på «sin bestselger» og et annet som hun vel synes også er et fortreffelig foto av henne. Drømmer hun kanskje om et foto-shoot?
Denne kvinnen som er vokst opp i Afrika og antagelig også er kongolesisk siden hun har vokst opp der, bekrefter stadig mer offentlig holdninger som de fleste av oss konkluderer med stammer fra land vi ikke ønsker sammenligne oss med. Et Afrika uten demokratiske spilleregler. Kanibalisme i bushen, barnesoldater, kriger og elendighet. For ikke å snakke om en utpreget tendens til anarki. Et selvhat og et hat disse bringer med seg til hvite land. Eks vis overfallsvoldtekter på hvite kvinner i Norge. Det bor da vitterlig svarte afrikanere i Oslo. Så hvorfor kaste seg over hvite kvinner? Intet mindre enn et hat mot oss hvite og en selvforakt som nedarves i generasjoner. Disse holdningene har Hanne N Herland tatt med seg i bagasjen. Hun har markert seg som en sterk personlighet. Og var en stund et friskt pust for oss som har en sterk aversjon mot det politisk korrekte.
Nå omsider går det opp for noen og enhver hvor forstyrret hun egentlig er. Og tar jeg ikke feil så er hun ikke helt til «å stole på». Hun ble intervjuet på Litteraturhuset og liret av seg en holdning som fikk mang en nordmann - og ikke bare advokat Wiig til å stusse men også til å steile. Dette var hva hun sa - og hun fornekter seg ikke men gjentar ordrett hva hun også mente i sitt innlegg på VL for noen timer siden.
- Mitt poeng under NRK DEBATTEN 12.4, som jeg først fremmet til VG er at jeg mener at det aller beste hadde vært at Breivik ble skutt på Utøya mens ugjerningen pågikk. Det kunne spart mange uskyldige menneskers liv og samfunnet vårt for mye, og ikke minst styrket vanlige folks tro på rettsstaten hvis oppgave er beskytte uskyldige borgere fra kyniske drapsmenn.
Hun er altså ikke snauere enn at hun undervurderer vår evne til å forstå hva hun egentlig mente! Og nå markerer hun gjerne dette ved å ro seg så langt ut på det åpne hav at det blir vanskelig å komme seg i land. Men innser hun det selv egentlig? Aner vi her en voldelig tendens - når hun som hun uttrykte seg kanskje er tilhenger av domstoler uten integritet. En domstol som dømmer uten lov. «Skyt først og spør etterpå»! Er det forresten ikke dette vi bekymrer oss over hva gjelder Moland og French. Som forøvrig sitter fengslet i det samme landet hun er oppvokst i?
- Drapsmannen skal ikke få gleden av å få så mye makt at han vil kunne strupe vår nasjonale debatt rundt disse viktige samfunnsspørsmålene som skal føres i tiden fremover på en måte som gjør at vi kanskje kan komme noe av multikulturalismens underliggende rasisme og stakkarsliggjøring av innflyttere til livs, nemlig denne nedsettende måten å betrakte innflyttere på idet man underliggende ser ut til å mene at det automatisk er synd på mennesker som kommer utenfra, og ikke er født og oppvokst i Norge.
«Drapsmannen» har så vidt meg bekjent aldri forsøkt å «strupe vår nasjonale debatt». Tvertimot! Hun bruker så store og vidløftige ord at det blir komisk. Det går simpelthen i ball!
Så forsøker hun å rettferdiggjøre dette ved å sympatisere med oss som skattebetalere og hva pengene blir brukt på. At vi lever i et kristent, humanistisk samfunn og der våre europeiske lover er basert på Bibelen har hun ikke noe forhold til. Det dysfunksjonelle tankegodset minner adskillig mer om det mennesker fra den tredje verden fører med seg. Forvirringen er kanskje aller størst i Herlands eget hode?
Hennes synspunkter er så dårlig fundert at det går over stokk og stein. Med en så grandios oppfattelse av seg selv og sin egen person at det blir tragi-komisk. Jeg har aldri hørt en forfatter har reklamert for sitt forfatterskap som «min bestselger». Noen må få stoppet henne. Er hun kanskje en fare for seg selv?
Det ville undre meg stort om hun får innta «talerstolen» i Oslo Tingrett når den tid kommer.
http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread263387/#post_263387
søndag 15. april 2012
Kjære Hans Rustad
Hvorfor går du i forsvar?
Du er selv redaktør av bloggen din.
Hvis noen misliker at du flasher din tro; so what?
Og Jesus svarte og sa til dem: (..........) 6 og salig er den som ikke tar anstøt av mig.
Matteus kap 11.
Du er selv redaktør av bloggen din.
Hvis noen misliker at du flasher din tro; so what?
Og Jesus svarte og sa til dem: (..........) 6 og salig er den som ikke tar anstøt av mig.
Matteus kap 11.
Hevn eller rettferdighet?
Når 22/7-saken starter imorgen sitter mange pårørende berørt og venter. Noen på svar; andre med spenning. Noen med hevntanker; andre med et ønske om tilgivelse. Personlig tror jeg at de med hevntanker er de som er vant til å tenke hevn. Det befant seg mange minoriteter på denne leiren.
Thor-Aksel Busch, vår riksadvokat velger å tenke tilgivelse. Dette er i tråd med god kristen human overbevisning. Vi er oppvokst med troen på Jesus og hans formaning om tilgivelse. Og vi kjenner mange historien om kvinnen som de selvrettferdige på den tiden ville steine. Jesus sa: «den som er uten synd, kan kaste den første stein». De vendte seg skamfulle bort. Ergo var de i besittelse av en viss selvinnsikt tross alt. Det er vi visselig i dag også; i kristne, humanistiske samfunn.
Vi roper ikke på hevn i kristne, humanistiske samfunn, vi roper på rettferdighet. Hevn og hat er onde tanker. Selv om det hevdes at strafferettslige regler er basert på hevntanken tror jeg dette burde endres til en større grad av et ønske om rettferdighet.
Alle; ikke bare foreldre og familie til de som ble myrdet på Utøya men også familier til de som ble drept i Regjeringsbygget har krav på en oppreisning. I hvilken form det oppleves som rettferdig å bure inne en gal mann som Breivik resten av livet det blir opp til enhver. Noen vil antagelig rope om dødsdom, andre vil bare forsøke å glemme. At hele folket har behov for å dømme denne mannen blir feil. Når våre kjære og nærmeste mister livet på den ene og den andre måten er det mange som alt til tross sier: vi kan allikevel ikke få ham eller henne tilbake. Enhver som er berørt må granske sitt eget hjerte.
Et menneske som jeg beundrer men som jeg ikke forstår; er moren til det barnet som ble utsatt for de grusomme gjerningene begått i Baneheia. At hun er oppegående og så engasjert fremdeles i barns rettigheter er for meg en gåte. Jeg antar at man enten må ha en sterk kristen tro og være et menneske som får styrke i bønn - eller så har hun en personlighet som gjør henne spesielt skikket til å møte den ondskapen som er påført det kjæreste man har. Ens eget barn. Hun er en enorm ressurs uansett.
De er mange som ber om styrke til å holde ut den sorgen de føler på hver dag etter at de mistet sitt kjære barn den dagen ifjor. Jeg forstår at de av sine bistandsadvokater er blitt rådet til ikke å stille opp på medienes spørsmål om «hvordan de føler nå». Og det er klokt, men vi ser allerede at noen av de som opplevde dette marerittet allerede har uttalt seg. Og det ved å skrive ned sin historie. Og ikke minst uttalt at Anders Behring Breivik har krav på en rettferdig behandling i tråd med våre humanistiske lover og regler. Som statsadvokat Busch sa idag på radioen; det finnes ikke onde mennesker; det finnes kun onde handlinger.
Tilslutt: Paulus' brev til Efeserne kap 6.
«Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet»
Thor-Aksel Busch, vår riksadvokat velger å tenke tilgivelse. Dette er i tråd med god kristen human overbevisning. Vi er oppvokst med troen på Jesus og hans formaning om tilgivelse. Og vi kjenner mange historien om kvinnen som de selvrettferdige på den tiden ville steine. Jesus sa: «den som er uten synd, kan kaste den første stein». De vendte seg skamfulle bort. Ergo var de i besittelse av en viss selvinnsikt tross alt. Det er vi visselig i dag også; i kristne, humanistiske samfunn.
Vi roper ikke på hevn i kristne, humanistiske samfunn, vi roper på rettferdighet. Hevn og hat er onde tanker. Selv om det hevdes at strafferettslige regler er basert på hevntanken tror jeg dette burde endres til en større grad av et ønske om rettferdighet.
Alle; ikke bare foreldre og familie til de som ble myrdet på Utøya men også familier til de som ble drept i Regjeringsbygget har krav på en oppreisning. I hvilken form det oppleves som rettferdig å bure inne en gal mann som Breivik resten av livet det blir opp til enhver. Noen vil antagelig rope om dødsdom, andre vil bare forsøke å glemme. At hele folket har behov for å dømme denne mannen blir feil. Når våre kjære og nærmeste mister livet på den ene og den andre måten er det mange som alt til tross sier: vi kan allikevel ikke få ham eller henne tilbake. Enhver som er berørt må granske sitt eget hjerte.
Et menneske som jeg beundrer men som jeg ikke forstår; er moren til det barnet som ble utsatt for de grusomme gjerningene begått i Baneheia. At hun er oppegående og så engasjert fremdeles i barns rettigheter er for meg en gåte. Jeg antar at man enten må ha en sterk kristen tro og være et menneske som får styrke i bønn - eller så har hun en personlighet som gjør henne spesielt skikket til å møte den ondskapen som er påført det kjæreste man har. Ens eget barn. Hun er en enorm ressurs uansett.
De er mange som ber om styrke til å holde ut den sorgen de føler på hver dag etter at de mistet sitt kjære barn den dagen ifjor. Jeg forstår at de av sine bistandsadvokater er blitt rådet til ikke å stille opp på medienes spørsmål om «hvordan de føler nå». Og det er klokt, men vi ser allerede at noen av de som opplevde dette marerittet allerede har uttalt seg. Og det ved å skrive ned sin historie. Og ikke minst uttalt at Anders Behring Breivik har krav på en rettferdig behandling i tråd med våre humanistiske lover og regler. Som statsadvokat Busch sa idag på radioen; det finnes ikke onde mennesker; det finnes kun onde handlinger.
Tilslutt: Paulus' brev til Efeserne kap 6.
«Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet»