Det ligger som regel mange ofre i kjølvannet av en psykopat eller en som manipulerer. Som forskning viser så er det ofte en grensegang mellom disse to. Ingen er diagnoser i den forstand vi kjenner det.
En person med disse trekkene er så vidt jeg kan bedømme usikre mennesker som ikke ønsker å fremstå som det. Derfor må de motivere et behov for å skjule dette. Og det kan gjøres ved å utse seg ofre. Det kan være tilfeldig eller bevisst. Hvis f eks broren i et søsken-forhold finner ut at søstern kan inngå i hans prosjekt så kan flg histore illustrere dette.
Det sies at manipulatoren når situasjonen er spent nok i hans (familie) forhold så kan han gå til ytterligheter ved å skape en «kaos-situasjon» som tar vekk fokuset på det som oppleves ubehaglig. La oss si at ekteskapet er iferd med å revne i sømmene. Han innser at dette vil bli en vanskelig situasjon og bestemmer seg for endring. Han er bevisst på at noe bør gjøres og kompetent som han er og har vært i andre situasjoner i livet hittil, vet han at ofret dukker opp når det er som mest beleilig. Han tar med seg familien sin (sin kone som han nå har et anstrengt forhold til og sin unge tenåringsdatter) og besøker søstern som han normalt ikke omgås.
Samtalen mellom de to søsken endrer plutselig karakter fra å være overfladisk til å bli intim. Nå er samtaleemnet deres felles foreldre. Han vet av erfaring at han har et nyttig publikum i sin kone og sin unge datter (sistnevnte som er oppdratt til å backe ham opp når han involverer seg litt for sterkt i diskusjoner) når han ønsker uttrykke sin avstand til andre medlemmer i familien. Som han forøvrig har et anstrengt forhold til. Disse to er s k. nyttige idioter for psykopaten. For i dette tilfellet vil man konkludere at grenseovergangen fra en manipulator til en psykopat allerede er konstant. Han ser at en potensiell slitsom skillsmisse er på trappene og ønsker fokuset bort på noe annet, fordi han makter ikke tanken på det forestående.
Han må derfor finne et nytt fokus. Og til søsterns overraskelse, så legger han hele følelsesregistret for dagen overfor søstern - med sine nyttige idioter som tilhørere – og involverer alle i et komplott mot deres felles foreldre som nå fremstår så fantasifullt for søstern, at hun der og da tviler på hensikten. Det som hittil ikke en gang fra søstern er uttalt om farens voldelige oppførsel, blir plutselig til at moren er og alltid har vært «håpløs». Med andre ord oppleves dette som om de begge, bror/søster har helt ulike oppfatninger av oppveksten. Moren som er et offer fremstår for broren som patetisk; faren som er psykopat og i alle år har fremstått som dette for søstern, blir ikke nevnt av broren som et «uromoment» overhode. Overaskelsen over denne vendingen blir deretter lagt i skuffen for unike erfaringer og glemt av søstern.
Inntil søstern etter noen år selv kommer til erkjennelse om at hun blir syk av samvær med sin far, noe som får konsekvenser for hennes mor, som hun har tilgitt. For deretter å bli møtt av sin maktsyke bror som ressonerer henne huden full for ikke å ta hensyn til at foreldrene er gamle og fortjener bedre enn som så. Hans egne sjikanerende uttalelser om moren noen år tidligere, har han ikke lenger noe forhold til. Det han derimot har oppnådd er å manipulere; ikke bare kona og dattern (de nyttige idiotene) men også et forsøk på det samme med sin søster, som til hans overraskelse ikke lot seg forføre. Og nå fremstår søstern som et monster - godt regissert av broren – overfor både mor og far.
Det som er farlig med disse menneskene er at når de innser at de har møtt sin «overmann» så går de over lik for å gjenvinne sympati med dem han har manipulert i årevis; sine egne nyttige idioter samt søsterns nærmeste; hennes barn - samt hennes mor som aldri utgjorde noen fundamental trussel. Kaoset er komplett! Psykopaten er tilfreds; inntil han møter seg selv i døra - når sannheten utvilsomt kommer for en dag.
En person som ikke lar seg knekke blir en dyster tragedie. Men heller en dyster tragedie enn enn maktsyk og kynisk psykopat!
