Dagens morsomste

SV, som forøvrig ligger under sperregrensen. Partiet som også skaper det største kaoset i Norge med guttungen Lysbakken, ønsker av alle ting å fri til sine velgere - ved å gjøre «asylbarna til valgkampsak». Han ønsker å vinne asylaktvistenes tillit. 

 

Svenske politikere, de bare eeeelsker det fargerike fellesskapet

I Sverige går man sommeren i møte med et stort problem. Det skorter på helsepersonell. Mange finnes i Norge, men selv der er det manko på sykesøstre og jordmødre. I Sverige frister man med ekstra bonus på flere ti-tusen kroner for å få sykesøstre til å trå til. De fleste har reist over kjølen og jobber for en langt høyere lønn enn de blir tilbudt i Sverige.

I Sverige har de et problem med stadig større arbeidsledighet. Noe som Norge også lider under. Som i Norge dekker de arbeidsledighetstallene til og gjør dem mer rosenrøde, bak folk som går på ledighetstrygder og avklaringspenger. For en uke siden gikk deres innvandrere som ikke har inntekt men lever av trygder som de gjør i Norge, bananas - og brant biler og skoler og annet fordi de ikke liker svensker og Sverige.

I Sverige, finnes ikke nok arbeide og dermed reiser mange, ikke bare helsepersonell over til Norge, men også unge menn og kvinner som får seg jobb i service-bransjen; restauranter, cafeer og butikker. I Oslo hører du det svenske språket så fort du setter føttene innenfor en matbutikk. Det er stor mangel på jobber, og svenske arbeidsgivere gjør som norske; de unnlater å «anstelle» folk med annen hudfarge. Sverigedemokraterna, partiet som ligner veldig på Frp får stadig større oppslutning. Og i Sverige lever ny-nazister og gamle nazister fremdeles i beste velgående. I Norge hevder man at de er utryddet. De bor i Sverige.

I Sverige har de ikke olje og man frykter at svensken om ikke lenge vil måtte suge på labben fordi trygdebusjettet ikke vil strekke til. I Danmark går man offentlig ut og skriver om «tilstander i Sverige som ingen forstår». Gettoer av utenforskap bygges opp i de større byene. Der sharia lever i beste velgående som en indikator. Svenske brannmenn tør ikke dra inn i disse gettoene uten politi på slep. Men heller ikke disse tør gjøre jobben sin. Det blir kastet sten på dem. Det er dem og de. Akkurat som i Norge.

I Sverige er unge mennesker enda reddere og mer deprimert enn i Norge fordi de føler utryggheten på kroppen. I Norge på Grorud blir barn; små barn ranet på lyse dagen, på vei hjem fra barnehage og skole. Nok en bande av ranere med utenlandsk opprinnelse er blitt et problem. De beveger seg ikke bare innenfor sitt eget «territorium». Jeg har skrevet om en annen barne-bande som fikk sine saker behandlet i Tingretten i Oslo for noen år siden. Der jeg selv ble spurt av retten om å følge med på at alt gikk rett for seg. Jeg kalte essayet «Sirkus Pakistan».

Barnevernsbarn er stadig et enda større problem og en ekstra utgiftspost. Som i Norge og i Sverige. I det hele tatt, problemene er akkurat de samme. I Norge får vi nå snart en ny regjering med et parti som lover å sette en stopper for denne perverse innvandringen. Som setter oss i gjeld til opp over ørene.

Men i Sverige – kjære leser, der drar politikerne rundt om i verden for å lete etter nye utfordringer. For å bidra til at det blir enda mer fargerikt og kaotisk i landet.

I nyhetene i dag 16.6.2013 kan vi lese at Sveriges UDI nå er på leting etter «flyktninger» fra Somalia. I Kenya som i alle land i Afrika sitter folk i flyktninge-leire. Og denne gangen er det analfabeter fra Somalia som ønskes velkommen til Sverige, det mest dysfunksjonelle landet i Norden. Det er ikke snakk om flyktninger i ordets rette forstand det vet vi. Men Sverige har som Norge inngått avtaler om å ta i mot såkalte kvoter fra disse landene. Uansett om de er flyktninger eller ei. Den årlige kvoten skal oppfylles!

Disse «flyktningene» forventes aldri å komme i jobb, per definisjon. De går rett over på trygdebudsjettet.

Diktaturet blir stadig mer belastende.