Uttrykket Barnets beste er vi kjent med via Barneloven. Det høres jo flott ut i teorien men i praksis kan jeg aldri tenke meg at dette, som skal regulere behovet for å ivareta barnas tarv, tas på alvor av de som skal håndheve loven. Det ser bra ut på papiret men lite verdt hvis man ikke er i stand til å definere uttrykket.
I en av hovedstadavisene tas Barnevernets rolle opp, ved at flere representative parter som ofte er involvert når saker om barn og barnefordeling kommer opp for retten, får si sin mening; deriblant en bestemor som stiller spørsmål ved Barnevernets seriøsitet. Med god grunn vil jeg hevde; men ikke alltid. I Sverige nylig kunne man oppsiktsvekkende konstatere at Høyesterett hadde kommet til det resultat at besteforeldrene skulle få besøksrett. Besøksrett til sine egne barnebarn? Som om det skal være naturlig å gå rettens vei for at barn skal få sin rett. Rett til å motta kjærlighet og omsorg? Som om ikke dette skulle være en selvfølge! Hvilket det altså ikke er.
Jeg husker en middelaldrende kvinne beklage seg fordi hennes svigerdatter, som nå var skilt fra hennes sønn laget problemer, ikke bare hva gjaldt farens samværsrett som moren stadig saboterte, men også bestemorens ønske om samvær med barnebarna. Barn som nå var i skolepliktig alder og barn hun hadde hatt et godt forhold til i årene som var gått.
Dette tilfellet er ikke unikt. Mange foreldre får erfaringsmessig problemer med barnefordeling hvis de ikke takler tiden etter ett brudd. Kanskje var det ektefellen som hadde vært utro og noe som føltes så provoserende at hevnen tok over fornuften. Den utro ektefellen ble sparket ut - og barna ble som konsekvens ofre for voksnes sårede følelser. Saker som er fastlåst havner i retten der barna blir fokuset - i stedet for foreldrenes uansvarlighet. At man skal sloss om barnas gunst henger for meg ikke på greip! Stakkars barn som kommer i skvis. Og stakkars barn som utsettes for voksnes narsissisme! For det er da vitterlig det det dreier seg om.
Disse barna vil nok også med tid og stund innse hvilken urett de ble utsatt for - og moren i dette tilfellet der hun saboterte samværet med både barnas far og barnas bestemor - vil høyst sannsynlig en dag møte seg selv i døra. Barn er lett å manipulere; først av sine foreldre; senere sine lærere fra den dagen de begynner i skolen. Mye ansvar blir forøvrig fratatt foreldrene den dagen barna begynner i statlige skoler. Av den grunn opprettes nå flere og flere private skoler; et flott signal i tiden!
Er det til barnas beste å bestemme fra de er født, hvem i den nære familien som de skal få glede av? Spørsmålet burde ikke en gang stilles uten at man tar for seg foreldrenes uansvarlighet. I bestemorens tilfelle; der hun i avisen gir uttrykk for bekymring for sine barnebarn fordi svigerdatteren sliter med psykiske problemer, sender hun en såkalt «bekymringsmelding» til Barnevernet, som er rette instans i Norge, Sverige og Danmark. Dog med forskjellig syn på saker de skal avgjøre. I Sverige bestemte altså Høyesterett nylig at besteforeldrene skulle ha besøksrett – et syn som vil få konsekvenser for senere tilfeller. I Danmark er synet på besteforeldre at de «er svært viktige ressurspersoner». - Men altså ikke i Norge!
Når den nærmeste familien må gå til det skrittet å sende en «bekymringsmelding» til Barnevernet er situasjonen vel for de fleste ett langt skritt å ta. Og jeg er overbevist om at de aller fleste besteforeldre på det tidspunktet ikke gjør det av egoistiske grunner; men av grunner de som voksne ansvarsfulle foreldre og besteforeldre mener de må ta for å ivareta «barnas beste». I Skandinavia betyr en bekymringsmelding i praksis ikke noe annet enn at man sender av gårde et skriv ut i det tomme intet. Man vet ikke engang om Barnevernet tar saken seriøst eller ei. Ingenting blir dokumentert annet enn evt et brev der det blir bekreftet at meldingen er mottatt. Det man vet er at det er opp til foreldrene/moren å bestemme om hvorvidt det skal gjøres kjent at Barnevernet i det hele tatt er involvert. Hva Barnevernet evt kommer frem til, hvis det tar affære og det blir åpenlyst, får ingen vite. Dette holdes hemmelig og verken bestemor eller andre kan slå seg til ro med at saken er eller har vært under seriøs etterforskning.
Selv har jeg som de fleste andre ingen tillit til Barnevernet. Og de udugelige med den sosialistiske regjeringens velsignelse blir bare fler og fler. Barneloven er i beste fall en illusjon. I verste fall et enestående makkverk!
